Avl med kappetegning
Avl med kappetegning (Kk)
Innholdet på denne siden er i stor grad oversatt fra tekst skrevet av Birgit Lundberg, en svensk oppdretter med rundt 30 års erfaring med kappetegning.
Kappetegning er svært utfordrende å begi seg ut på, og kanskje ikke noe for en nybegynner. I tillegg kommer nemlig utfordringen med å få frem dyr med riktig tegning, som er en ren utseendemessig kvalitet. Det er vanskelig nok i seg selv å få frem gode dyr med riktig gemytt, muskelfylde, pels og rasepreg. Det kreves også bevisst avl og fullt fokus for å få frem friske, sunne og robuste dyr. Dette kommer absolutt ikke av seg selv, og er en av hovedgrunnene til å unngå «uhellsparringer» og ubevisst/useriøs avl.
I denne teksten er det spesielt fokusert på tegningen som kalles «Kappe», men mye av innholdet gjelder også for andre tegningsvarianter der «kappegenet» er innblandet. Disse er:
Tegningen Kappe er godkjent for følgende raser:
- Fransk vedder
- Engelsk vedder
- Liten tysk vedder
- Dvergvedder
- Cashmere vedder
- Løvehode
- Fuchs
- Hermelin
- Dverghare
- Rex
- Liten rex
- Mecklenburger schecke (denne er kun godkjent med kappetegning)
Noen begrep som brukes her:
Fullfarget: uten tegning forårsaket av hvitflekksgen. Kan både være viltfarget, otter eller ensfarget.
Ensfarget: hele kaninen har én og samme farge, noen med slør. Disse har som oftest genkode gg, men det gjelder også f.eks. de som er albino eller hvit blåøyd.
Kappetegning i henhold til Nordisk Standard
For å kunne bedømme kaninene rettferdig på utstilling har man blitt enige om en «idealtegning» som skal representere vårt mål for å få maks poeng. Man har skrevet følgende standardtekst i forsøk på å sikre enhetlig bedømming:
Farge
Dyrets grunnfarge er hvit med tegning i alle i Standardens godkjente farger, eller i kombinasjon med Zobel- eller Japantegning i fargen svart/gul eller blå/gul. Kroppen skal være kappetegnet. Kappen dekker største delen av ryggen og sidene. De fargede partiene dekker største delen av hodet, samt ørene i sin helhet. Enkelte hvite flekker i pannen og på nakken til og med skulderbladene er ingen feil. Enkelte fargede flekker på buken og beina er ingen feil.
Bunnfarge: På de hvite partiene skal den være hvit, på de fargede partier i overensstemmelse med respektive tegningsfarge.
Øyefarge: i henhold til respektive tegningsfarge.
Klofarge: fargeløs.
Vanlige feil som medfører poengfradrag:
Hvite flekker i de fargede partiene.
Flere fargede flekker på buken.
Fratrekk varierer avhengig av antallet flekker samt flekkenes størrelse.
Diskvalifiserende feil:
Overveiende mengde hvit farge i kappen og på hodet (mer enn 50%), samt hvite flekker på ørene.
Overveiende flekker på buken eller farget buk.
Helt farget eller overveiende farget bunnfarge på de hvite partiene.
Innholdet på denne siden er i stor grad oversatt fra tekst skrevet av Birgit Lundberg, en svensk oppdretter med rundt 30 års erfaring med kappetegning.
Kappetegning er svært utfordrende å begi seg ut på, og kanskje ikke noe for en nybegynner. I tillegg kommer nemlig utfordringen med å få frem dyr med riktig tegning, som er en ren utseendemessig kvalitet. Det er vanskelig nok i seg selv å få frem gode dyr med riktig gemytt, muskelfylde, pels og rasepreg. Det kreves også bevisst avl og fullt fokus for å få frem friske, sunne og robuste dyr. Dette kommer absolutt ikke av seg selv, og er en av hovedgrunnene til å unngå «uhellsparringer» og ubevisst/useriøs avl.
