Avl med ulike farge- og tegningsvarianter
...under construction
Når man avler bevisst mot godkjente varianter for utstilling, så kan det være gode og dårlige kombinasjoner. Parring med forskjellige farge- eller tegningsvarianter kan være utfordrende, og på denne siden er det litt tips om hvilke varianter som kan være gode å blande med, og hvilke man bør unngå. Spesielt dersom man avler mot «sjeldnere» farger eller tegninger så kan det være en stor utfordring å finne avlsmateriale av samme type. Da er det spesielt viktig å sette seg inn i hva man ihvertfall bør unngå.
Rådene er basert på avl mot godkjente fargevarianter. De er mer «tommelfingerregler», da det kan være mange andre faktorer som den enkelte oppdretter bør ta stilling til. Det er ikke tatt hensyn til alle de forskjellige rasenes kroppsform eller særpreg. Hermeliner er blant en av de rasene som er godkjent i alle farger beskrevet i Standarden.
Først og fremst; avler man mot utstilling så er rasepreg og kropp viktigere enn hva slags farge det blir på ungene. «Bygg stallen først, mal den etterpå» ;-)
To tilsynelatende like kaniner i godkjent farge/tegningsvariant får ikke nødvendigvis like mye poeng for fargen, selv om den rent genetisk har de samme «genkodene». Det er mange modifiserende gener som kommer i tillegg til de fem grunnleggende genparene som betegnes med A, B, C, D og G.
Nedenfor vil du kunne se info om de godkjente farge- og tegningsvariantene, samt litt tips rundt avl med dyr av forskjellige fargevarianter.
Genkodene til de forskjellige variantene er oppgitt slik de vil være for renavlede dyr. Altså at de ikke bærer andre vikende gener skjult. Dersom man avler på en bestemt fargevariant, så er det best å satse på renavlede, da flere farge- og tegningsgener kan «skinne gjennom» selv om de er vikende. De oppgitte genkodene for hver variant representerer renavlet farge, dvs uten noen skjulte fargegener.
Rådene er basert på avl mot godkjente fargevarianter. De er mer «tommelfingerregler», da det kan være mange andre faktorer som den enkelte oppdretter bør ta stilling til. Det er ikke tatt hensyn til alle de forskjellige rasenes kroppsform eller særpreg. Hermeliner er blant en av de rasene som er godkjent i alle farger beskrevet i Standarden.
Først og fremst; avler man mot utstilling så er rasepreg og kropp viktigere enn hva slags farge det blir på ungene. «Bygg stallen først, mal den etterpå» ;-)
To tilsynelatende like kaniner i godkjent farge/tegningsvariant får ikke nødvendigvis like mye poeng for fargen, selv om den rent genetisk har de samme «genkodene». Det er mange modifiserende gener som kommer i tillegg til de fem grunnleggende genparene som betegnes med A, B, C, D og G.
Nedenfor vil du kunne se info om de godkjente farge- og tegningsvariantene, samt litt tips rundt avl med dyr av forskjellige fargevarianter.
Genkodene til de forskjellige variantene er oppgitt slik de vil være for renavlede dyr. Altså at de ikke bærer andre vikende gener skjult. Dersom man avler på en bestemt fargevariant, så er det best å satse på renavlede, da flere farge- og tegningsgener kan «skinne gjennom» selv om de er vikende. De oppgitte genkodene for hver variant representerer renavlet farge, dvs uten noen skjulte fargegener.
Råd og anbefalinger om avl med forskjellige fargevarianter er delt inn i følgende:
Det er mange fargevariasjoner som ikke blir nevnt. Er ikke fargen nevnt, så ville jeg styrt unna, eller hatt svært god grunn for å vurdere det. Forbedring av rasepreg og/eller pelskvalitet kan være eksempel på grunn til å avvike.
Generelle tommelfingerregler
Noen farger og tegninger bør man ikke blande inn med mindre det er for å bruke avkom til å avle videre på disse.
På generelt grunnlag så bør man ikke blande inn følgende varianter i avl mot andre:
Følgende bør man ha god grunn (og et bevisst forhold til) for å blande med:
Annen info om avl og genetikk
Generelle råd om avl
Fordelen med raseavl
Rasestandard for hermeliner
De genetiske symbolene
Grunnleggende om pigmentene
Avl med kappetegning
Avl med zobeltegning
- God kombinasjon. Disse skal i utgangspunktet være de beste alternativene. Skal man avle på flere fargevarianter så kan disse være strategisk gode.
