Kaniner og kulde
kaniner_om_vinteren.pdf |
Påstand:
Kaniner fryser om vinteren, og må derfor ha isolert bur og elektrisk oppvarming.
Dette er i de fleste tilfeller feil, men det finnes unntak.
Denne påstanden begrunnes ofte med at kaniner har det optimalt et sted mellom ca 15-21°C, altså en grei norsk sommer. Mange tror dette har noe å gjøre med at alle dagens tamkaniner stammer fra villkaniner i Spania, som klimatisk defineres som subtropisk. Det er ikke bakgrunnen for dette temperaturområdet, og det kommer vi tilbake til . For å si det slik; jeg trives også best med sommertemperatur, men jeg har det på ingen måte vondt på vinteren av den grunn. Jeg bare kler meg i tykkere klær. Det gjør kaniner også. Vinterpelsens struktur og tetthet øker, og det gjør dermed også kaninens evne til å isolere seg mot kulde og varmetap.
Våre kaniner er domestisert gjennom flere århundrer, og er derfor tilpasset våre klimatiske forhold. Noen ganger ser man påstander om at dette ikke er lang nok tid for å utvikle god nok pels hos en domestisert art. I løpet av denne tiden er det avlet frem kaniner som er alt fra under 1 kg til over 7 kg, mens villkaniner blir gjerne 1,5-2,5 kg. Da kan man jo spørre seg hvorfor flere århundrer skulle være for liten tid til å avle frem bedre kuldetoleranse og varmere pels?
Den europeiske villkaninens opprinnelse er fra subtropisk klima, og dermed brukes ofte dette feilaktig som hovedargument for at kaniner ikke trives i kulde. Sannheten er at nøkkelen til deres opprinnelige utvikling og suksess er heller knyttet til fuktigheten og nedbørsmengde i subtropisk klima. I tillegg kommer mattilgang på vinterstid og dreneringsevnen i jordsmonnet. Kaniner etablerer seg og graver huler på steder der vann og fuktighet ikke hoper seg opp, så helst i sandholdig jord og i en skråning/forhøyning i terrenget. Er klimaet tørt så er de mindre avhengig av terrenget, og kan spre seg med mindre hensyn til terrengforhold (som eksempelsvis man kan se i Australia). I relativt nedbørsfattig klima er også smittetrykket vesentlig redusert, spesielt for parasitter som koksidier. Her i Norge er derimot jordsmonnet relativt fuktig, og vil derfor ha større evne til å holde liv i parasittene. Kulde er positivt med hensyn til parasitter og skadedyr, så der teller vårt klima i kaninens favør. Den andre viktige faktoren til kaninens opprinnelige utvikling og suksess, er at den (til forskjell fra de fleste andre arter av kanin) gravde seg huler der de kunne søke tilflukt fra høy temperatur.
Optimal temperatur for kaniner
En del forskningsstudier indikerer at optimal temperatur er et sted mellom 15-21°C, men dette er ikke noe som helst å gjøre med at deres fjerne forfedre var villkaniner i Spania. Forskningen sier heller ingenting om kaniner mistrives i lavere temperaturer. Snarere tvert imot. Det synes å være enighet i litteratur at kaniner trives i langt lavere temperaturer enn dette. Derimot kan de få problemer med høye temperaturer [28]. Temperaturer over ca 25°C kan gjøre hanner sterile og over 30°C kan være dødelig, nettopp på grunn av kaninens særegne evne til å unngå varmetap. Eller sagt på en annen måte; deres dårlige evne til å kvitte seg med overskuddsvarme. Derfor er kaniner avhengig av en skyggefull plass eller en hule i bakken, for å slippe unna sommervarme.
Det meste av forskning på kanin er utført med tanke på dyr til kjøttproduksjon i andre og varmere deler av verden, som i Egypt eller Australia. Dette er også tilfellet for forskning om optimal temperatur, men forskningen er basert på at slik produksjon skal være så høy, og samtidig så kostnadsbesparende som mulig. Kaninfôr koster penger, og kaniner trenger mer mat for termoregulering når det er kaldt [17][ 20]. For kaninfarmer med hundrevis av dyr er det mye å spare på valg av temperatur. På slike kaninfarmer med intensiv produksjon holdes som regel kaninene i bittesmå bur innendørs i store lokaler, der alle flater i buret er av gitter/netting. Det er klart at da blir temperaturregulering i bygget mye viktigere enn om kaninen kan bevege seg eller krype godt inni en hule fylt med halm.
En kanin som fryser vil gå ned i vekt, fordi det tærer på reservene å holde varmen. De fleste utstillinger holdes faktisk på vinterstid, fordi det er da kaninene er i best kondisjon. Hvis din utekanin om vinteren holder seg godt i vekt så er det indikasjon på at den har et godt tilpasset kosthold, og har kuldetoleranse som samsvarer med klimaet den holdes i. Samtidig er det et faktum at man over tid, dvs mange generasjoner, ser en generell tilpassing og endring hos kaninene selv og deres pelsstruktur. Dette styrkes ytterligere ved selektiv avl, der man bruker de dyrene som klarer seg best. For oss i kalde nord betyr det at vi får kaniner med tykkere og bedre pels for å håndtere kulden, men som fortere blir overopphetet i varmen. For de som har kaniner i varmere deler av verden skjer det motsatte, der man får kaniner som tåler høyere temperaturer men som ikke har samme kuldetoleranse. Som nevnt foregår det meste av forskningen av temperatur i varme deler av verden.
Temperaturområdet rundt 18-21°C er i vitenskapen betegnet som den «termonøytrale» sonen for kaniner [47], hvor det er mulig å opprettholde kroppstemperaturen uten muskelarbeid [21][29]. Til sammenligning er den termonøytrale sonen på 22°C for den Europeiske haren [42], som altså er ganske tilsvarende. Denne har utbredelse i både varme og kalde deler av verden (i likhet med forvillede tamkaniner). En annen sammenligning er at for norsk reinsdyr er den termonøytrale sonen om sommeren ca mellom 0 til 25°C i sommerpels, mens den er mellom -30 til 0°C i vinterpels [56]. For oss mennesker er det «termonøytralt» når omgivelsene sørger for at temperaturen på hudoverflaten er 33°C [43]. Med andre ord er behovene ganske forskjellige for kaniner, enn det er for mennesker. Den termonøytrale sonen vil variere mellom dyrearter, og fra individer av samme art, da hovedsakelig av faktorene er kjønn, pelskvalitet, luftfuktighet, størrelse og kroppsfasong. Den termonøytrale sonen er dermed temperaturområdet der en hunn med unger generelt har optimale forutsetninger for å fostre opp unger, med minst mulig tæring på energireservene, og dermed minst mulig behov for mat. For hannkaniner ligger den optimale trivselstemperaturen noe lavere, rundt 12-16°C ifølge forskning av Verga et al (2007) [17].
Dette med termonøytral sone er noe de fleste bønder med husdyr og produksjonsdyr er klar over, og forholder seg til [22][23][24][44]. Jeg tviler derimot på at mange av dem med kanin som selskapsdyr eller familiemedlem verken vet bakgrunnen for akkurat dette temperaturområdet, eller egentlig er så opptatt av kostnader i kostholdet. Slik jeg tolker dette så er temperatur på 15-21°C mest optimalt for økonomien, samt den mest optimale trivselstemperatur for dyr i sommerpels. Derimot er det ikke optimalt for kaninen som bor utendørs om vinteren, med fullgod vinterpels. Mange erfarer gjerne at deres kaniner er livligere om vinteren enn om sommeren. Det er også min erfaring, og det er i henhold til kaninens fysiologi.
