Mattilsynets "Veileder om hold av kanin"
På denne siden skal jeg prøve å gi en kort oppsummering av de viktigste punktene i den nyeste revisjonen av Mattilsynet sin "Veileder om hold av kanin". Denne ble utgitt i desember 2019, og erstatter den forrige utgaven. Jeg vil forsøke å belyse hvilke krav, råd og anbefalinger Mattilsynet gir i denne.
Denne veilederen er først og fremst laget som informasjonskilde for de med kjælekaniner, og for de som på oppdrag fra Mattilsynet går på befaring/tilsyn. Mattilsynet anser veilederen som gjeldende for alle som har kanin, uavhengig av hva slags type kaninhold man har. Oppdrettere kommer gjerne mer naturlig inn under «Forskrift om velferd for produksjonsdyr». Ifølge Mattilsynet kommer eventuelt denne forskriften i tillegg for de som har kanin som produksjonsdyr. Veilederne er derimot ikke rettslig bindende slik det er med forskrifter, men skal fungere som et hjelpemiddel til tolkning av ulike bestemmelser i dyrehelseforskriften. Veilederne må derfor leses sammen med de relevante bestemmelsene i regelverket. Regelverket som hovedsakelig ligger til grunn er "Lov om dyrevelferd". Enhver dyreeier er selv ansvarlig for å ha kjennskap til, og til å følge gjeldende lover og forskrifter. Jeg vil anbefale alle i tillegg å lese Norges Kaninavlsforbunds "Veiledning for hold av kanin som husdyr" for å få et litt videre helhetsperspektiv. Til forskjell fra Mattilsynet sin veileder, så er kaninavlsforbundet sin veileder skrevet av oppdrettere med lang og bred personlig erfaring med kaniner og kaninavl.
Jeg vil understreke at innholdet fra Mattilsynets veileder er forsøkt fremstilt så objektivt og ordrett som mulig. Alt innholdet er ikke nødvendigvis av min personlige mening. Denne veilederen har beklageligvis enkelte svakheter, da den er skrevet til å gjelde for ALLE kaniner, enten de er unge/gamle, sterke/svake, syke/friske, kjæledyr/produksjonsdyr, osv. Mer utfyllende info og mine egne kommentarer er vist med rød tekst. Det gjelder spesielt angående kaniner og kulde (med krav til oppvarming), samt generell og ukritisk oppfordring til kastrering for at kjælekaniner skal kunne fungere sammen i par/gruppe.
Den forrige utgaven (samt Veterinærinstituttets rapport om "Velferd for kanin") var laget i tett samarbeid med (og faktisk delvis direkte skrevet av) en privatperson som (for å sette det litt på spissen) er "personlig veganer som bor innenfor Ring 3 i hovedstaden". Vedkommende er sterk forkjemper for blant annet kastrering av kaniner, og motstander av kaninavl. Veilederen har tatt utgangspunkt i denne rapporten, og bærer derfor preg av å ta avstand fra kaninen som husdyr/produksjonsdyr for kjøtt, osv. Jeg mener Mattilsynet med dette mister mye av min tillit, og jeg må dessverre innrømme at jeg har betenkeligheter rundt egeninteressen til Mattilsynets involverte av denne veilederen. Mattilsynet sitt ansvar og deres samfunnsrolle har vært under hard kritikk også etter KPMG sin uavhengige granskningsrapport. Mattilsynets motto er "Fra jord og fjord til bord", noe som synes å være glemt, da denne veilederen også ifølge Mattilsynet skal være gjeldene for kaniner i oppdrett og som produksjonsdyr. Enhver ansatt i Mattilsynet, og evt mennesker som skal føre tilsyn for å sikre en «allmen» oppfatning i dyrehold, bør etter min mening ha kjøtt på menyen, samt personlig erfaring med arten de skal jobbe mot. Etter min mening burde ideelle organisasjoner, dyrevernsaktivister og enkeltpersoner med "Veganske" motiver/livsstil (eksempelvis Noah, Dyrevernalliansen og Norges kaninforening) holdes langt borte fra Mattilsynets arbeid og utvikling av veiledere for produksjonsdyr (les: "Bukken og havresekken). Beklageligvis virker det som om disse istedenfor har vesentlig innflytelse innad i Mattilsynet.