I denne teksten er det spesielt fokusert på tegningen som kalles «Kappe», men mye av innholdet gjelder også for andre tegningsvarianter der «kappegenet» er innblandet. Disse er:
- Tysk schecke
- Engelsk schecke
- Rhinsk schecke
- Trefarget
- Dalmatiner
- Gepard
- Hothot
Tegningen Kappe er godkjent for følgende raser:
- Fransk vedder
- Engelsk vedder
- Liten tysk vedder
- Dvergvedder
- Cashmere vedder
- Løvehode
- Fuchs
- Hermelin
- Dverghare
- Rex
- Liten rex
- Mecklenburger schecke (denne er kun godkjent med kappetegning)
Noen begrep som brukes her:
Fullfarget: uten tegning forårsaket av hvitflekksgen. Kan både være viltfarget, otter eller ensfarget.
Ensfarget: hele kaninen har én og samme farge, noen med slør. Disse har som oftest genkode gg, men det gjelder også f.eks. de som er albino eller hvit blåøyd.
Kappetegning i henhold til Nordisk Standard
For å kunne bedømme kaninene rettferdig på utstilling har man blitt enige om en «idealtegning» som skal representere vårt mål for å få maks poeng. Man har skrevet følgende standardtekst i forsøk på å sikre enhetlig bedømming:
Farge
Dyrets grunnfarge er hvit med tegning i alle i Standardens godkjente farger, eller i kombinasjon med Zobel- eller Japantegning i fargen svart/gul eller blå/gul. Kroppen skal være kappetegnet. Kappen dekker største delen av ryggen og sidene. De fargede partiene dekker største delen av hodet, samt ørene i sin helhet. Enkelte hvite flekker i pannen og på nakken til og med skulderbladene er ingen feil. Enkelte fargede flekker på buken og beina er ingen feil.
Bunnfarge: På de hvite partiene skal den være hvit, på de fargede partier i overensstemmelse med respektive tegningsfarge.
Øyefarge: i henhold til respektive tegningsfarge.
Klofarge: fargeløs.
Vanlige feil som medfører poengfradrag:
Hvite flekker i de fargede partiene.
Flere fargede flekker på buken.
Fratrekk varierer avhengig av antallet flekker samt flekkenes størrelse.
Diskvalifiserende feil:
Overveiende mengde hvit farge i kappen og på hodet (mer enn 50%), samt hvite flekker på ørene.
Overveiende flekker på buken eller farget buk.
Helt farget eller overveiende farget bunnfarge på de hvite partiene.
Genetikk
Kappetegningen skyldes et «hvitflekks polygen», og er gitt bokstaven K i det tyske systemet for genkoding. Polygener innebærer at det er flere gener i samspill som resulterer i en viss tegning. Kappegenet virker slik at det stopper pigmentering i hud og hårstrå på visse deler av kroppen, og det er de hvite partienes utbredning og plassering som arves. Det er lett å anta at det er fordelingen av de fargede partiene som arves, men det stemmer altså ikke.
Anlegget for kappetegning (Kk) er dominant. Det synes dermed alltid om det finnes, så anlegget for kappe kan normalt ikke ligge skjult! Unntaket for dette er dersom dyret er albino eller hvit blåøyd. Begge disse genene fjerner all farge, og kan dermed skjule kappetegning siden hele dyret blir hvitt. Det er kun kappetegnede kaniner som kan få avkom med kappe. Utfordringen er å få kappetegning så nært idealet i henhold til Standarden.
Det er kanskje lett å anta at et dyr uten kappetegning (altså fullfarget) kan få avkom med kappetegning, dersom det finnes et kappetegnet dyr i stamtavlen. Det er ikke mulig fordi kappegenet er dominant. Dersom det fødes unger med hvite flekker fra to fullfargede dyr, så er det helt andre hvitflekksgener som vises. Da kan det være genet for hvit blåøyd eller hollendertegning. Hollender tegning er ressesivt (vikende), og kan dermed ligge skjult (usynlig) i flere generasjoner før det viser seg. Avkom må således få dette anlegget fra begge foreldrene før hollendertegningen kommer frem. Tilsvarende gjelder for hvit blåøydgenet x, men der vil dyr med ett gen (altså Xx) få hvite partier, samt helt eller delvis blå øyne.