En del forskningsstudier indikerer at optimal temperatur er et sted mellom 15-21°C, men dette er ikke noe som helst å gjøre med at deres fjerne forfedre var villkaniner i Spania. Forskningen sier heller ingenting om kaniner mistrives i lavere temperaturer. Snarere tvert imot. Det synes å være enighet i litteratur at kaniner trives i langt lavere temperaturer enn dette. Derimot kan de få problemer med høye temperaturer [28]. Temperaturer over ca 25°C kan gjøre hanner sterile og over 30°C kan være dødelig, nettopp på grunn av kaninens særegne evne til å unngå varmetap. Eller sagt på en annen måte; deres dårlige evne til å kvitte seg med overskuddsvarme. Derfor er kaniner avhengig av en skyggefull plass eller en hule i bakken, for å slippe unna sommervarme.
Det meste av forskning på kanin er utført med tanke på dyr til kjøttproduksjon i andre og varmere deler av verden, som i Egypt eller Australia. Dette er også tilfellet for forskning om optimal temperatur, men forskningen er basert på at slik produksjon skal være så høy, og samtidig så kostnadsbesparende som mulig. Kaninfôr koster penger, og kaniner trenger mer mat for termoregulering når det er kaldt [17][ 20]. For kaninfarmer med hundrevis av dyr er det mye å spare på valg av temperatur. På slike kaninfarmer med intensiv produksjon holdes som regel kaninene i bittesmå bur innendørs i store lokaler, der alle flater i buret er av gitter/netting. Det er klart at da blir temperaturregulering i bygget mye viktigere enn om kaninen kan bevege seg eller krype godt inni en hule fylt med halm.
En kanin som fryser vil gå ned i vekt, fordi det tærer på reservene å holde varmen. De fleste utstillinger holdes faktisk på vinterstid, fordi det er da kaninene er i best kondisjon. Hvis din utekanin om vinteren holder seg godt i vekt så er det indikasjon på at den har et godt tilpasset kosthold, og har kuldetoleranse som samsvarer med klimaet den holdes i. Samtidig er det et faktum at man over tid, dvs mange generasjoner, ser en generell tilpassing og endring hos kaninene selv og deres pelsstruktur. Dette styrkes ytterligere ved selektiv avl, der man bruker de dyrene som klarer seg best. For oss i kalde nord betyr det at vi får kaniner med tykkere og bedre pels for å håndtere kulden, men som fortere blir overopphetet i varmen. For de som har kaniner i varmere deler av verden skjer det motsatte, der man får kaniner som tåler høyere temperaturer men som ikke har samme kuldetoleranse. Som nevnt foregår det meste av forskningen av temperatur i varme deler av verden.
Temperaturområdet rundt 18-21°C er i vitenskapen betegnet som den «termonøytrale» sonen for kaniner [47], hvor det er mulig å opprettholde kroppstemperaturen uten muskelarbeid [21][29]. Til sammenligning er den termonøytrale sonen på 22°C for den Europeiske haren [42], som altså er ganske tilsvarende. Denne har utbredelse i både varme og kalde deler av verden (i likhet med forvillede tamkaniner). En annen sammenligning er at for norsk reinsdyr er den termonøytrale sonen om sommeren ca mellom 0 til 25°C i sommerpels, mens den er mellom -30 til 0°C i vinterpels [56]. For oss mennesker er det «termonøytralt» når omgivelsene sørger for at temperaturen på hudoverflaten er 33°C [43]. Med andre ord er behovene ganske forskjellige for kaniner, enn det er for mennesker. Den termonøytrale sonen vil variere mellom dyrearter, og fra individer av samme art, da hovedsakelig av faktorene er kjønn, pelskvalitet, luftfuktighet, størrelse og kroppsfasong. Den termonøytrale sonen er dermed temperaturområdet der en hunn med unger generelt har optimale forutsetninger for å fostre opp unger, med minst mulig tæring på energireservene, og dermed minst mulig behov for mat. For hannkaniner ligger den optimale trivselstemperaturen noe lavere, rundt 12-16°C ifølge forskning av Verga et al (2007) [17].
Dette med termonøytral sone er noe de fleste bønder med husdyr og produksjonsdyr er klar over, og forholder seg til [22][23][24][44]. Jeg tviler derimot på at mange av dem med kanin som selskapsdyr eller familiemedlem verken vet bakgrunnen for akkurat dette temperaturområdet, eller egentlig er så opptatt av kostnader i kostholdet. Slik jeg tolker dette så er temperatur på 15-21°C mest optimalt for økonomien, samt den mest optimale trivselstemperatur for dyr i sommerpels. Derimot er det ikke optimalt for kaninen som bor utendørs om vinteren, med fullgod vinterpels. Mange erfarer gjerne at deres kaniner er livligere om vinteren enn om sommeren. Det er også min erfaring, og det er i henhold til kaninens fysiologi.
Kan man måle dyreveferd med et termometer?
På nettet, i litteratur og til og med i Mattilsynet sin veileder, kan man kun se anbefalinger angående den temperaturen vi måler med et termometer. I den virkelige verden sier målt temperatur egentlig lite i seg selv om hvilken effekt og påvirkning den har på mennesker og dyr. Den målte temperaturen alene gir i beste fall en indikasjon på hvordan dyrene har det. Det som faktisk betyr noe er den opplevde temperaturen, som i tillegg er avhengig av faktorer som relativ luftfuktighet og luftens bevegelse/vindavkjøling.
Sammen med målt temperatur og relativ luftfuktighet, så kan man finne frem til det som kalles varmeindeksen, som også kalles «følt temperatur». Det er dette som forteller oss hvilken påvirkning den målte temperaturen egentlig har på vårt behov for termoregulering. Det er spesielt ved høye temperaturer at luftfuktigheten gir utslag på varmeindeksen. I kalde forhold har vindavkjølingseffekten mest å si. Derfor må kaniner ha tilgang til ly for vinden.
På nettet, i litteratur og til og med i Mattilsynet sin veileder, kan man kun se anbefalinger angående den temperaturen vi måler med et termometer. I den virkelige verden sier målt temperatur egentlig lite i seg selv om hvilken effekt og påvirkning den har på mennesker og dyr. Den målte temperaturen alene gir i beste fall en indikasjon på hvordan dyrene har det. Det som faktisk betyr noe er den opplevde temperaturen, som i tillegg er avhengig av faktorer som relativ luftfuktighet og luftens bevegelse/vindavkjøling.
Sammen med målt temperatur og relativ luftfuktighet, så kan man finne frem til det som kalles varmeindeksen, som også kalles «følt temperatur». Det er dette som forteller oss hvilken påvirkning den målte temperaturen egentlig har på vårt behov for termoregulering. Det er spesielt ved høye temperaturer at luftfuktigheten gir utslag på varmeindeksen. I kalde forhold har vindavkjølingseffekten mest å si. Derfor må kaniner ha tilgang til ly for vinden.
Hva sier regelverket?