En kanin som produksjonsdyr som eksempelvis av en eller annen grunn ikke takler kulde/klimaet den holdes i, eller blir sykt, vil normalt sett hos en seriøs oppdretter havne i fryseren som kortreist og klimavennlig kjøtt. Den vil kun trenge oppvarming når den skal tilberedes.
Jeg håper vi i fremtiden får en egen forskrift for kaniner i likhet med våre naboland (Sverige og Danmark), som ikke er utformet i tråd med enkelte organsisasjoner eller ufaglærte privatpersoners synspunkter og politiske agendaer. Eventuelt at det kommer en ny revisjon der den ikke gjelder for de med oppdrett/produksjonsdyr (siden man tross alt har en egen forskrift for disse), eller at det kommer en egen veileder som gjelder for kanin som produksjonsdyr. Ifølge Mattilsynets arbeidsgiver (Landbruks- og matdepartementet), er kaninen først og fremst å regne som produksjonsdyr, til forskjell fra f.eks hund og katt. Jeg tenker derfor at vi mennesker selv bør tilpasse oss kaninens egenart og naturlige atferd når vi tross alt velger å ha dem som kjæledyr, og ikke at kaninene skal tilpasses menneskers behov for selskap av dyr.
Når dette er sagt vil jeg gjerne avslutte med å si at det aller meste av innholdet i veilederen er meget bra, og bør i stor grad følges av de som har et fåtall kjælekaniner som skal leve et langt og lykkelig liv hos en familie, inntil de dør av alderdom. Jeg vil også gjerne poengtere at jeg på ingen måte er motstander av veganere, men kun av at andre menneskers livsstil/kosthold skal ha en sterk innflytelse på Mattilsynets oppgave med å sørge for god dyrevelferd, og tolkning av lovverket for hold av dyr.
Ord og uttrykk i Mattilsynet sin veileder som det er greit å forstå betydningen av:
Produksjonsdyr
Kaniner som avles eller holdes for produksjon av mat, ull, hud eller pels, eller for andre produksjonsformål. Gjelder også kaniner for avl av konkurranse-, kultur- eller sportsdyr.
Må/Skal
Forhold som Mattilsynet tolker/definerer som minstekrav å oppfylle i henhold til Norske lover og forskrifter.
Bør
Forhold som Mattilsynet mener bør være til stede, men som ikke ut fra lovverket er ansett/tolket som et minstekrav. Det ses altså ikke på som et krav som kan utledes av loven til å gjelde i alle situasjoner. Hensikten er her å veilede kanineiere til å følge Mattilsynets råd mot et mer optimalt kaninhold. Mattilsynet kan i konkrete tilfeller (etter tilsyn) pålegge kanineier å følge disse.
Anbefales:
En anbefaling fra Mattilsynet som er tolket å være ut over minimumskrav i dyrevelferdsloven. Mattilsynet sine inspektører har ved tilsyn ikke lov til å pålegge at anbefalinger er oppfylt. De kan kun pålegge å følge minimumskrav.
Denne veilederen er først og fremst laget som informasjonskilde for de med kjælekaniner, og for de som på oppdrag fra Mattilsynet går på befaring/tilsyn. Mattilsynet anser veilederen som gjeldende for alle som har kanin, uavhengig av hva slags type kaninhold man har. Oppdrettere kommer gjerne mer naturlig inn under «Forskrift om velferd for produksjonsdyr». Ifølge Mattilsynet kommer eventuelt denne forskriften i tillegg for de som har kanin som produksjonsdyr. Veilederne er derimot ikke rettslig bindende slik det er med forskrifter, men skal fungere som et hjelpemiddel til tolkning av ulike bestemmelser i dyrehelseforskriften. Veilederne må derfor leses sammen med de relevante bestemmelsene i regelverket. Regelverket som hovedsakelig ligger til grunn er "Lov om dyrevelferd". Enhver dyreeier er selv ansvarlig for å ha kjennskap til, og til å følge gjeldende lover og forskrifter. Jeg vil anbefale alle i tillegg å lese Norges Kaninavlsforbunds "Veiledning for hold av kanin som husdyr" for å få et litt videre helhetsperspektiv. Til forskjell fra Mattilsynet sin veileder, så er kaninavlsforbundet sin veileder skrevet av oppdrettere med lang og bred personlig erfaring med kaniner og kaninavl.