Eksempler på genkoder med kappe:
AA BB CC DD GG Kk er en viltgrå kappetegnet.
AA BB CC dd gg Kk er en blå kappetegnet
Genet som gir kappetegning er altså et dominant gen og skrives med stor bokstav K. Det betyr at liten k gir en fullfarget kanin uten kappetegning (i dobbel oppsetting kk). Man pleier kun å inkludere genkoden til kappetegnede (Kk), og dropper den for fullfargede (kk).
Parring med kappetegnet og fullfarget/ensfarget
Siden kappegenet K er dominant (styrende) behøver kun den ene forelderen være kappetegnet for at avkom kan bli det.
Vil man hos avkommene oppnå en «førsteklasses» tegning, skal som regel kun den ene forelderen være kappetegnet. Det er slik at kappetegningen består av polygener (K1, K2, K3 osv. hvilket forklarer den store variasjonen i tegningen hos avkommene), så dersom de arves fra både mor og far resulterer det som regel i alt for mye hvitt på ungene.
Som eksempel parres en vanlig viltgrå med en viltgrå kappetegnet:
AA BB CC DD GG kk
+ AA BB CC DD GG Kk
For denne parringen mellom en kappetegnet (Kk) mor og en fullfarget far (kk) blir sannsynlighet for avkommene:
50 % kappetegnet + 50 % fullfarget
Selv om disse ungene har en kappetegnet forelder, kan de fullfargede ikke bære kappegenet skjult. Ungene arver enten K eller k fra den kappetegnede forelderen. De som arver K blir kappetegnet Kkog de som arver k blir fullfarget kk.
Det er altså teoretisk like stor sannsynlighet for å få kappetegnet som ensfarget avkom. De vil enten være det ene eller det andre. Det er som nevnt ikke mulig å få avkom som bærer kappegenet skjult (med ett par unntak som nevnt tidligere). Det kan like gjerne komme bare kappetegnede eller bare fullfargede, selv om sannsynlighetsberegningen tilsier 50/50 sjanse. Hva som kommer er altså ganske tilfeldig, og har ikke noe å gjøre med foreldrenes «kvalitet» eller egenskaper. Det som derimot vil ha noe å si er om man bruker en fullfarget fra kappetegnet linje. Selv om de fullfargede (kk) avkommene ikke arver selve kappetegningen, så arves de modifiserende egenskapene om hvor de hvite partiene havner når de igjen parres mot en kappetegnet.
Parring med kappetegnet og kappetegnet
Ved parring mellom to kappetegnede foreldre kan noen av ungene (25% sannsynlighet)bli det vi kaller for «hvitschecke» eller «dobbeltbroket», med genkode KK. Det skjer dersom avkommet arver kappetegningsgenet K fra begge foreldrene. Et slikt avkom vil ofte kjennetegnes ved at det har alt for mye hvitt på kroppen, men de kan også ha ganske mye fargede partier. Man kan altså ikke stole på at tegningen avslører hvitschecke! Mange kan være nesten helt hvite, med små fargede partier. Gjerne litt på ryggen, nesen og noen få flekker på sidene. Disse er naturligvis ikke godkjent som kappetegnede. I tillegg vet man også at kappegenet K i dobbel oppsetting KKsom regel er skadelig/dødelig. Det er mer enn pelsfargen som påvirkes i fosterutviklingen. De får også generelt dårligere immunforsvar og helse, som gjør at de er mer mottakelige for infeksjoner og stress. Mange når ikke voksen alder (første leveår) fordi de er ekstremt utsatt for å få Megacolon.