Her i Norge er det Mattilsynet som er tilsynsmyndighet for at dyrevelferd overholdes, og som utvikler veiledere til hvordan man skal tolke lover og forskrifter. Mattilsynet er avhengig av å søke råd hos andre med spesialisering innen dyr og dyrehold, og én av dem er Veterinærinstituttet. På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet laget en rapport angående dyrevelferd for kaniner [25]. Dessverre er denne mer eller mindre fullt og helt utarbeidet med referanser til litteratur som utelukkende basert på kaniner som kjæledyr og familiemedlem, i likhet med hund og katt, og da fortrinnsvis kastrert. Jeg mener det i beste fall er betenkelig hvorfor ikke Veterinærinstituttet har lest seg bedre opp i opphavskilder, og henvist til selve forskningen som er gjort, og på hvilket grunnlag og underliggende forutsetninger denne forskningen er basert på. Denne type litteratur og tilhørende interesseorganisasjoner som Norges Kaninforening (NB! Må ikke forveksles med Norges Kaninavlsforbund) har et grunnleggende prinsipp om at man skal ta vare på alle kaniner som allerede er kommet til verden, uavhengig av helsetilstand og helseproblemer, samt hindre avl av flere kaniner. Det gjøres mye godt arbeid for å heve den generelle velferden for kaniner, men stopp av all avl er selvfølgelig ikke bærekraftig for kaninen som art, og det er kun gjennom bevisst fokus på helse og selektiv avl at man også i fremtiden har robuste og friske kaniner. Det er forskjell på kjæledyr og produksjonsdyr, og dermed også forskjell i hva som er best for et enkeltindivid og hva som er best for fremtidige generasjoner av arten. For en oppdretter så ligger verdien og hovedfokuset på besetningen som helhet, men for de med kjæledyr så er det gjerne enkeltindividet som har fokus. Uansett type kaninhold så er dyrevelferd like viktig, og dyrene skal ha det bra så lenge de lever. Dette jobber alle for, selv om det kan være uenighet og uklarhet rundt hva som er best og hvorfor. Utvikling av rapporter og veiledere for dyrevelferd bør i det minste ta hensyn til artens naturlige forutsetninger, men da selvfølgelig basert på artens totale utbredelse, og ikke kun med utgangspunkt i de som lever i Spania eller andre varme land.
Her i Norge er det Mattilsynet som er tilsynsmyndighet for at dyrevelferd overholdes, og som utvikler veiledere til hvordan man skal tolke lover og forskrifter. Mattilsynet er avhengig av å søke råd hos andre med spesialisering innen dyr og dyrehold, og én av dem er Veterinærinstituttet. På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet laget en rapport angående dyrevelferd for kaniner [25]. Dessverre er denne mer eller mindre fullt og helt utarbeidet med referanser til litteratur som utelukkende basert på kaniner som kjæledyr og familiemedlem, i likhet med hund og katt, og da fortrinnsvis kastrert. Jeg mener det i beste fall er betenkelig hvorfor ikke Veterinærinstituttet har lest seg bedre opp i opphavskilder, og henvist til selve forskningen som er gjort, og på hvilket grunnlag og underliggende forutsetninger denne forskningen er basert på. Denne type litteratur og tilhørende interesseorganisasjoner som Norges Kaninforening (NB! Må ikke forveksles med Norges Kaninavlsforbund) har et grunnleggende prinsipp om at man skal ta vare på alle kaniner som allerede er kommet til verden, uavhengig av helsetilstand og helseproblemer, samt hindre avl av flere kaniner. Det gjøres mye godt arbeid for å heve den generelle velferden for kaniner, men stopp av all avl er selvfølgelig ikke bærekraftig for kaninen som art, og det er kun gjennom bevisst fokus på helse og selektiv avl at man også i fremtiden har robuste og friske kaniner. Det er forskjell på kjæledyr og produksjonsdyr, og dermed også forskjell i hva som er best for et enkeltindivid og hva som er best for fremtidige generasjoner av arten. For en oppdretter så ligger verdien og hovedfokuset på besetningen som helhet, men for de med kjæledyr så er det gjerne enkeltindividet som har fokus. Uansett type kaninhold så er dyrevelferd like viktig, og dyrene skal ha det bra så lenge de lever. Dette jobber alle for, selv om det kan være uenighet og uklarhet rundt hva som er best og hvorfor. Utvikling av rapporter og veiledere for dyrevelferd bør i det minste ta hensyn til artens naturlige forutsetninger, men da selvfølgelig basert på artens totale utbredelse, og ikke kun med utgangspunkt i de som lever i Spania eller andre varme land.
Selv de mest ivrige forkjempere og organisasjoner av å skåne alle kaniner mot kuldegrader poengterer at dersom man har oppvarming i bolig hos dyr som bor utendørs hele året, så bør ikke denne kunne gi mer enn 5-7°C [32][33][36]. Dette fordi temperaturforskjellen inne og ute kan bli for stor, og dermed gi dårligere velferd. Dette er informasjon man også kan finne i Veterinærinstituttets rapport angående dyrevelferd for kaniner [25], samt da følgelig også i «Veileder for hold av kanin» - Utgitt av Mattilsynet desember 2019 [38]. Norge er med dette eneste land i hele verden som nå har innført temperaturanbefaling og krav fra offentlig instans.
Men hvor har de fått denne temperaturgrensen på 5-7°C fra? Fra hvilken vitenskapelig kilde? Svaret er at rapporten refererer kun til en bok for de med kanin som selskapsdyr [31][36]. Merk at i denne boken er dette kun en personlig anbefaling fra forfatterne, i områder der det kan bli veldig kaldt, uten noen som helst vitenskapelig kildehenvisning. Med andre ord så er disse 5-7°C slik jeg ser det utelukkende basert på den personlige meningen til de som skrev boka. Muligens det var ment å gjelde spesifikt for kastrerte dyr, siden de også anbefaler rutinemessig kastrering av alle kaniner? Kastrering reduserer jo metabolismen. Man kan gjerne spørre seg hvorfor en institusjon som Veterinærinstituttet bruker dette som kilde i en utredningsrapport om velferd for alle kaniner? En rapport som vektlegges sterkt av Mattilsynet når de utarbeider tilsynsveileder? For meg er dette helt ubegripelig.
Mattilsynet utgav en ny veileder for kaninhold i desember 2019 [38]. Denne sier at kaniner som bor ute må ha tilgang til isolert og oppvarmet hus om vinteren. De har beholdt anbefalingen om at det bør være 5-7°C hvis det er minusgrader ute, men dette er ikke et krav. Som tommelfingerregel anbefales ofte en maksimal temperaturdifferanse på 20°C for kaniner. Les gjerne mer om den nye veilederen her.
For å ha oppvarmet hus så må man ha elektrisk oppvarming, og da er det viktig å tenke brannsikkerhet. Spon, høy og halm blir mye brukt og er svært brennbart. Samtidig vil dette kunne føre til fukt/kondens og høye temperaturdifferanser, noe som er viktig å passe på for å unngå problemer i luftveiene. Et slikt generelt krav om oppvarming kan derfor potensielt være skadelig om man ikke passer på, og i strid med god dyrevelferd for de med utekaniner på vinterstid.
Lover og regelverk krever ikke at alle dyr skal ha det helt optimalt (les: luksus) til enhver tid. Det blir heller ikke hardføre dyr i lengre perspektiv av sånt. Kaniner generelt tilpasser seg, trives og har det bra i kulde. Dersom 15°C er optimal trivselstemperatur for et dyr med "sommerpels", så er det helt logisk at optimal trivselstemperatur vil (og bør) være langt lavere i vinterpels. Min erfaring er at dyr som er vant til å være ute hele året, og som har ordentlig vinterpels, begynner å vise tegn til ubehag (f.eks ligger mye og puster fortere) dersom de tas med inn i normalt oppvarmet rom. Kaniner er mer følsomme for varme og brå temperaturdifferanser, enn for kuldegrader.