Jeg vil understreke at innholdet fra Mattilsynets veileder er forsøkt fremstilt så objektivt og ordrett som mulig. Alt innholdet er ikke nødvendigvis av min personlige mening. Denne veilederen har beklageligvis enkelte svakheter, da den er skrevet til å gjelde for ALLE kaniner, enten de er unge/gamle, sterke/svake, syke/friske, kjæledyr/produksjonsdyr, osv. Mer utfyllende info og mine egne kommentarer er vist med rød tekst. Det gjelder spesielt angående kaniner og kulde (med krav til oppvarming), samt generell og ukritisk oppfordring til kastrering for at kjælekaniner skal kunne fungere sammen i par/gruppe.
Den forrige utgaven (samt Veterinærinstituttets rapport om "Velferd for kanin") var laget i tett samarbeid med (og faktisk delvis direkte skrevet av) en privatperson som (for å sette det litt på spissen) er "personlig veganer som bor innenfor Ring 3 i hovedstaden". Vedkommende er sterk forkjemper for blant annet kastrering av kaniner, og motstander av kaninavl. Veilederen har tatt utgangspunkt i denne rapporten, og bærer derfor preg av å ta avstand fra kaninen som husdyr/produksjonsdyr for kjøtt, osv. Jeg mener Mattilsynet med dette mister mye av min tillit, og jeg må dessverre innrømme at jeg har betenkeligheter rundt egeninteressen til Mattilsynets involverte av denne veilederen. Mattilsynet sitt ansvar og deres samfunnsrolle har vært under hard kritikk også etter KPMG sin uavhengige granskningsrapport. Mattilsynets motto er "Fra jord og fjord til bord", noe som synes å være glemt, da denne veilederen også ifølge Mattilsynet skal være gjeldene for kaniner i oppdrett og som produksjonsdyr. Enhver ansatt i Mattilsynet, og evt mennesker som skal føre tilsyn for å sikre en «allmen» oppfatning i dyrehold, bør etter min mening ha kjøtt på menyen, samt personlig erfaring med arten de skal jobbe mot. Etter min mening burde ideelle organisasjoner, dyrevernsaktivister og enkeltpersoner med "Veganske" motiver/livsstil (eksempelvis Noah, Dyrevernalliansen og Norges kaninforening) holdes langt borte fra Mattilsynets arbeid og utvikling av veiledere for produksjonsdyr (les: "Bukken og havresekken). Beklageligvis virker det som om disse istedenfor har vesentlig innflytelse innad i Mattilsynet.
En kanin som produksjonsdyr som eksempelvis av en eller annen grunn ikke takler kulde/klimaet den holdes i, eller blir sykt, vil normalt sett hos en seriøs oppdretter havne i fryseren som kortreist og klimavennlig kjøtt. Den vil kun trenge oppvarming når den skal tilberedes.
Jeg håper vi i fremtiden får en egen forskrift for kaniner i likhet med våre naboland (Sverige og Danmark), som ikke er utformet i tråd med enkelte organsisasjoner eller ufaglærte privatpersoners synspunkter og politiske agendaer. Eventuelt at det kommer en ny revisjon der den ikke gjelder for de med oppdrett/produksjonsdyr (siden man tross alt har en egen forskrift for disse), eller at det kommer en egen veileder som gjelder for kanin som produksjonsdyr. Ifølge Mattilsynets arbeidsgiver (Landbruks- og matdepartementet), er kaninen først og fremst å regne som produksjonsdyr, til forskjell fra f.eks hund og katt. Jeg tenker derfor at vi mennesker selv bør tilpasse oss kaninens egenart og naturlige atferd når vi tross alt velger å ha dem som kjæledyr, og ikke at kaninene skal tilpasses menneskers behov for selskap av dyr.
Når dette er sagt vil jeg gjerne avslutte med å si at det aller meste av innholdet i veilederen er meget bra, og bør i stor grad følges av de som har et fåtall kjælekaniner som skal leve et langt og lykkelig liv hos en familie, inntil de dør av alderdom. Jeg vil også gjerne poengtere at jeg på ingen måte er motstander av veganere, men kun av at andre menneskers livsstil/kosthold skal ha en sterk innflytelse på Mattilsynets oppgave med å sørge for god dyrevelferd, og tolkning av lovverket for hold av dyr.