50 % kappetegnet + 50 % fullfarget
Selv om disse ungene har en kappetegnet forelder, kan de fullfargede ikke bære kappegenet skjult. Ungene arver enten K eller k fra den kappetegnede forelderen. De som arver K blir kappetegnet Kkog de som arver k blir fullfarget kk.
Det er altså teoretisk like stor sannsynlighet for å få kappetegnet som ensfarget avkom. De vil enten være det ene eller det andre. Det er som nevnt ikke mulig å få avkom som bærer kappegenet skjult (med ett par unntak som nevnt tidligere). Det kan like gjerne komme bare kappetegnede eller bare fullfargede, selv om sannsynlighetsberegningen tilsier 50/50 sjanse. Hva som kommer er altså ganske tilfeldig, og har ikke noe å gjøre med foreldrenes «kvalitet» eller egenskaper. Det som derimot vil ha noe å si er om man bruker en fullfarget fra kappetegnet linje. Selv om de fullfargede (kk) avkommene ikke arver selve kappetegningen, så arves de modifiserende egenskapene om hvor de hvite partiene havner når de igjen parres mot en kappetegnet.
Parring med kappetegnet og kappetegnet
Ved parring mellom to kappetegnede foreldre kan noen av ungene (25% sannsynlighet)bli det vi kaller for «hvitschecke» eller «dobbeltbroket», med genkode KK. Det skjer dersom avkommet arver kappetegningsgenet K fra begge foreldrene. Et slikt avkom vil ofte kjennetegnes ved at det har alt for mye hvitt på kroppen, men de kan også ha ganske mye fargede partier. Man kan altså ikke stole på at tegningen avslører hvitschecke! Mange kan være nesten helt hvite, med små fargede partier. Gjerne litt på ryggen, nesen og noen få flekker på sidene. Disse er naturligvis ikke godkjent som kappetegnede. I tillegg vet man også at kappegenet K i dobbel oppsetting KKsom regel er skadelig/dødelig. Det er mer enn pelsfargen som påvirkes i fosterutviklingen. De får også generelt dårligere immunforsvar og helse, som gjør at de er mer mottakelige for infeksjoner og stress. Mange når ikke voksen alder (første leveår) fordi de er ekstremt utsatt for å få Megacolon.
Sannsynlighet for avkommene ved parring mellom to kappetegnede foreldre:
50 % kappetegnet + 25 % hvitschecke + 25 % fullfarget
Fra eksempelet med viltfargede blir dermed genkodene:
AA BB CC DD GG Kk- kappetegnet
AA BB CC DD GG KK- hvitschecke
AA BB CC DD GG kk- fullfarget
Det er altså fremdeles 50 % sannsynlighet for kappetegnede. Sannsynlighet for ensfarget avkom er halvert til 25 %, men nå er det også 25 % som risikerer å bli såkalte "hvitschecker".
Det er kanskje lett å anta at sannsynligheten for å få kappetegnede (Kk) øker dersom man benytter to kappetegnede foreldre, men slik er det altså ikke.
De korrekt kappetegnede med genkode Kkarver kappetegningen kun fra én av foreldrene. Når man har brukt en kombinasjon av to kappetegnede dyr, så vet man med andre ord ikke fra hvilken av foreldrene anlegget er arvet fra. Da blir det håpløst for oppdretteren å holde styr på statistikken, og kvalitetskontroll i genmassen for sin besetning.
Det er ikke bare uetisk å bevisst avle med dyr som kan gi hvitschecker, men det strider dessuten med «Lov om dyrevelferd» å avle på dyr som kan gi misdannelser eller andre lidelser hos avkom. Å kvitte seg med «problemet» ved å selge slike dyr til andre er direkte forkastelig. Dessverre er det mange som ikke kjenner til problemet, og som derfor uvitende avler frem slike individer.