Hva sier forskning og vitenskap?
Det finnes masse vitenskapelige bevis på at villkaniner og etterkommere av forvillede tamkaniner trives og formerer seg raskt i svært kalde deler av verden. Derimot finnes det tilsynelatende ingen bevis eller vitenskapelig grunnlag for at kaniner har behov for tilgang til en «hule» som konstant holdes oppvarmet med elektriske apparater. Det blir fort mange grader ekstra i en trang og godt isolert kasse så snart kaninen går inni der, pga varmen den selv avgir. Det kan også da dannes kondens, så det må man ta hensyn til, men det stopper og tørker ut når kaninen går ut. Det vil selvfølgelig ikke være tilfellet dersom man bruker elektrisk oppvarming.
Jeg har per dags dato ikke sett en eneste forskningsrapport angående temperaturtoleranse der de har benyttet domestiserte tamkaniner med fullt utviklet vinterpels, fra dyr som gjennom generasjoner har bodd i kaldere klima. I slike studier brukes dyr med "sommerpels", som har bodd innendørs hele livet, enten i forskningslaboratorier eller hos produsenter av kjøtt og pels i varmere verdensdeler. Slike dyr har i noen studier kun blitt «tilvendt» kulde i en kortere periode over noen uker. For dyr med fullt og godt utviklet vinterpels ville sannsynligvis ikke forskning indikert at 15-21°C var optimal trivselstemperatur på vinterstid. Det strider også imot mange oppdretteres erfaringer. Du hadde kanskje selv også begynt å pese litt i 15-21°C med full vinterbekledning? Det gjør ihvertfall jeg.
Det hadde vært veldig interessant om noen kunne forsket på faktisk toleranse av ekstremkulde for de av våre tamkaniner som har ordentlig vinterpels og velfungerende metabolisme. Det nærmeste jeg har klart å komme over er to studier der de fanget inn kaniner av arten Pygmekanin (Brachylagus Idahoensis) [30][48]. Denne arten er en del mindre enn den Europeiske varianten, men er likevel blant annet etablert i de kaldere områdene i Nord-Amerika (Wyoming). Størrelse er én av naturens måter å håndtere kulde, der store og kompakte kropper er bedre egnet pga forholdet mellom kroppsvolum og overflateareale. Disse pygmékaninene blir ca 300-500g, og temperaturen der de bor varierer typisk mellom -26°C til 9°C, med ekstremtemperaturer på -45°C til 45°C. Det som er ganske interessant er at studiene indikerer ganske mange likhetstrekk med våre tamkaniner, selv om de er forskjellige arter av kanin. Deres termonøytrale område og metaboliske hvilerate er tilnærmet likt, noe som er en sterk indikasjon på at de har ganske like egenskaper med hensyn til kuldetoleranse. Så lenge pygmékaninen har tilgang på næringsrik kost og huler i bakken, så klarer den seg helt fint. De er også en av få andre kaninarter som graver egne huler, der de søker tilflukt for termoregulering.
Det finnes masse vitenskapelige bevis på at villkaniner og etterkommere av forvillede tamkaniner trives og formerer seg raskt i svært kalde deler av verden. Derimot finnes det tilsynelatende ingen bevis eller vitenskapelig grunnlag for at kaniner har behov for tilgang til en «hule» som konstant holdes oppvarmet med elektriske apparater. Det blir fort mange grader ekstra i en trang og godt isolert kasse så snart kaninen går inni der, pga varmen den selv avgir. Det kan også da dannes kondens, så det må man ta hensyn til, men det stopper og tørker ut når kaninen går ut. Det vil selvfølgelig ikke være tilfellet dersom man bruker elektrisk oppvarming.
Jeg har per dags dato ikke sett en eneste forskningsrapport angående temperaturtoleranse der de har benyttet domestiserte tamkaniner med fullt utviklet vinterpels, fra dyr som gjennom generasjoner har bodd i kaldere klima. I slike studier brukes dyr med "sommerpels", som har bodd innendørs hele livet, enten i forskningslaboratorier eller hos produsenter av kjøtt og pels i varmere verdensdeler. Slike dyr har i noen studier kun blitt «tilvendt» kulde i en kortere periode over noen uker. For dyr med fullt og godt utviklet vinterpels ville sannsynligvis ikke forskning indikert at 15-21°C var optimal trivselstemperatur på vinterstid. Det strider også imot mange oppdretteres erfaringer. Du hadde kanskje selv også begynt å pese litt i 15-21°C med full vinterbekledning? Det gjør ihvertfall jeg.
Det hadde vært veldig interessant om noen kunne forsket på faktisk toleranse av ekstremkulde for de av våre tamkaniner som har ordentlig vinterpels og velfungerende metabolisme. Det nærmeste jeg har klart å komme over er to studier der de fanget inn kaniner av arten Pygmekanin (Brachylagus Idahoensis) [30][48]. Denne arten er en del mindre enn den Europeiske varianten, men er likevel blant annet etablert i de kaldere områdene i Nord-Amerika (Wyoming). Størrelse er én av naturens måter å håndtere kulde, der store og kompakte kropper er bedre egnet pga forholdet mellom kroppsvolum og overflateareale. Disse pygmékaninene blir ca 300-500g, og temperaturen der de bor varierer typisk mellom -26°C til 9°C, med ekstremtemperaturer på -45°C til 45°C. Det som er ganske interessant er at studiene indikerer ganske mange likhetstrekk med våre tamkaniner, selv om de er forskjellige arter av kanin. Deres termonøytrale område og metaboliske hvilerate er tilnærmet likt, noe som er en sterk indikasjon på at de har ganske like egenskaper med hensyn til kuldetoleranse. Så lenge pygmékaninen har tilgang på næringsrik kost og huler i bakken, så klarer den seg helt fint. De er også en av få andre kaninarter som graver egne huler, der de søker tilflukt for termoregulering.
Harer og kaniner er heller ikke samme art, men de tilhører samme «familie» og har mange likhetstrekk. Studier viser f.eks at snøskoharer på forskjellige steder med ulike klimaforhold tilpasser seg ved å utvikle pelsen [40][41]. De som bor i kaldere strøk har bedre vinterpels, enn de i varmere strøk. Samme egenskap har kaniner. Bor de i kaldere strøk, så får de pels deretter.
Hvor i verden finner man kaniner i dag, og hvor godt tilpasset er de?
Det finnes mange bevis på at både tamme og ville kaniner har en imponerende tilpasningsevne, og at de har det som trengs for å klare seg utmerket under norske forhold. Denne tilpasningevnen er også støttet av vitenskap [45]. Det er mange eksempler på de som har kaniner tilpasset veldig kalde forhold. Kaninene er likevel sunne, friske og livlige. Kaniners evne til å tilpasse seg lavere temperaturer er ihht forskning [1][7]. Men hvem trenger vel forskning, når det er mange eksempler og levende bevis der ute på at kaniner har evnen til å etablere seg steder med mangfoldige minusgrader om vinteren?
I Tyskland har forskere laget et stort inngjerdet område på 2 hektar, der de kan studere en gruppe ville kaniner som er satt ut [46]. Dette skiller seg fra de typiske forsøksdyrene man finner i laboratorier, som ofte er domestiserte dyr av rasen New Zealand White. Klimaet i dette området typisk på mellom 25 og -12°C ila året, med en typisk gjennomsnittstemperatur i døgnet rundt -3°C i vintermåneder. Her har de blant annet forsket på hvilken påvirkning vinterkulde har mht formering og vekst. Studien konkluderer med at de ville kaninene kun hadde en litt utsatt start på parringssesongen, dersom de hadde tapt seg i vekt. Når hunnene hadde bygget opp reservene igjen, så var det ingen merkbar forskjell på ungenes vekst eller antall unger i hvert kull. Så lenge kaninene hadde tilgang til mat så klarte de seg helt fint i disse kalde omgivelsene.