Ord og uttrykk i Mattilsynet sin veileder som det er greit å forstå betydningen av:
Produksjonsdyr
Kaniner som avles eller holdes for produksjon av mat, ull, hud eller pels, eller for andre produksjonsformål. Gjelder også kaniner for avl av konkurranse-, kultur- eller sportsdyr.
Må/Skal
Forhold som Mattilsynet tolker/definerer som minstekrav å oppfylle i henhold til Norske lover og forskrifter.
Bør
Forhold som Mattilsynet mener bør være til stede, men som ikke ut fra lovverket er ansett/tolket som et minstekrav. Det ses altså ikke på som et krav som kan utledes av loven til å gjelde i alle situasjoner. Hensikten er her å veilede kanineiere til å følge Mattilsynets råd mot et mer optimalt kaninhold. Mattilsynet kan i konkrete tilfeller (etter tilsyn) pålegge kanineier å følge disse.
Anbefales:
En anbefaling fra Mattilsynet som er tolket å være ut over minimumskrav i dyrevelferdsloven. Mattilsynet sine inspektører har ved tilsyn ikke lov til å pålegge at anbefalinger er oppfylt. De kan kun pålegge å følge minimumskrav.
Oppsummering av de viktigste punktene i hver kategori
1. Forhold som må/skal være oppfylt. Dette er altså krav fra Mattilsynet.
- Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
- Dyreholder skal kunne nok om dyrearten til å gi riktig daglig tilsyn og stell, og kunne se, forstå og handle ut fra dyras behov. Hvis du skal selge eller gi bort en kanin, eller la andre passe på den, må du vurdere om den som overtar kaninen har nødvendig kompetanse og evne til å ivareta dyret på en god måte.
- Dyreholder som er ansvarlig skal være fylt 16 år.
- Strøet må byttes ofte, spesielt der kaninen gjør fra seg.
- Kaninen er byttedyr og må skjermes for unødig stress som skyldes rovdyr, inkludert hunder og katter.
- Det er viktig med gjemmested(er) og en forhøyet plattform å hoppe opp på som utkikkssted.
Kommentar: Dette er et av Mattilsynets krav, selv om det ikke er brukt "må/skal" i teksten.
- Oppholdsareal/bur må være bredt nok til at kaninen kan ligge utstrakt, uten å komme borti vegger eller inventar og uten å måtte ligge i urin og avføring.
- Oppholdsareal/bur må være høyt nok til at kaninen kan sitte oppreist på bakbeina tuen at ørene treffer taket.
- Oppholdsareal/bur må være langt nok til at kaninen kan hoppe minst tre gode hopp etter hverandre. En middels stor kanin (mellom 2-4 kg) trenger om lag 1,5 meter.
- Dersom målene er mindre enn beskrevet i punktene over, så må kaninen få utfolde seg på større plass i deler av døgnet.
- Dersom det brukes nettinggulv, må kaninen ha fast gulv på deler av oppholdsstedet.
- De fleste kaniner utendørs må ha tilgang til et isolert og oppvarmet hus om vinteren. Kaninene skal ha tilgang til frostfri og lun liggeplass.
Kommentar: Oppvarming er ikke nødvendigvis et krav for ALLE kaniner iflg forfatter av veilederen, som bekrefter at den er skrevet for å gi rom for skjønnsvurdering. Det vil eksempelvis kunne avvikes for kaniner med ekstra god pels, som i tillegg bor i milde klimasoner (ref avklaringer under). Hvis du er i tvil, samt kaniner som er gamle, syke/svake, kastrerte, osv vil jeg anbefale å følge dette rådet. En kjælekanin (uavhengig av opphav og forutsetninger) vil ila livet kunne oppleve alle, så for disse vil jeg uansett anbefale å tilfredsstille krav i veileder, men pass på å bygge slik at det ikke blir kondens, høy luftfuktighet og temperaturdifferanse på mer enn 20 grader. Isolerte hus er lurt uansett (mot sterk solvarme på sommeren, og for å dempe kondens på veggene når det er kaldt), men elektrisk oppvarming mener jeg bør unngås hvis ikke kaninen har et behov som tilsier at det er nødvendig. Det kan nemlig i enkelte tilfeller gjøre mer skade enn nytte. Norge er for øvrig eneste land i verden der myndigheter oppgir krav/anbefaling om temperatur på vinterstid.
- Om sommeren må utendørs kaniner ha tilgang til et svalt sted med skygge.