Mange tror (også blant oppdrettere) at man kan identifisere hvitschecker kun ved å se på mengde hvitt i tegningen, men det er feil. Man kan ikke alltid kan se om man har en «ekte hvitschecke», eller bare en dårlig kappetegning. Det har forekommet at dyr med dobbel kappegen KK ser ut som dyr med enkelt kappegen Kk. Man kan heller ikke sammenligne de forskjellige variantene av kappetegning når det kommer til å «identifisere» hvitschecker bare ved å se på forholdet mellom hvite og fargede partier. Derfor er det så viktig å spre denne kunnskapen.
Eneste måten å være HELT sikret mot å få hvitschecke er om én av foreldrene er fullfarget. Selv da kan det komme individer som har veldig mye hvitt, men da VET man 100% sikkert at de ikke er hvitschecke.
Eneste måten å finne ut om du har anskaffet deg en hvitschecke er å testparre. Da må du parre mot fullfargede dyr. Dersom det kun kommer unger med kappetegning, så kan du være rimelig sikker på at du har en hvitschecke. Testparring bør da gjentas, og skjer det samme igjen så kan du være enda sikrere. Har du gjennom slik testparring fått frem 10-15 avkom der samtlige er kappetegnet, så kan du være relativt trygg i å konkludere at forelderen er hvitschecke.
Parring mellom hvitshecke og fullfarget
Det er ikke 100% dødelighet for hvitschecker, og en del klarer seg lenge nok til å bli kjønnsmodne. Som nevnt over er risikoen uakseptabel, men hadde man parret en hvitschecke og en fullfarget kanin, så ville alle avkommene fått «korrekt» genkombinasjon Kk, og dermed kappetegnet.
Fra eksempelet med viltfargede foreldre blir dermed genkoden følgende for alle ungene:
AA BB CC DD GG Kk- kappetegnet
Rent statistisk er dette den raskeste veien til å få frem mange kappetegnede avkom, og kanskje en fristelse for enkelte til å se bort fra «etikken».
Oppsummering, tips og teorier med hensyn til avl med kappetegnede
AA BB CC DD GG Kk- kappetegnet
Rent statistisk er dette den raskeste veien til å få frem mange kappetegnede avkom, og kanskje en fristelse for enkelte til å se bort fra «etikken».
Oppsummering, tips og teorier med hensyn til avl med kappetegnede
- Det er en relativt anerkjent teori blant erfarne oppdrettere at fullfargede avkom fra dyr som er kappetegnet blir «skjulte bærere» av de polygener som gir en god kappetegning. Ensfargede dyr som ikke stammer fra kappetegnede linjer gir ikke samme resultat. Bruk derfor fullfargede fra en erfaren oppdretter av kappetegnede dyr.
- Vær nøye med «bokføringen». Hold kontroll på hvor mange avkom i hvert kull som har «riktig» kappetegning. Dette er viktig for å prøve å få frem de dyrene som har de beste kvaliteter mhp tegning. De beste avlsdyr produserer en høyere andel avkom med riktig tegning, og dette er meget nyttig informasjon for oppdretteren.
- Ikke bruk to kappetegnede i avl. Både pga risiko for hvitschecke, men også fordi det da er umulig å vite fra hvilken forelder avkommene arver sitt tegningsanlegg (K) fra. Sett at man får frem et meget bra eksemplar, så er det nyttig å vite nettopp fra hvilken forelder selve kappegenet K kommer fra. Dette for å kunne føre ordentlig statistikk for best mulig kontroll på arvematerialet i besetningen. Dette gjelder spesielt dersom det er to kappetegnede dyr fra forskjellige linjer. Det kan spare oppdretteren for mye tid og arbeid, og man får raskere de ønskede resultat. Det kan ta mange generasjoner å f.eks avle bort hvite partier på ørene.
- Ikke bland forskjellige typer tegninger som er basert på kappegenet K. Selv om det er samme genet som gir forskjellige tegninger, så er det også andre polygener som samhandler og modifiserer med hvordan selve kappegenet kommer til uttrykk. Å blande et kappetegnet dyr med et schecketegnet vil ikke gi spesielt godt resultat, på tross av at begge tegningene er et resultat av K.