- Ikke optimal kombinasjon. Disse fungerer som regel greit, men kan kreve litt mer innsats i videre avl.
- Dårlig kombinasjon. Disse kan potensielt skape en del bry i videre avl.
Det er mange fargevariasjoner som ikke blir nevnt. Er ikke fargen nevnt, så ville jeg styrt unna, eller hatt svært god grunn for å vurdere det. Forbedring av rasepreg og/eller pelskvalitet kan være eksempel på grunn til å avvike.
Generelle tommelfingerregler
Noen farger og tegninger bør man ikke blande inn med mindre det er for å bruke avkom til å avle videre på disse.
På generelt grunnlag så bør man ikke blande inn følgende varianter i avl mot andre:
- Zobel (am)
- Russer (an)
- Hvit blåøyd (x)
- Japaner (bj)
- Sølv (p)
Følgende bør man ha god grunn (og et bevisst forhold til) for å blande med:
- Chinchilla (achi)
- Albino (a)
- Jern (Be)
- Brun (c)
- Rødforsterkning (y)
- Wideband (w)
Annen info om avl og genetikk
Generelle råd om avl
Fordelen med raseavl
Rasestandard for hermeliner
De genetiske symbolene
Grunnleggende om pigmentene
Avl med kappetegning
Avl med zobeltegning
Vilt varianter
Viltgrå
En viltgrå kanin har genkode AA BB CC DD GG.
Viltgrå er den mest «naturlige» fargen for kaniner. Det er den fargen ville kaniner har. Men viltgrå variant for utstilling er det spesifikke krav til ihht Nordisk kaninstandard. Den skal ha riktig belteinndeling og fargetone, tydelige viltsoneinndeling som omfatter kremfargede ringer rundt øynene, samt hvit farge på buken, under halen, innsiden av beina og kjevens kant. Beltene skal være skarpt avgrenset. Fra svarte hårspisser som går over til et lysebrunt, mørkebrunt og lysebrunt belte (mellomfarge), og til slutt en mørk gråblå bunnfarge. Ørenes kant er fra mørkegrått til svart. Øynene og klørne er mørkebrune.
De viltgrå kaninene er en av de desidert mest vanlige, og dermed også de det er jobbet mest med i avl. Det finnes dermed mange dyr med førsteklasses rasepreg, pelskvalitet, osv. Et slikt dyr kan derfor alltid være nyttig å ha i stallen uansett hvilken annen farge man avler mot.
En viltgrå kanin har genkode AA BB CC DD GG.
Viltgrå er den mest «naturlige» fargen for kaniner. Det er den fargen ville kaniner har. Men viltgrå variant for utstilling er det spesifikke krav til ihht Nordisk kaninstandard. Den skal ha riktig belteinndeling og fargetone, tydelige viltsoneinndeling som omfatter kremfargede ringer rundt øynene, samt hvit farge på buken, under halen, innsiden av beina og kjevens kant. Beltene skal være skarpt avgrenset. Fra svarte hårspisser som går over til et lysebrunt, mørkebrunt og lysebrunt belte (mellomfarge), og til slutt en mørk gråblå bunnfarge. Ørenes kant er fra mørkegrått til svart. Øynene og klørne er mørkebrune.
De viltgrå kaninene er en av de desidert mest vanlige, og dermed også de det er jobbet mest med i avl. Det finnes dermed mange dyr med førsteklasses rasepreg, pelskvalitet, osv. Et slikt dyr kan derfor alltid være nyttig å ha i stallen uansett hvilken annen farge man avler mot.
Bildet her viser hvordan de fem beltene fordeler seg i pelsen. Mellomfargen er det lyse "gulaktige" båndet som ligger rett over den blålige bunnfargen. Kaninen på bildet har normale belter (er ikke wideband).
På buken til viltfargede kaniner er det ikke belter på samme måte som på ryggen. Dekkfargen på buken er enten hvit, gul eller rødlig. Normalt har viltgrå kaniner blå bunnfarge på buken.
På buken til viltfargede kaniner er det ikke belter på samme måte som på ryggen. Dekkfargen på buken er enten hvit, gul eller rødlig. Normalt har viltgrå kaniner blå bunnfarge på buken.