- Kaniner skal løftes og holdes med støtte under kroppen, ikke etter ørene nakkeskinnet eller beina.
- Aktiviteter som eksempelvis trening, utstilling, konkurranse, transport, osv må foregå på dyrets premisser. Uten tvang og uten å utsette kaninen for frykt, skade, utmattelse eller andre unødige påkjenninger.
- Det er forbudt å slippe tamkaniner løs i naturen.
2. Forhold som bør følges for å sikre god dyrevelferd
- Kaniner har svært god hørsel og bør ikke utsettes for støy.
- Kaniner bør få løpe fritt på et trygt sted i minst 4 timer daglig.
- Levemiljøet til kaninen bør inneholde såkalte miljøberikelser, altså ting kaninen liker å gjøre eller bruke. Eksempelvis kan det være muligheter for graving, gnaging, osv.
- Når flere kaniner bor sammen, bør de kunne finne hvert sitt sted for å gjemme seg og hvile.
- Kaniner bør holdes på fast gulv med tørt og mykt underlag.
- Huset til utendørs kaniner bør være hevet over bakken og være isolert, spesielt i gulvet.
- Kaniner i utendørs bolig bør også ha en løpegård utenfor huset, som er sikret mot hunder, katter og andre rovdyr, og mot rømming.
- Kaniner har grunnleggende sosiale behov og bør derfor holdes i par eller grupper. I så tilfelle er det vanligvis nødvendig å kastrere kaninene. Man bør unngå å skille kaniner som har et stabilt forhold.
Kommentar: Jeg mener det ikke er et grunnleggende behov alle kaniner har, og dette sier jeg fordi selv forskere/fagpersoner er delt i sin mening, samt at det er situasjonsbetinget. Noen kaniner ønsker å være alene, og vil uansett tiltak/forutsetninger gå til angrep og potensielt skade/drepe artsfeller. Jeg mener at å kastrere dyr for å endre deres naturlige atferd/egenart er uetisk og motstridende til kaninens rettigheter iflg Dyrevelferdsloven. Hvor grunnleggende kan et hvilket som helst behov være dersom man må foreta operative inngrep og fjerne kroppsdeler for at dyrene skal fungere sammen? Er dette ihht dyrenes behov for å utøve naturlig adferd? Les gjerne mer om Dyrevelferdsloven selv, og gjør deg opp din egen mening.
- Enslige kaniner som holdes som kjæledyr, bør bo innendørs med god plass og mye sosial kontakt med mennesker.
Kommentar: Å råde folk til å ha enslige kaniner innendørs mener jeg er helt feil. Kaniner trenger naturlig sollys for å opprettholde god helse/beinbygning. Innendørs klima kan aldri bli like bra som frisk luft og ufiltrert sollys, samt at mennesker og kaniner har forskjellig behov til temperatur. For at det skal fungere med kanin inne i egen bolig, så er det i mange tilfeller nødvendig med kastrering for å hindre uønsket adferd som markering, brunst/parringslek, osv. Altså kastrere dyrene for å tilfredsstille eierens behov, uten hensyn til kaninens egenart og naturlige adferd (noe jeg mener er imot dyrenes rettigheter ihht Dyrevelferdsloven).
- Rovdyr som hund, katt og ilder kan være skremmende for kaniner, og bør ikke bo sammen.
- Kaniner som holdes for avl må holdes adskilt i større grad enn kastrerte dyr. Da bør det legges til rette for at kaninene kan se og lukte hverandre.
- Daglig tilgang til høy er nødvendig. I tillegg bør kaninen daglig få litt pellets beregnet på kanin, og friske bladgrønnsaker.
Kommentar: Det er ikke nødvendig at pellets/kraftfor er spesielt utviklet for kaniner, men den må passe for kaniner (ref avklaringer under).
- Inngrep hvis tennene til kaninen er feilstilte eller blir for lange er ikke noe dyreholder bør gjøre selv.
- Den som skaffer seg kanin bør velge et sunt dyr, uten utseende/egenskaper som påvirker dyrevelferden negativt.
- Avvenning av kaninunger og adskillelse fra mor bør ikke skje før tidligst ved 8 uker.
3. Forhold som anbefales, men som ikke ses på som krav for å oppfylle dyrevelferdsloven
- Det anbefales at 1 eller 2 kaniner har et oppholdsareal på minst 3 x 2 meter. Gjerne større ved flere enn 2 kaniner.
