Genetiske defekter
Advarsel:
Sterke bilder på denne siden
Genetiske defekter som påvirker kaniners helse er hovedsakelig:
- Tannfeil
- Hippo
- Max factor
- Splitt penis
- Splay legs
- Dverggen
Dessverre kan slike defekter vise seg dersom ungen får genet av begge foreldrene, gjerne dersom man tester dyrene dine med linjeavl (innavl). Dette er ikke noe man bør begi seg inn i uten videre. Det krever veldig mye av oppdretteren. Dette er en av grunnene til at man bør anskaffe dyr fra en seriøs oppdretter som har gentestet dyrene sine, og som vet hva som ligger bakover i slekten. Kjøper man dyr fra noen som ikke er bevisst på bakgrunnshistorikk så er risikoen vesentlig større for å ende opp med dyr som har tannfeil, osv. Det kan bli en kostbar affære og ikke minst en ting man ikke ønsker å utsette sin kanin for.
Testing av genetiske feil med linjeavl
Har du kjøpt nye dyr av ukjent avstamming og historikk, så bør testparring utføres. Man testparrer da vanligvis i tre generasjonsledd etter de er kjøpt. Da har man stort sett full overikt i de linjene. Etter alt er testet, så har man jo overikt, og har plukket bort det som er galt. Da kan dyrene man har testet brukes opp mot hverandre. Det nyinnkjøpte dyret kaller vi «Generasjon 1». Deres avkom blir da «Generasjon 2», deres barnebarn «Generasjon 3», osv.
Ved parring med mor-sønn eller far-datter får man forsterket genpølen opp til 75%. Da kommer normalt en del genfeil som hippo, Max Factor og splaylegs fram om det er der. Katarakt og tannfeil trenger som oftest enda en innparring, altså barnebarn på besteforeldrene. Har det ikke kommet noe fram på disse leddene, så er det som oftest rent for feil. Noen garanti er det derimot ikke, men jo flere avkom som benyttes i testingen, jo sikrere kan man statistisk sett være.
Når man etterhvert får en god stamme med gjennomtestede dyr, så er det en god strategi å kun kjøpe en ny hann med jevne mellomrom. Hanner er generelt enklest å genteste, da han kan parres med flere hunner samtidig.
Litt om dverggenet og avl
Hermelin er en dvergrase, og individer med godt rasepreg ihht rasestandarden er som regel alltid bærer av dverggenet. Grunnen til at jeg har inkludert dette genet under genfeil, er fordi det under dobbel oppsetning fungerer som andre genfeil. Så hvorfor avler man dyr som bærer en genfeil..? Dersom ungen får dette genet av begge foreldrene så vil den ikke være levedyktig. Vi kaller disse for dobbeltdverger. De er som regel dødfødt, eller lever kun i få dager. Dersom ungen får dverggenet av kun én av foreldrene (dvergbærer), så vil den få det mer rasetypiske utseendet med rundt hode og kropp. Dersom ungen ikke får dverggen av noen av foreldrene, så vil kaninen bli noe større (ca 50%) og langstrakt. Den vil rett og slett da minne mer om villkanin.
Det er én veldig enkel metode å sikre seg 100% mot å få unger som er dobbeltdverger. Siden genet må komme fra begge foreldrene, så unngår man enkelt problemet ved å bruke hunner uten dverggen i avlen, og parrer henne med en hann som har godt rasepreg. Dersom hun parres med en hann som bærer dverggenet, så er det like stor sjanse for å få unger som også får ett dverggen, som om vi parret denne hannen med en hunn som også har dverggenet. Uansett så er det kun 25% sjanse for å få unger som kun har ett dverggen.
Noen linker med mer info:
Genetiske defekter
Forskningsartikkel med kort beskrivelse av mange genetiske defekter.