God kombinasjon
Beste alternativ for en viltgrå kanin er normalt en annen viltgrå kanin. Svart ensfarget, Otter svart og Viltblå fungerer også som regel greit, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Ikke optimal kombinasjon
Blå ensfarget og Otter blå bør brukes med forsiktighet. Pass på bunnfarge og belteinndeling, samt farge på klør.
Dårlig kombinasjon
Japaner-varianter, med mindre man vil bruke avkommene videre mot Japaner avl. Japaner genet er ikke 100% vikende, så resultatet kan bli viltfargede avkom med japaner-striper.
Brune og viltbrune dyr bør unngås om mulig, med mindre man avler mot brunt. Selv om brungenet ligger skjult hos avkommene (Bb), så kan det påvirke de svarte tuppene ved at de blir brunere.
Fargevarianter med Wideband vil gi feil i belteinndeling, som kan ta mange generasjoner å avle bort. Eksempler er Tan, viltrød og andre farger med rød buk. Avler man videre mot viltrød, så er det en god kombinasjon.
Hvit blåøyd må kun brukes i videre avl mot denne varianten, og avkom bør ikke selges/brukes til videre avl mot andre farger. Dette gjelder generelt for alle farger, da hvit blåøydgenet kan ligge skjult i flerfoldige generasjoner. Det kan gi hvite hår/klør og feil på øyenfarge som er diskvalifiserende på utstilling. De som derimot avler mot hvit blåøyd kan bruke enhver farge for å forbedre rasepreg, pelskvalitet, osv. med unntak av dyr med gen for Brunt (c) og Sobel (an), som vil kunne gi lilla tone på øyefare istedenfor blå.
Beste alternativ for en viltgrå kanin er normalt en annen viltgrå kanin. Svart ensfarget, Otter svart og Viltblå fungerer også som regel greit, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Ikke optimal kombinasjon
Blå ensfarget og Otter blå bør brukes med forsiktighet. Pass på bunnfarge og belteinndeling, samt farge på klør.
Dårlig kombinasjon
Japaner-varianter, med mindre man vil bruke avkommene videre mot Japaner avl. Japaner genet er ikke 100% vikende, så resultatet kan bli viltfargede avkom med japaner-striper.
Brune og viltbrune dyr bør unngås om mulig, med mindre man avler mot brunt. Selv om brungenet ligger skjult hos avkommene (Bb), så kan det påvirke de svarte tuppene ved at de blir brunere.
Fargevarianter med Wideband vil gi feil i belteinndeling, som kan ta mange generasjoner å avle bort. Eksempler er Tan, viltrød og andre farger med rød buk. Avler man videre mot viltrød, så er det en god kombinasjon.
Hvit blåøyd må kun brukes i videre avl mot denne varianten, og avkom bør ikke selges/brukes til videre avl mot andre farger. Dette gjelder generelt for alle farger, da hvit blåøydgenet kan ligge skjult i flerfoldige generasjoner. Det kan gi hvite hår/klør og feil på øyenfarge som er diskvalifiserende på utstilling. De som derimot avler mot hvit blåøyd kan bruke enhver farge for å forbedre rasepreg, pelskvalitet, osv. med unntak av dyr med gen for Brunt (c) og Sobel (an), som vil kunne gi lilla tone på øyefare istedenfor blå.
Viltblå
En viltblå kanin har genkode AA BB CC dd GG. Bortsett fra Viltgrå har den altså genkode for blått (dd).
Fargen er som hos de viltgrå, men de svarte feltene er istedenfor gråblå og de brune feltene har en lysere brun tone. Mellomfargen er brunaktig. Bunnfargen er lyseblå til mørkeblå og på buken er den blå. Øynene er gråblå og klørne er mørkegrå.
De blå fargene er utsatt for det vi kaller «Snowball», der bunnfargen blir kritthvit. Dette er diskvalifiserende feil. Ofte vokser de dette av seg etter en felling eller to, men ikke alltid.
God kombinasjon
Beste alternativ er viltgrå. Svart/Blå ensfarget, svart/blå otter og viltblå fungerer også som regel greit, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter
Sobel varianter
Lux, da det kan ødelegge bunnfargen og belteinndeling.
Rødforsterkede varianter, og dyr med Wideband.