På øya Kerguelen i nærheten av Antarktis ble tamkaniner tatt med som matkilde av forskere i 1874, hvorav 5 individer ble sluppet fri [49]. I mangel på rovdyr så formerte disse seg raskt, og antallet ble så overveldende at de har gjort ubotelig skade i økosystemet. Klimaet på denne øyen er veldig tøft, med sterk vind og temperaturer mellom ca -10°C og 23°C [50]. Kaninene her er kjent for å spise tang og tare som skylles opp på land. I 1992 ble en omfattende aksjon med gift satt i verk i forsøk på å redde øyene [51]. Det at kaniner overlever her, viser at de har alt som skal til for å overleve og trives nesten hvor som helst i verden.
Det har helt siden 1875 vært en nå fredet bestand av ville kaniner på øya Fedje i Hordaland [52] Dette er egentlig forvillede tamkaniner som ble satt ut. De er nok et levende bevis på at kaniner kan tåle og trives i Norsk klima. Andre eksempler som viser dette er i byer som Canmore i Canada og Valdez i Alaska. I Canmore slapp visstnok en oppdretter fri noen tamkaniner i 1980. Disse dyrene trives godt i dette klimaet på tross av kalde vintre, med typisk lavtemperatur på rundt -10°C, og ekstrem lavtemperatur på -25°C. Faktisk så estimeres det et antall på over 2000 dyr i denne lille byen. Myndighetene prøver å holde bestanden nede.
Man trenger ikke reise så langt for å finne flere eksempler og bevis på at kaniner trives i nordisk klima. I både Reykjarvik på Island og Helsinki i Finland er tamkaniner sluppet fri, og har blitt til en bestand som gir myndighetene store utfordringer. Siden 1985 har det vært observert forvillede tamkaniner i Helsinki, og allerede i 2009 hadde byen en estimert bestand på rundt 7000. Den laveste temperaturen målt i Helsinki var -34.3°C i 1987, altså er par år etter de første kaninene ble observert. I Finnland ble det til og med gjort funn av villkanin i 1921. Den finske byen Borgå er også plaget av forvillede tamkaniner [54]. Noen vil kanskje påstå at det er forskjell på trivsel og overlevelse, men uten trivsel og naturgitte tilpasningsevner hadde simpelthen ikke noen få kaniner blitt til mange tusen.
De siste årene har det også blitt observert forvillede tamkaniner i området rundt Universitetet i Stavanger [26][27]. Her er det muligens bare et spørsmål om tid før bestanden blir uhåndterlig, da det er relativt mye jordbruk nedover mot Jæren, og dermed god tilgang på mat og habitat. Kaniner vil f.eks. gjerne forsyne seg av rundballer som ligger lagret som vinterfôr på gårdene, og kan ellers også bli et stort problem hvis de forsyner seg av avlingene. I tillegg kommer faren for sykdomsspredning. Man kan bare håpe at myndighetene tar ansvar og får disse dyrene bort før problemet eskalerer til det uhåndterlige.
Vil for ordens skyld nevne at det er forbudt å slippe tamkaniner løs i naturen! De mange eksemplene over viser og beviser hvor godt kaniner klarer å tilpasse seg og formere seg i kaldt klima. Dette kunne lett blitt tilfelle nesten hvor som helst i Norge også, forutsatt tilgang til mat. Til det punkt at de blir skadedyr for befolkningen, og til trussel for økosystemet og våre naturlige arter som f.eks hare.
Kaniners kuldetoleranse, termoregulering og metabolisme
Noen vil kanskje påstå at disse kaninene klarer seg så godt fordi de har gravd seg varme og gode kaninhuler i bakken. Dette stemmer ikke. På kalde dager er det omtrent samme temperatur nedi et hull som på overflaten. Tilført jordvarme utgjør i snitt kun 0,03°C/m dybde ifølge byggforskningsinstituttet [9]. Graver/borer du deg derimot ned til ca 150-200 meter så er temperaturen noenlunde konstant 6-8°C året rundt [55], vel og merke om hullet tettes igjen. Samtidig viser også forskning at dybden på kaninhuler avhenger av dreneringen i jordsmonnet, og at de gjerne kun graver huler i en dybde på 20-30cm til maks 3 meter [10][11]. Prøv å grave/bore deg et hull på 10-15cm diameter og 3 meter ned i bakken. Senk en temperaturmåler nedi og mål temperaturen. Du vil knapt kunne se noen forskjell når det er kaldt ute, med mindre du har en måler med stor nøyaktighet som takler et par desimaler. Derimot vil du nok merke relativt stor forskjell på varme dager når solen steiker, fordi slike huler i jorden er bedre å kjøle ned enn å varme opp. Når det er varmt ute, så er det kjøligere i jorda. Dette er noe våre egne forfedre har benyttet seg av i flere tusen år, i tillegg til villkaniner i Spania.
Når det er kaldt vil nok jorden også isolere i en viss grad, slik at varmen fra kaninen gjør det noe varmere nede i hulen, spesielt hvis den har en annen kanin å dele med. Der nede er det også trekkfritt og tørt. Tilsvarende vil man kunne oppnå med en godt isolert og litt «trang» kasse for våre kaniner, fylt med f.eks halm, spon, aviser eller isopor. Faktisk er isolasjonsevnen til jord ganske dårlig sammenlignet med isopor, så sånn sett kan det faktisk være bedre enn en jordhule. Å tro at kaninhuler i seg selv holder plussgrader mens det er mange minusgrader ute er feil, og strider mot all logikk, fysikk og termodynamikk.
En frisk kanin av de aller fleste raser, som kommer fra et seriøst oppdrett med fokus på god pelskvalitet, vil fint tåle en Norsk vinter og mange minusgrader uten problemer. Kaniner fra slike oppdrett trives godt i kulden. Faktisk mye bedre enn på varme sommerdager, så lenge de har tilgang på trekkfri bolig med isolerende fyllmateriale som f.eks. halm. Like viktig er ventilasjon, slik at evt fuktig luft ikke kondenserer og samler seg opp.
Kaninpels er ekstremt isolerende. Kaninene selv beskytter seg effektivt mot kulde ved søke ly og «blåse opp» pelsen. Andre dyr som f.eks hesten benytter seg av samme metode for termoregulering mot kulde [22]. Mot varme derimot så kan hesten svette, i motsetning til kaniner som søker tilflukt i huler. Dersom kaninen sitter stille og har blåst opp pelsen så er det viktig å la dem få være i fred, og ikke kose og trykke pelsen deres ned, da dette reduserer isoleringen.
I tillegg til vinterpels har kaniner (og flere andre arter) to typer fett. En «hvit» og en «brun» type [12]. En ting som synes å være vitenskapelig anerkjent er at metabolisme og omsetning av «brunt» fett styres av hormoner i skjoldbruskkjertelen [13][14]. Videre er det også kjent at kjønnshormoner påvirker funksjonen til skjoldbruskkjertelen [15]. Kjønnshormoner produseres i forplantningsorgan som fjernes ved kastrering. Dette gir grunn til at kastrerte dyr helst bør ha det temperert, fordi de ikke har samme metabolismen, og dermed heller ikke like gode forutsetninger for termoregulering som intakte dyr.