http://www.rg.bioflux.com.ro/docs/2014.7-47.pdf
Arvelig bittfeil
Arvelig bittfeil - diskusjonsforum
Tannfeil (svensk)
Underbitt - en forskningsartikkel (svensk)
Rabbit dentistry (engelsk) - Medirabbit
Undersøkelse av tenner hos veterinær:
https://youtu.be/Q3blMal0VXQ
Dwarf gene, hippo & max factor
Split penis - Barrow bunnies
Split penis - Medirabbit
Peanuts vs Max factors
Splay legs
Sterke bilder på denne siden
Genetiske defekter som påvirker kaniners helse er hovedsakelig:
- Tannfeil
- Hippo
- Max factor
- Splitt penis
- Splay legs
- Dverggen
Dessverre kan slike defekter vise seg dersom ungen får genet av begge foreldrene, gjerne dersom man tester dyrene dine med linjeavl (innavl). Dette er ikke noe man bør begi seg inn i uten videre. Det krever veldig mye av oppdretteren. Dette er en av grunnene til at man bør anskaffe dyr fra en seriøs oppdretter som har gentestet dyrene sine, og som vet hva som ligger bakover i slekten. Kjøper man dyr fra noen som ikke er bevisst på bakgrunnshistorikk så er risikoen vesentlig større for å ende opp med dyr som har tannfeil, osv. Det kan bli en kostbar affære og ikke minst en ting man ikke ønsker å utsette sin kanin for.
Testing av genetiske feil med linjeavl
Har du kjøpt nye dyr av ukjent avstamming og historikk, så bør testparring utføres. Man testparrer da vanligvis i tre generasjonsledd etter de er kjøpt. Da har man stort sett full overikt i de linjene. Etter alt er testet, så har man jo overikt, og har plukket bort det som er galt. Da kan dyrene man har testet brukes opp mot hverandre. Det nyinnkjøpte dyret kaller vi «Generasjon 1». Deres avkom blir da «Generasjon 2», deres barnebarn «Generasjon 3», osv.
Ved parring med mor-sønn eller far-datter får man forsterket genpølen opp til 75%. Da kommer normalt en del genfeil som hippo, Max Factor og splaylegs fram om det er der. Katarakt og tannfeil trenger som oftest enda en innparring, altså barnebarn på besteforeldrene. Har det ikke kommet noe fram på disse leddene, så er det som oftest rent for feil. Noen garanti er det derimot ikke, men jo flere avkom som benyttes i testingen, jo sikrere kan man statistisk sett være.
Når man etterhvert får en god stamme med gjennomtestede dyr, så er det en god strategi å kun kjøpe en ny hann med jevne mellomrom. Hanner er generelt enklest å genteste, da han kan parres med flere hunner samtidig.
Litt om dverggenet og avl
Hermelin er en dvergrase, og individer med godt rasepreg ihht rasestandarden er som regel alltid bærer av dverggenet. Grunnen til at jeg har inkludert dette genet under genfeil, er fordi det under dobbel oppsetning fungerer som andre genfeil. Så hvorfor avler man dyr som bærer en genfeil..? Dersom ungen får dette genet av begge foreldrene så vil den ikke være levedyktig. Vi kaller disse for dobbeltdverger. De er som regel dødfødt, eller lever kun i få dager. Dersom ungen får dverggenet av kun én av foreldrene (dvergbærer), så vil den få det mer rasetypiske utseendet med rundt hode og kropp. Dersom ungen ikke får dverggen av noen av foreldrene, så vil kaninen bli noe større (ca 50%) og langstrakt. Den vil rett og slett da minne mer om villkanin.
Det er én veldig enkel metode å sikre seg 100% mot å få unger som er dobbeltdverger. Siden genet må komme fra begge foreldrene, så unngår man enkelt problemet ved å bruke hunner uten dverggen i avlen, og parrer henne med en hann som har godt rasepreg. Dersom hun parres med en hann som bærer dverggenet, så er det like stor sjanse for å få unger som også får ett dverggen, som om vi parret denne hannen med en hunn som også har dverggenet. Uansett så er det kun 25% sjanse for å få unger som kun har ett dverggen.
Noen linker med mer info:
Genetiske defekter
Forskningsartikkel med kort beskrivelse av mange genetiske defekter.
http://www.rg.bioflux.com.ro/docs/2014.7-47.pdf
Arvelig bittfeil
Arvelig bittfeil - diskusjonsforum
Tannfeil (svensk)
Underbitt - en forskningsartikkel (svensk)
Rabbit dentistry (engelsk) - Medirabbit
Undersøkelse av tenner hos veterinær:
https://youtu.be/Q3blMal0VXQ
Dwarf gene, hippo & max factor
Split penis - Barrow bunnies
Split penis - Medirabbit
Peanuts vs Max factors
Splay legs
Bilder
Bittfeil - Underbitt
Max faktor
Splittet penis / Hypospadia