En viltblå kanin har genkode AA BB CC dd GG. Bortsett fra Viltgrå har den altså genkode for blått (dd).
Fargen er som hos de viltgrå, men de svarte feltene er istedenfor gråblå og de brune feltene har en lysere brun tone. Mellomfargen er brunaktig. Bunnfargen er lyseblå til mørkeblå og på buken er den blå. Øynene er gråblå og klørne er mørkegrå.
De blå fargene er utsatt for det vi kaller «Snowball», der bunnfargen blir kritthvit. Dette er diskvalifiserende feil. Ofte vokser de dette av seg etter en felling eller to, men ikke alltid.
God kombinasjon
Beste alternativ er viltgrå. Svart/Blå ensfarget, svart/blå otter og viltblå fungerer også som regel greit, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter
Sobel varianter
Lux, da det kan ødelegge bunnfargen og belteinndeling.
Rødforsterkede varianter, og dyr med Wideband.
Viltbrun
En viltbrun kanin har genkode AA BB cc DD GG. Bortsett fra Viltgrå har den altså genkode for brunt (cc).
Den skal i likhet med de viltgrå ha riktig skarpt avgrenset belteinndeling og fargetone. Fra mørke hårspisser som går over til et mørkebrunt, gulbrunt og lysebrunt belte (mellomfarge), og til slutt en brungrå bunnfarge. Ørenes kant er brun, og halens overside er brungrå.
Den har tydelig viltsoneinndeling som omfatter kremfargede ringer rundt øynene og kjevens kant, samt hvit farge på buken, under halen og innsiden av beina. Øynene og klørne er mørkebrune. Bunnfargen er brungrå, bortsett ra på buken og halens underside som er lys brungrå. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Beste alternativ er viltgrå, lux eller viltblå. Svart/blå/brun/ekorn ensfarget og svart/blå/brun/ekorn otter fungerer også bra, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter
Sobel-varianter
Lux, da det kan ødelegge bunnfargen og belteinndeling.
Rødforsterkede varianter, og dyr med Wideband.
En viltbrun kanin har genkode AA BB cc DD GG. Bortsett fra Viltgrå har den altså genkode for brunt (cc).
Den skal i likhet med de viltgrå ha riktig skarpt avgrenset belteinndeling og fargetone. Fra mørke hårspisser som går over til et mørkebrunt, gulbrunt og lysebrunt belte (mellomfarge), og til slutt en brungrå bunnfarge. Ørenes kant er brun, og halens overside er brungrå.
Den har tydelig viltsoneinndeling som omfatter kremfargede ringer rundt øynene og kjevens kant, samt hvit farge på buken, under halen og innsiden av beina. Øynene og klørne er mørkebrune. Bunnfargen er brungrå, bortsett ra på buken og halens underside som er lys brungrå. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Beste alternativ er viltgrå, lux eller viltblå. Svart/blå/brun/ekorn ensfarget og svart/blå/brun/ekorn otter fungerer også bra, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter
Sobel-varianter
Lux, da det kan ødelegge bunnfargen og belteinndeling.
Rødforsterkede varianter, og dyr med Wideband.
Rødbrun/Gråblå (Lux)
Varianten Lux har genkode AA BB cc dd GG. Dette er egentlig en «viltekorn med brunanlegg». Til forskjell fra en viltgrå har den anlegg for brunt (cc) og blått (dd). Lux har viltanlegg (GG) og har derfor også belteinndeling. Ytterst er hårspissen lyst gråblå, etterfulgt av rødbrun mellomfarge. Mellomfargen går så høyt opp at den skinner gjennom dekkfargen. Dekkfargen fremtrer derfor som en rødbrun tone overtrukket av et lyst gråblått skimmer. Buken, halens underside, innsiden av beina, kjevens kant og øyenringene er hvite til lysegrå. Bunnfargen er hvit, men en noe blåtone tillates på buken. Øynene er gråblå og klørne er grå. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
De blå fargene er utsatt for det vi kaller «snowball», der bunnfargen blir kritthvit. Dette er diskvalifiserende feil for de fleste varianter, men ikke for lux. Bunnfargen for lux skal nemlig være hvit. Dette er til forskjell fra alle de andre viltfargene, der bunnfargene skal være av blå eller grå toner. Rent genetisk er ikke hvit bunnfarge det man skulle forvente for en viltfarge, så kanskje «snowball»-genet faktisk er en del av genkoden for denne varianten(?). Noen modifiserende gener må det ihvertfall være, for genetisk sett skulle ikke bunnfargen vært hvit.