Kaniner i fangenskap som takler kulde får gjerne til og med kull midt på vinteren, og det hadde de simpelthen ikke fått om de ikke var tilpasset kulden og trivdes. Gode morsegenskaper er selvfølgelig en forutsetning, og disse mødrene lager reder som er varme og gode selv i mange minusgrader. Her fikk jeg en gang et kull i -10°C, men inne i redet var det varmt og godt, med mange plussgrader. Aldri fått så «fluffy» unger som i det kullet. Ikke at jeg med dette oppfordrer til avl på vinterstid, for det krever en del ekstra av hunnen og oppdretteren. Det viser derimot at godt isolerte «kaninhuler/reder» holder mange varmegrader, selv i mange minusgrader utenfor. Kun pga kaninen(es) avgitte kroppsvarme, og uten noen som helst elektrisk oppvarming.
Dersom du har egnede utekanin(er) i mange kuldegrader så er det ikke nødvendig med noen form for elektrisk oppvarming. Faktisk kan det være mer til skade enn nytte. Det vil kunne påvirke kvaliteten på vinterpelsen ved at dyret kan gå i felling, eller at det ikke utvikler en optimal vinterpels i utgangspunktet. Det må imidlertid poengteres at man skal vite hva man driver med, for det krever tilrettelegging. Oppvarming kan altså også forverre dyrevelferden, både ved at dyret ikke vil tåle kulden lenger samt at det kontinuerlig utsettes for høye temperaturdifferanser og høy luftfuktighet. Da sier det seg selv at et evt lovverk som krever tilgang til plussgrader over tid vil forårsake reduksjon i kuldetoleranse, som er et resultat av målrettet og selektivt avsarbeid over veldig lang tid.
Er du usikker på din kanins kuldetoleranse, så legg gjerne til rette for en frostfri vinter. Noen i spesielt kalde områder lager også talle, der man bare fyller på med halm istedenfor å fjerne gjødslen. Da vil det materialet begynne å kompostere, og med det produsere litt varme helt naturlig.
Dersom du har en kanin som tåler kulde, og du ikke har oppvarming, så er du ikke nødt til å bygge bolig/bur med isolasjon. Ikke for vinterkulden ihvertfall. Isolering mot sommersola gir derimot mer mening, dersom bostedet ikke er plassert i skyggen. En liten «trang» kasse kan gjerne være isolert, slik at kaninen kan ha det lunt, trygt og varmere pga sin egen varmeproduksjon (husk ventilasjon). Isolering eller ei; det er viktigere å fokusere på at boligen er trekkfri og fuktfri.
En fordel med å ha kaninen ute hele året uten oppvarming er at kulden i seg selv er bekjempende i forhold til parasitter som f.eks. kan føre til koksidiose. Over 15°C er også optimalt for bl.a. lus [21]. Ellers tenker jeg at ethvert dyr foretrekker frisk luft fremfor inneluften i våre hus, og at det er det sunneste for dem og deres sensitive luftveier.
Husk at om du skal ha kanin boende ute om vinteren så må den ha vært ute fra sommeren av. Optimal utvikling av vinterpels forutsetter at kaninen gradvis utsettes for kaldere temperatur og kortere dager med mindre lys. Vær oppmerksom på at kaniners fellingssyklus også påvirkes av næringsinnhold i fôret, og hvor lenge det er lyst. Kunstig belysning kan nok også påvirke.
Det viktigste for utekaniner er altså følgende:
- Tilgang til en egnet bokasse tilpasset størrelsen på kaninen, fyllt med rikelig av isolerende materiale som aviser, spon og halm. Unngå høy da dette er næringsrikt og råtner/mugner fort hvis det blir fuktig. Husk at den må konstrueres slik at fukt/kondens får slippe ut, så ventilasjonshull må til.
- Tilgang til flytende vann minst 2 ganger i døgnet dersom vannet fryser. Den vil da drikke det den trenger før det fryser. Den bør ha flytende vann tilgjengelig når den får pellets, da dette er veldig tørt. Kaniner i det ville får stort sett væsken de trenger gjennom plantene de spiser. Noen velger derfor å gi pelletsen oppbløtt i lunkent vann. Kaninene setter også pris på gulrot, grønnsaker og greinkvister som har fått romtemperatur først. Fôr som inneholder væske er mer i tråd med det som er naturlig for kaninen. Det består jo for det meste av vann. Bare pass på at rotter og mus ikke kan komme til.
- Tilgang til godt grovfôr og tilstrekkelig næring for å ha nok energi til å kompensere for varmetapet. En kanin som ikke får nok næring i forhold til sin individuelle kuldetoleranse vil tape seg i vekt.
- Sørg for at kaninen har god nok plass til å kunne bevege og aktivisere seg. Boligen bør minimum være stor nok til å ta tre hopp. Les gjerne mer om bur og plass her.
- Tilgang til en egnet bokasse tilpasset størrelsen på kaninen, fyllt med rikelig av isolerende materiale som aviser, spon og halm. Unngå høy da dette er næringsrikt og råtner/mugner fort hvis det blir fuktig. Husk at den må konstrueres slik at fukt/kondens får slippe ut, så ventilasjonshull må til.
- Tilgang til flytende vann minst 2 ganger i døgnet dersom vannet fryser. Den vil da drikke det den trenger før det fryser. Den bør ha flytende vann tilgjengelig når den får pellets, da dette er veldig tørt. Kaniner i det ville får stort sett væsken de trenger gjennom plantene de spiser. Noen velger derfor å gi pelletsen oppbløtt i lunkent vann. Kaninene setter også pris på gulrot, grønnsaker og greinkvister som har fått romtemperatur først. Fôr som inneholder væske er mer i tråd med det som er naturlig for kaninen. Det består jo for det meste av vann. Bare pass på at rotter og mus ikke kan komme til.
- Tilgang til godt grovfôr og tilstrekkelig næring for å ha nok energi til å kompensere for varmetapet. En kanin som ikke får nok næring i forhold til sin individuelle kuldetoleranse vil tape seg i vekt.
- Sørg for at kaninen har god nok plass til å kunne bevege og aktivisere seg. Boligen bør minimum være stor nok til å ta tre hopp. Les gjerne mer om bur og plass her.
Men ingen «regel» uten unntak
Noen kaniner bør/må holdes innendørs eller med tilgang til temperert rom.
- Noen kaninraser egner seg ikke særlig godt i kulde. Angora må klippes flere ganger i året, og derfor må den være innendørs. Et annet eksempel er rasen Engelsk vedder. Disse har svært lange hengeører som berører bakken, og dermed er utsatt for frostskader på vinteren.
- Hvis du ikke aner hvor kaninen din kommer fra, så kan det hende det er best å være på sikre siden. Det kan rett og slett hende at du har en kanin med dårlig utviklet pels, som ikke engang vil tåle en norsk vinter om de får være ute fra sommeren av. Kaniner er forskjellige. En villkanin flydd opp fra Spania hadde muligens ikke klart seg så bra en norsk vinter for å si det sånn, men hvem vet? Selv om alle våre kaninraser stammer fra denne, så er de likevel på noen områder svært forskjellige fra sin ville slektning, gjennom århundrer med selektiv avl. Dette er det ikke alle som ser ut til å ta innover seg. Det blir nesten så banalt som å påstå at en husky og en dobbermann har de samme behov og forutsetninger for å takle kulde....