- Det anbefales at kaniner som holdes utendørs om vinteren har tilgang til et sted med 5-7 varmegrader.
- Det anbefales å ikke ha kaniner og marsvin sammen.
1. Forhold som må/skal være oppfylt. Dette er altså krav fra Mattilsynet.
- Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
- Dyreholder skal kunne nok om dyrearten til å gi riktig daglig tilsyn og stell, og kunne se, forstå og handle ut fra dyras behov. Hvis du skal selge eller gi bort en kanin, eller la andre passe på den, må du vurdere om den som overtar kaninen har nødvendig kompetanse og evne til å ivareta dyret på en god måte.
- Dyreholder som er ansvarlig skal være fylt 16 år.
- Strøet må byttes ofte, spesielt der kaninen gjør fra seg.
- Kaninen er byttedyr og må skjermes for unødig stress som skyldes rovdyr, inkludert hunder og katter.
- Det er viktig med gjemmested(er) og en forhøyet plattform å hoppe opp på som utkikkssted.
Kommentar: Dette er et av Mattilsynets krav, selv om det ikke er brukt "må/skal" i teksten.
- Oppholdsareal/bur må være bredt nok til at kaninen kan ligge utstrakt, uten å komme borti vegger eller inventar og uten å måtte ligge i urin og avføring.
- Oppholdsareal/bur må være høyt nok til at kaninen kan sitte oppreist på bakbeina tuen at ørene treffer taket.
- Oppholdsareal/bur må være langt nok til at kaninen kan hoppe minst tre gode hopp etter hverandre. En middels stor kanin (mellom 2-4 kg) trenger om lag 1,5 meter.
- Dersom målene er mindre enn beskrevet i punktene over, så må kaninen få utfolde seg på større plass i deler av døgnet.
- Dersom det brukes nettinggulv, må kaninen ha fast gulv på deler av oppholdsstedet.
- De fleste kaniner utendørs må ha tilgang til et isolert og oppvarmet hus om vinteren. Kaninene skal ha tilgang til frostfri og lun liggeplass.
Kommentar: Oppvarming er ikke nødvendigvis et krav for ALLE kaniner iflg forfatter av veilederen, som bekrefter at den er skrevet for å gi rom for skjønnsvurdering. Det vil eksempelvis kunne avvikes for kaniner med ekstra god pels, som i tillegg bor i milde klimasoner (ref avklaringer under). Hvis du er i tvil, samt kaniner som er gamle, syke/svake, kastrerte, osv vil jeg anbefale å følge dette rådet. En kjælekanin (uavhengig av opphav og forutsetninger) vil ila livet kunne oppleve alle, så for disse vil jeg uansett anbefale å tilfredsstille krav i veileder, men pass på å bygge slik at det ikke blir kondens, høy luftfuktighet og temperaturdifferanse på mer enn 20 grader. Isolerte hus er lurt uansett (mot sterk solvarme på sommeren, og for å dempe kondens på veggene når det er kaldt), men elektrisk oppvarming mener jeg bør unngås hvis ikke kaninen har et behov som tilsier at det er nødvendig. Det kan nemlig i enkelte tilfeller gjøre mer skade enn nytte. Norge er for øvrig eneste land i verden der myndigheter oppgir krav/anbefaling om temperatur på vinterstid.
- Om sommeren må utendørs kaniner ha tilgang til et svalt sted med skygge.
- Kaniner skal løftes og holdes med støtte under kroppen, ikke etter ørene nakkeskinnet eller beina.
- Aktiviteter som eksempelvis trening, utstilling, konkurranse, transport, osv må foregå på dyrets premisser. Uten tvang og uten å utsette kaninen for frykt, skade, utmattelse eller andre unødige påkjenninger.
- Det er forbudt å slippe tamkaniner løs i naturen.
2. Forhold som bør følges for å sikre god dyrevelferd
- Kaniner har svært god hørsel og bør ikke utsettes for støy.
- Kaniner bør få løpe fritt på et trygt sted i minst 4 timer daglig.
- Levemiljøet til kaninen bør inneholde såkalte miljøberikelser, altså ting kaninen liker å gjøre eller bruke. Eksempelvis kan det være muligheter for graving, gnaging, osv.
- Når flere kaniner bor sammen, bør de kunne finne hvert sitt sted for å gjemme seg og hvile.