- Går du med tanker om å begynne oppdrett på kappetegnede dyr, så prøv å begynne fra start med riktig gode dyr fra en seriøs oppdretter. Ta da gjerne kontakt med ditt lokale avlslag eller besøk en kaninutstilling. Det er ofte dyr til salgs. Det sparer deg for veldig mye tid, penger og burplass.
- Unngå dyr med hvitt på ørene. I gammel standard var det tillatt med hvitt på ørene, men nå er det diskvalifiserende feil. Derfor kan dette henge igjen i noen linjer. Dette kan være vanskelig og tidkrevende å avle bort. Det virker å være sterkt arvelig og er muligens et resultat av egne polygener som samhandler med kappegenet. Det finnes nemlig også hvitørede tegninger. Tenk deg godt om før du bruker slike dyr i avl, og hold orden på bokføringen.
- Vær obs på dyr som gir avkom med hvite/fargeløse klør. På et korrekt kappetegnet dyr er alltid labbene (og dermed også klørne) hvite, så det er på de fullfargede avkommene denne «feilen» avsløres. Anlegg for hvite klør skyldes ikke kappegenet, men er sannsynligvis et eget anlegg, dog uutforsket og uten egen bokstavkode. Det lønner seg ikke i lengden å bruke dyr med uønskede gener, så dette bør man være oppmerksom på i valg av avlsdyr.
- Vær oppmerksom på dyr som gir avkom med flekker på buken. Dette henger direkte sammen med polygenene som bestemmer hvordan kappegenet K kommer til uttrykk. Jo større mantel med få hvite flekker på skuldrene, jo flere flekker kommer gjerne på buken. Flekkene synes veldig tydelig på ensfargede kappetegnet. Viltfargede er allerede hvite på buken, så på disse må man se det på bukens bunnfarge.
- Sist, men kanskje det viktigste; Ikke glem rasepreget og andre kvaliteter som gemytt og helse. Det er vanskelig nok i seg selv å få til god kappetegning, men man må ikke miste fokus på pelskvalitet, rasepreg, helse og gemytt. Robuste dyr kommer ikke av seg selv.
Kort beskrivelse av andre varianter av kappetegning.
Full beskrivelse finner du i Nordisk Kaninstandard.
Tysk schecke
Hodets tegning består av "sommerfuglen" (på nesen), "øyenringer", "kinnflekker" og ørefargen. Kroppens tegning består av "ålestreken" og "sideflekkene". Øyenringene skal være jevne og uavbrutte, og kinnflekkene skal være adskilt fra disse. Ålestreken skal gå uavbrutt med samme bredde fra skulderbladene til haleroten. 3-7 sideflekker skal være symmetrisk plassert på begge sider, og klart avskilt fra hverandre.
Godkjente i fargene:
svart, blå, brun, madagaskar og isabella.
Genkoder:
AA BB CC DD gg Kk - Svart
AA BB CC dd gg Kk - Blå
AA BB cc DD gg Kk - Brun
AA bb CC DD gg Kk - Madagaskar
AA bb CC dd gg Kk - Isabella
Raser godkjent med denne tegningen:
Tysk kjempeschecke
Full beskrivelse finner du i Nordisk Kaninstandard.
Tysk schecke
Hodets tegning består av "sommerfuglen" (på nesen), "øyenringer", "kinnflekker" og ørefargen. Kroppens tegning består av "ålestreken" og "sideflekkene". Øyenringene skal være jevne og uavbrutte, og kinnflekkene skal være adskilt fra disse. Ålestreken skal gå uavbrutt med samme bredde fra skulderbladene til haleroten. 3-7 sideflekker skal være symmetrisk plassert på begge sider, og klart avskilt fra hverandre.
Godkjente i fargene:
svart, blå, brun, madagaskar og isabella.