- Syke og nyopererte kaniner bør også ha det temperert. Derfor må f.eks. ikke utekaniner kastreres på vinterstid og så settes ut igjen når dere kommer hjem.
- Kastrerte dyr ville jeg hatt i temperert rom om vinteren, pga kjønnshormoners samspill i metabolisme og kalsiumopptak. Kastrering kan du lese mer om her.
Hvis du velger å ha oppvarming
Det finnes forskjellige alternativer. Noen bruker varmelamper, men disse er svært brannfarlige om man ikke passer på (ref utklipp av nyhetssaker under). Et bedre alternativ er et såkalt «varmerør» som man bruker i motorrom for båter. Det kan være vanskelig å få noe fra forsikringsselskap dersom brann er forårsaket av ikke godkjent varmekilde [23]. I husdyrrom er det krav om kaplingsgrad på minimum IP54 for varmekilder, samt at de monteres etter anvisning og minimum 0,5 m avstand fra dyr [53].
En annen risiko med varmestråling er skader på øynene til kaniner. Som byttedyr så blunker de mye sjeldnere enn rovdyr. Det gjør at øynene kan skades av strålingen. En kanin blinker gjennomsnittlig 10-12 ganger i timen, og det kan gå så mye som 20-30 min mellom hver gang.
Husk at med oppvarming og isolasjon så må man også sørge for god utluftning. Varm luft er fuktigere, og dersom den blir nedkjølt mot en kaldere flate så dannes kondens. Dette kan igjen føre til muggsopp, som er svært farlig for kaniner. Kaniner puster kun med nesen, så enhver form for blokkering eller irritasjon har stor innvirkning på deres helse og allmenntilstand.
En ting som er verdt å tenke over før du bestemmer deg:
Hvis du har utekanin som er vant med oppvarmet bolig, og dermed avhengig av dette; hva om strømmen eller apparatet går når det er -10°C eller kanskje -30°C ute..?
Det finnes forskjellige alternativer. Noen bruker varmelamper, men disse er svært brannfarlige om man ikke passer på (ref utklipp av nyhetssaker under). Et bedre alternativ er et såkalt «varmerør» som man bruker i motorrom for båter. Det kan være vanskelig å få noe fra forsikringsselskap dersom brann er forårsaket av ikke godkjent varmekilde [23]. I husdyrrom er det krav om kaplingsgrad på minimum IP54 for varmekilder, samt at de monteres etter anvisning og minimum 0,5 m avstand fra dyr [53].
En annen risiko med varmestråling er skader på øynene til kaniner. Som byttedyr så blunker de mye sjeldnere enn rovdyr. Det gjør at øynene kan skades av strålingen. En kanin blinker gjennomsnittlig 10-12 ganger i timen, og det kan gå så mye som 20-30 min mellom hver gang.
Husk at med oppvarming og isolasjon så må man også sørge for god utluftning. Varm luft er fuktigere, og dersom den blir nedkjølt mot en kaldere flate så dannes kondens. Dette kan igjen føre til muggsopp, som er svært farlig for kaniner. Kaniner puster kun med nesen, så enhver form for blokkering eller irritasjon har stor innvirkning på deres helse og allmenntilstand.
En ting som er verdt å tenke over før du bestemmer deg:
Hvis du har utekanin som er vant med oppvarmet bolig, og dermed avhengig av dette; hva om strømmen eller apparatet går når det er -10°C eller kanskje -30°C ute..?
Sluttord
Uansett hva du velger; prøv å kast skylappene og ikke godta alt som påstås på nettet eller i bøker. Disse er ofte kun basert på enkeltpersoners personlige meninger, uten vitenskapelig grunnlag [25][31][32][33][36]. Argumenter som at den Europeiske villkaninen opprinnelig stammer fra Spania holder rett og slett ikke lenger, da det er veldig mange bevis på at arten har spredd seg til verdensdeler med sprengkulde om vinteren, og på tross av det øker i antall. Ironisk nok samtidig som det er stor bekymring for artens overlevelse og antall i Spania.
Det som er riktig for én kanin kan være feil for en annen, dersom man ikke ser hele bildet. Formålet med denne teksten er å gi mer helhetsperspektiv. Vi mennesker er av og til for «flinke» til å overføre våre egne følelser til dyra, og anta at dyrene føler, tenker, trenger og foretrekker det samme som oss.
Kaniner generelt må ikke nødvendigvis ha tilgang til oppvarmet bosted, men det finnes unntak. Om du ønsker den skal ha det likevel er en annen sak. Mange erfarer også at sine utekaniner foretrekker å være ute i friluft på kalde vinterdager, på tross av at de har valget om å være i temperert bolig med alle nødvendige tilpasninger, som f.eks to utganger og elektrisk oppvarming.
I det lange løp er det er best for dyrevelferd å satse på robuste og friske dyr, gjennom selektiv avl, av oppdrettere som vet hva de holder på med.
Uansett hva du velger; prøv å kast skylappene og ikke godta alt som påstås på nettet eller i bøker. Disse er ofte kun basert på enkeltpersoners personlige meninger, uten vitenskapelig grunnlag [25][31][32][33][36]. Argumenter som at den Europeiske villkaninen opprinnelig stammer fra Spania holder rett og slett ikke lenger, da det er veldig mange bevis på at arten har spredd seg til verdensdeler med sprengkulde om vinteren, og på tross av det øker i antall. Ironisk nok samtidig som det er stor bekymring for artens overlevelse og antall i Spania.
Det som er riktig for én kanin kan være feil for en annen, dersom man ikke ser hele bildet. Formålet med denne teksten er å gi mer helhetsperspektiv. Vi mennesker er av og til for «flinke» til å overføre våre egne følelser til dyra, og anta at dyrene føler, tenker, trenger og foretrekker det samme som oss.
Kaniner generelt må ikke nødvendigvis ha tilgang til oppvarmet bosted, men det finnes unntak. Om du ønsker den skal ha det likevel er en annen sak. Mange erfarer også at sine utekaniner foretrekker å være ute i friluft på kalde vinterdager, på tross av at de har valget om å være i temperert bolig med alle nødvendige tilpasninger, som f.eks to utganger og elektrisk oppvarming.
I det lange løp er det er best for dyrevelferd å satse på robuste og friske dyr, gjennom selektiv avl, av oppdrettere som vet hva de holder på med.
Advarsel om varmelampe!
Pass på sikkerheten hvis du vurderer varmelampe for kaniner!
Klikk på linkene nedenfor for å se saker i nyhetene forårsaket av varmekilde for kaniner:
Klikk på linkene nedenfor for å se saker i nyhetene forårsaket av varmekilde for kaniner:
Kilder og linker
1. Forskningsrapport ang kaniners evne til å tilpasse seg kulde: « Thermoregulatory responses in normal and cold acclimated rabbits»
2. Uttalelse fra veterinær ang kaniner og kulde
3. Link til tekst skrevet av oppdretter (Amerikansk).
4. Link til tekst ang kanin og kulde (Amerikansk)
5. Pelssyklus og felling (Svensk)
6. Forskning ang reduksjon av villkaniner.
7. Forskning med ville kaniner og temperatur.
8. Funn av kanin i Finland i 1921.
9. Frostsikring av rørledninger i mark.
10. Burrow types of the European wild rabbit in southwestern Spain
11. The burrow structure of the European rabbit
12. Blood flow and fatty acid release by cervical adipose tissue of rabbits.
13. Thyroid hormones, obesity and brown adipose tissue thermogenesis
14. Thyroid Hormone Administration and Growing Rabbits Metabolism.
15. Biological actions of sex hormones
16. Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions
17. Effect of temperature on breeding rabbit behaviour.
18. Textbook of rabbit medicine (Harcourt-Brown, 2002).
19. Rabbits behavioural response to climatic and managerial conditions
20. Effect of temperature on growth, feed efficiency and mortality of rabbits
21. The Effects of Temperature and Humidity on the Survival and Development of the European Rabbit Flea
22. Hestens termoregulering.
23. «Tåler fjørfe kulde» av Brubakken oppdrett
24. Produktionsuppföljning inom slaktkaninsproduktion
25. Velferdsbehov hos kanin - Veterinærinstituttet
26. Avisoppslag om løs kaninbestand i Stavanger
27. NRK innslag om kaniner i Stavanger.
28. Effect of Environmental Climatic Conditions on levels of Some Hormones, Vitamins and Trace Elements in Blood and Seminal Plasma of Rabbits.