- Kaniner bør holdes på fast gulv med tørt og mykt underlag.
- Huset til utendørs kaniner bør være hevet over bakken og være isolert, spesielt i gulvet.
- Kaniner i utendørs bolig bør også ha en løpegård utenfor huset, som er sikret mot hunder, katter og andre rovdyr, og mot rømming.
- Kaniner har grunnleggende sosiale behov og bør derfor holdes i par eller grupper. I så tilfelle er det vanligvis nødvendig å kastrere kaninene. Man bør unngå å skille kaniner som har et stabilt forhold.
Kommentar: Jeg mener det ikke er et grunnleggende behov alle kaniner har, og dette sier jeg fordi selv forskere/fagpersoner er delt i sin mening, samt at det er situasjonsbetinget. Noen kaniner ønsker å være alene, og vil uansett tiltak/forutsetninger gå til angrep og potensielt skade/drepe artsfeller. Jeg mener at å kastrere dyr for å endre deres naturlige atferd/egenart er uetisk og motstridende til kaninens rettigheter iflg Dyrevelferdsloven. Hvor grunnleggende kan et hvilket som helst behov være dersom man må foreta operative inngrep og fjerne kroppsdeler for at dyrene skal fungere sammen? Er dette ihht dyrenes behov for å utøve naturlig adferd? Les gjerne mer om Dyrevelferdsloven selv, og gjør deg opp din egen mening.
- Enslige kaniner som holdes som kjæledyr, bør bo innendørs med god plass og mye sosial kontakt med mennesker.
Kommentar: Å råde folk til å ha enslige kaniner innendørs mener jeg er helt feil. Kaniner trenger naturlig sollys for å opprettholde god helse/beinbygning. Innendørs klima kan aldri bli like bra som frisk luft og ufiltrert sollys, samt at mennesker og kaniner har forskjellig behov til temperatur. For at det skal fungere med kanin inne i egen bolig, så er det i mange tilfeller nødvendig med kastrering for å hindre uønsket adferd som markering, brunst/parringslek, osv. Altså kastrere dyrene for å tilfredsstille eierens behov, uten hensyn til kaninens egenart og naturlige adferd (noe jeg mener er imot dyrenes rettigheter ihht Dyrevelferdsloven).
- Rovdyr som hund, katt og ilder kan være skremmende for kaniner, og bør ikke bo sammen.
- Kaniner som holdes for avl må holdes adskilt i større grad enn kastrerte dyr. Da bør det legges til rette for at kaninene kan se og lukte hverandre.
- Daglig tilgang til høy er nødvendig. I tillegg bør kaninen daglig få litt pellets beregnet på kanin, og friske bladgrønnsaker.
Kommentar: Det er ikke nødvendig at pellets/kraftfor er spesielt utviklet for kaniner, men den må passe for kaniner (ref avklaringer under).
- Inngrep hvis tennene til kaninen er feilstilte eller blir for lange er ikke noe dyreholder bør gjøre selv.
- Den som skaffer seg kanin bør velge et sunt dyr, uten utseende/egenskaper som påvirker dyrevelferden negativt.
- Avvenning av kaninunger og adskillelse fra mor bør ikke skje før tidligst ved 8 uker.
3. Forhold som anbefales, men som ikke ses på som krav for å oppfylle dyrevelferdsloven
- Det anbefales at 1 eller 2 kaniner har et oppholdsareal på minst 3 x 2 meter. Gjerne større ved flere enn 2 kaniner.
- Det anbefales at kaniner som holdes utendørs om vinteren har tilgang til et sted med 5-7 varmegrader.
- Det anbefales å ikke ha kaniner og marsvin sammen.
Spørsmål til forfatter av ny veileder
Da den nye versjonen av "Veiledning for kaninhold" ble gitt ut i desember 2019, så var det mange som hadde en del spørsmål rundt tolkningen. Jeg sendte inn noen av de spørsmålene jeg hadde til forfatteren hos Mattilsynet, og under ser dere svarene jeg fikk.
Kilder
Norges Kaninavlsforbunds "Veiledning for hold av kanin som husdyr".
Mattilsynet sin nye "Veileder om hold av kanin"
Mattilsynet sin gamle "Veileder om hold av kanin"
KPMG sin uavhengige «Granskningsrapport av Mattilsynet»