Genkoder:
AA BB CC DD gg Kk - Svart
AA BB CC dd gg Kk - Blå
AA BB cc DD gg Kk - Brun
AA bb CC DD gg Kk - Madagaskar
AA bb CC dd gg Kk - Isabella
Raser godkjent med denne tegningen:
Tysk kjempeschecke
Engelsk schecke
Hodets tegningen består av "sommefuglen", "øyenringer", "kinnflekker" og ørefargen. Kroppens tegning består av "ålestreken", "sideflekkene" og "kjedeflekkene". Ålestreken skal være maks 2 cm bred og gå jevn fra skulderbladene ned til haleroten, eller regelmessig tagget (fiskebensmønster). Sideflekkene er ideelt mange små flekker som er symmetrisk fordelt på begge sider av bakkroppen. Kjedeflekkene består av små flekker som starter ved nakken og går nedover mot sideflekkene i en bue.
Godkjente i fargene:
svart, blå, brun, madagaskar og isabella.
Genkoder:
Samme som for tysk schecke.
Raser godkjent med denne tegningen:
Engelsk Schecke
Hermelin
Hodets tegningen består av "sommefuglen", "øyenringer", "kinnflekker" og ørefargen. Kroppens tegning består av "ålestreken", "sideflekkene" og "kjedeflekkene". Ålestreken skal være maks 2 cm bred og gå jevn fra skulderbladene ned til haleroten, eller regelmessig tagget (fiskebensmønster). Sideflekkene er ideelt mange små flekker som er symmetrisk fordelt på begge sider av bakkroppen. Kjedeflekkene består av små flekker som starter ved nakken og går nedover mot sideflekkene i en bue.
Godkjente i fargene:
svart, blå, brun, madagaskar og isabella.
Genkoder:
Samme som for tysk schecke.
Raser godkjent med denne tegningen:
Engelsk Schecke
Hermelin
Rhinsk schecke
Tegningens ideal er lik Tysk schecketegning, men denne har i tillegg japanertegning. Tegningens farge skal derfor bestå av to farger som er likt fordelt, og idealet er at ingen av fargene dominerer over den andre.
Godkjent i fargene:
svart/gul og blå/gul.
Genkoder:
AA bjbj CC DD gg Kk - Svart/gul
AA bjbj CC dd gg Kk - Blå/gul
Raser godkjent med denne tegningen:
Rhinsk schecke
Dvergschecke
Tegningens ideal er lik Tysk schecketegning, men denne har i tillegg japanertegning. Tegningens farge skal derfor bestå av to farger som er likt fordelt, og idealet er at ingen av fargene dominerer over den andre.
Godkjent i fargene:
svart/gul og blå/gul.
Genkoder:
AA bjbj CC DD gg Kk - Svart/gul
AA bjbj CC dd gg Kk - Blå/gul
Raser godkjent med denne tegningen:
Rhinsk schecke
Dvergschecke
Dalmatiner
Tegningens ideal er jevnstore og runde flekker som er jevnt fordelt over hele kroppen. Flekkene bør være 1,5-2,5 cm i diameter og så skarpt avgrenset og adskilt som mulig. Hvite felt på ørene, i sommerfuglen og øyenringen ønskes.
Godkjent i fargene:
svart, blå, brun, castor (viltgrå) og viltgul.
Genkoder:
AA BB CC DD gg Kk - Svart
AA BB CC dd gg Kk - Blå
AA BB cc DD gg Kk - Brun
AA BB CC DD GG Kk y - Castor
AA bb CC DD GG Kk - Viltgul
Raser godkjent med denne tegningen:
Rex
Trefarget
Tegningens ideal er lik Dalmatiner, men i tillegg har den japanertegning. Grunnfargen er hvit og kroppen er bestrødd av svarte og rødgule flekker som er jevnt fordelt, godt adskilte og så rene i fargen som mulig. Idealet er lik fordeling av den hvite grunnfargen, svart og rødgult.
Godkjent i fargen svart/gul.