29. Nutrition of the rabbit, 2nd ed.
30. Metabolism and thermal response in winter-acclimatized pygmy rabbits.
31. «Rabbit Behaviour, Health and Care» av Marit Emilie Buseth og Richard Saunders.
32. «Den Store Kaninboka - Kaniner må beskyttes mot vinter og kulde» - Artikkel skrevet av Marit E. Buseth.
33. «Den Store Kaninboka - Kaniner om vinteren. Kulde og beinskjørhet» - Artikkel
34. «Er din kanin klar for vinteren» - Artikkel av Tine Kortenbach.
35. «Kaniner om vinteren» - Artikkel skrevet av Tine Kortenbach.
36. Artikkelsamling av forfatteren til Den Store Kaninboka, deriblant hennes bidrag til Veterinærinstituttets rapport om velferd for kaniner, samt hennes synspunkt om kaniner og kulde.
37. «Rabbit winter care advice» - RSPCA
38. «Veileder for hold av kanin» - Utgitt av Mattilsynet desember 2019.
39. «Veileder for hold av kanin» - Utgitt av Mattilsynet oktober 2014.
40. Geographic variation in winter adaptations of snowshoe hares .
41. Seasonal Metabolic Acclimatization in a Northern Population of Free-Ranging Snowshoe Hares
42. Peak energy turnover in lactating European hares.
43. Temperaturregulering - Store Norske leksikon
44. Termoregulering hos husdyr - NMBU
45. Rabbit genome analysis reveals a
polygenic basis for phenotypic change during domestication
46. Timing of breeding and reproductive performance of female European rabbits in response to winter temperature and body mass
47. Influence of elevated ambient temperature upon some physiological
measurements of New Zealand White rabbits
48. Seasonal temperature acclimatization in a semi-fossorial mammal and the role of burrows as thermal refuges
49. Invasive rabbits have ravaged one of the most remote islands on the planet.
50. Kerguelen Islands - Wikipedia
51. Eradication of rabbits (Oryctolagus cuniculus) by poisoning on three islands of the subantarctic Kerguelen Archipelago
52. Artsdatabanken - Kanin
53. Høringsdokument 2015-08-06. NEK 400 - Landbruk - Teknisk spesifikasjon
54. Kanininvasjon i Borgå (Finnland)
55. Sintef - Energiløsningen. Bruk av jordvarme
56. «Pesing og selektiv hjernekjøling hos reinsdyr». Hovedfagsoppgave i Zoofysiologi av Øyvind Ass-Hansen
2. Uttalelse fra veterinær ang kaniner og kulde
3. Link til tekst skrevet av oppdretter (Amerikansk).
4. Link til tekst ang kanin og kulde (Amerikansk)
5. Pelssyklus og felling (Svensk)
6. Forskning ang reduksjon av villkaniner.
7. Forskning med ville kaniner og temperatur.
8. Funn av kanin i Finland i 1921.
9. Frostsikring av rørledninger i mark.
10. Burrow types of the European wild rabbit in southwestern Spain
11. The burrow structure of the European rabbit
12. Blood flow and fatty acid release by cervical adipose tissue of rabbits.
13. Thyroid hormones, obesity and brown adipose tissue thermogenesis
14. Thyroid Hormone Administration and Growing Rabbits Metabolism.
15. Biological actions of sex hormones
16. Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions
17. Effect of temperature on breeding rabbit behaviour.
18. Textbook of rabbit medicine (Harcourt-Brown, 2002).
19. Rabbits behavioural response to climatic and managerial conditions
20. Effect of temperature on growth, feed efficiency and mortality of rabbits
21. The Effects of Temperature and Humidity on the Survival and Development of the European Rabbit Flea
22. Hestens termoregulering.
23. «Tåler fjørfe kulde» av Brubakken oppdrett
24. Produktionsuppföljning inom slaktkaninsproduktion
25. Velferdsbehov hos kanin - Veterinærinstituttet
26. Avisoppslag om løs kaninbestand i Stavanger
27. NRK innslag om kaniner i Stavanger.
28. Effect of Environmental Climatic Conditions on levels of Some Hormones, Vitamins and Trace Elements in Blood and Seminal Plasma of Rabbits.
29. Nutrition of the rabbit, 2nd ed.
30. Metabolism and thermal response in winter-acclimatized pygmy rabbits.
31. «Rabbit Behaviour, Health and Care» av Marit Emilie Buseth og Richard Saunders.
32. «Den Store Kaninboka - Kaniner må beskyttes mot vinter og kulde» - Artikkel skrevet av Marit E. Buseth.
33. «Den Store Kaninboka - Kaniner om vinteren. Kulde og beinskjørhet» - Artikkel
34. «Er din kanin klar for vinteren» - Artikkel av Tine Kortenbach.
35. «Kaniner om vinteren» - Artikkel skrevet av Tine Kortenbach.
36. Artikkelsamling av forfatteren til Den Store Kaninboka, deriblant hennes bidrag til Veterinærinstituttets rapport om velferd for kaniner, samt hennes synspunkt om kaniner og kulde.
37. «Rabbit winter care advice» - RSPCA
38. «Veileder for hold av kanin» - Utgitt av Mattilsynet desember 2019.
39. «Veileder for hold av kanin» - Utgitt av Mattilsynet oktober 2014.
40. Geographic variation in winter adaptations of snowshoe hares .
41. Seasonal Metabolic Acclimatization in a Northern Population of Free-Ranging Snowshoe Hares
42. Peak energy turnover in lactating European hares.
43. Temperaturregulering - Store Norske leksikon
44. Termoregulering hos husdyr - NMBU
45. Rabbit genome analysis reveals a
polygenic basis for phenotypic change during domestication
46. Timing of breeding and reproductive performance of female European rabbits in response to winter temperature and body mass
47. Influence of elevated ambient temperature upon some physiological
measurements of New Zealand White rabbits
48. Seasonal temperature acclimatization in a semi-fossorial mammal and the role of burrows as thermal refuges
49. Invasive rabbits have ravaged one of the most remote islands on the planet.
50. Kerguelen Islands - Wikipedia
51. Eradication of rabbits (Oryctolagus cuniculus) by poisoning on three islands of the subantarctic Kerguelen Archipelago
52. Artsdatabanken - Kanin
53. Høringsdokument 2015-08-06. NEK 400 - Landbruk - Teknisk spesifikasjon
54. Kanininvasjon i Borgå (Finnland)
55. Sintef - Energiløsningen. Bruk av jordvarme
56. «Pesing og selektiv hjernekjøling hos reinsdyr». Hovedfagsoppgave i Zoofysiologi av Øyvind Ass-Hansen