Raser godkjent med denne tegningen:
Rex
Tegningens ideal er lik Dalmatiner, men i tillegg har den japanertegning. Grunnfargen er hvit og kroppen er bestrødd av svarte og rødgule flekker som er jevnt fordelt, godt adskilte og så rene i fargen som mulig. Idealet er lik fordeling av den hvite grunnfargen, svart og rødgult.
Godkjent i fargen svart/gul.
Raser godkjent med denne tegningen:
Rex
Gepard
Grunnfargen er viltgul, men mørkere enn normalhårede på grunn av sin korte pels. Idealet er en jevn fordeling av like store og klart adskilte svarte flekker over hele kroppen samt på hodet og ørene. Flekkene er små og runde. Buken er kremfarget med flekker i fargene svart og orange. Tegningen dekker hele kroppen og største delen av hodet samt begge ørene i hele sin lengde. Enkelte hvite flekker på hodet er ingen feil, men bør unngås.
Les gjerne NKF sin fullstendige beskrivelse av tegningen her:
http://www.kanin-nkf.net/wp-content/uploads/2013/09/Gepard_REX_endelig_godkjent_2014_med_endring_fra_01.10.2015.pdf
Raser godkjent med denne tegningen:
Kun godkjent for rasen Rex (ikke Liten rex).
Grunnfargen er viltgul, men mørkere enn normalhårede på grunn av sin korte pels. Idealet er en jevn fordeling av like store og klart adskilte svarte flekker over hele kroppen samt på hodet og ørene. Flekkene er små og runde. Buken er kremfarget med flekker i fargene svart og orange. Tegningen dekker hele kroppen og største delen av hodet samt begge ørene i hele sin lengde. Enkelte hvite flekker på hodet er ingen feil, men bør unngås.
Les gjerne NKF sin fullstendige beskrivelse av tegningen her:
http://www.kanin-nkf.net/wp-content/uploads/2013/09/Gepard_REX_endelig_godkjent_2014_med_endring_fra_01.10.2015.pdf
Raser godkjent med denne tegningen:
Kun godkjent for rasen Rex (ikke Liten rex).
Hothot
En annen tegning som også har Kk + s1 s2 s3 som styrer hollendertegning er hotot, som kun er godkjent i svart. Kaninen er helt hvit med kun en svart ring rundt sine brune øyne. Denne må ikke forveksles med hvitschecke som har KK og ingen s1 s2 s3.
Genkoder:
AA BB CC DD gg Kk s1s2s3 - Svart
Raser godkjent med denne tegningen:
Hothot
Hermelin
Dvergvedder
En annen tegning som også har Kk + s1 s2 s3 som styrer hollendertegning er hotot, som kun er godkjent i svart. Kaninen er helt hvit med kun en svart ring rundt sine brune øyne. Denne må ikke forveksles med hvitschecke som har KK og ingen s1 s2 s3.
Genkoder:
AA BB CC DD gg Kk s1s2s3 - Svart
Raser godkjent med denne tegningen:
Hothot
Hermelin
Dvergvedder
Kilder:
http://kaninnett.diskusjonsforum.no/kaninnett-about662.html
http://www.kaninhem.se/Avla-med-mantelteckning.htm
http://kaninmagazinet.se/2014/january/vitscheck-klassiskt-utseende.html
http://kaninmagazinet.se/2012/march/vitscheck.html
http://vgr1.com/mc/example/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3988019/
http://www.thenaturetrail.com/rabbit-genetics/broken-pattern-en-charlie-solid/
http://kaninnett.diskusjonsforum.no/kaninnett-about662.html
http://www.kaninhem.se/Avla-med-mantelteckning.htm
http://kaninmagazinet.se/2014/january/vitscheck-klassiskt-utseende.html
http://kaninmagazinet.se/2012/march/vitscheck.html
http://vgr1.com/mc/example/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3988019/
http://www.thenaturetrail.com/rabbit-genetics/broken-pattern-en-charlie-solid/