God kombinasjon
Bortsett fra andre Lux, så er beste alternativ viltbrune, og da gjerne helst som bærer blått. Ellers er viltgrå bra.
Svart/brun/ekorn otter fungerer også bra, men følg spesielt godt med på belteinndelingen og bunnfargen til avkommene.
Ikke optimal kombinasjon
Svart/brun/ekorn ensfarget bør brukes med forsiktighet. Pass på bunnfarge og belteinndeling. Fordelen med eksempelvis å bruke ensfarget som Marburger ekorn er at alle avkommene da blir Lux. Viltgenet (G) er nemlig dominant over ensfarge (g).
Viltblå, Otter blå og Blå kan i føre til blåtone i både dekkfarge og bunnfarge, som er diskvalifiserende feil. Gå gjerne for de lyseste du kan finne.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter.
Zobel varianter.
Rødforsterkede varianter.
Varianten Lux har genkode AA BB cc dd GG. Dette er egentlig en «viltekorn med brunanlegg». Til forskjell fra en viltgrå har den anlegg for brunt (cc) og blått (dd). Lux har viltanlegg (GG) og har derfor også belteinndeling. Ytterst er hårspissen lyst gråblå, etterfulgt av rødbrun mellomfarge. Mellomfargen går så høyt opp at den skinner gjennom dekkfargen. Dekkfargen fremtrer derfor som en rødbrun tone overtrukket av et lyst gråblått skimmer. Buken, halens underside, innsiden av beina, kjevens kant og øyenringene er hvite til lysegrå. Bunnfargen er hvit, men en noe blåtone tillates på buken. Øynene er gråblå og klørne er grå. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
De blå fargene er utsatt for det vi kaller «snowball», der bunnfargen blir kritthvit. Dette er diskvalifiserende feil for de fleste varianter, men ikke for lux. Bunnfargen for lux skal nemlig være hvit. Dette er til forskjell fra alle de andre viltfargene, der bunnfargene skal være av blå eller grå toner. Rent genetisk er ikke hvit bunnfarge det man skulle forvente for en viltfarge, så kanskje «snowball»-genet faktisk er en del av genkoden for denne varianten(?). Noen modifiserende gener må det ihvertfall være, for genetisk sett skulle ikke bunnfargen vært hvit.
God kombinasjon
Bortsett fra andre Lux, så er beste alternativ viltbrune, og da gjerne helst som bærer blått. Ellers er viltgrå bra.
Svart/brun/ekorn otter fungerer også bra, men følg spesielt godt med på belteinndelingen og bunnfargen til avkommene.
Ikke optimal kombinasjon
Svart/brun/ekorn ensfarget bør brukes med forsiktighet. Pass på bunnfarge og belteinndeling. Fordelen med eksempelvis å bruke ensfarget som Marburger ekorn er at alle avkommene da blir Lux. Viltgenet (G) er nemlig dominant over ensfarge (g).
Viltblå, Otter blå og Blå kan i føre til blåtone i både dekkfarge og bunnfarge, som er diskvalifiserende feil. Gå gjerne for de lyseste du kan finne.
Dårlig kombinasjon
Japaner varianter.
Zobel varianter.
Rødforsterkede varianter.
Viltrød/harefarget
En viltrød kanin har genkode AA BB CC DD GG y1y2y3. Dette er egentlig en viltgrå med mye rødforsterkning, slik at den brune tonen blir forsterket til en kraftig, lysende rødtone. Den røde tonen er lysere på buken, kjevens kant, innsiden av beina, halens underside og ringen rundt øynene. Bukfargen bør være så kraftig rød som mulig og inkludere undersiden av halen. Mellomfargen er rødbrun. Oversiden av halen er svart og det er også kanten på ørene. Bunnfargen er blå (også på brystet og buken), øynene brune og klørne mørkebrune.
Vanlige feil er lys farge på buk og under halen, lysere bunnfarge, mangler blå bunnfarge på bryst, samt svak sjattering og kraftig markerte striper på frambeina.
Diskvalifiserende feil er helt hvit buk og/eller underside av hale, samt manglende sjattering.
Viltrøde har gjerne også med det som kalles wideband. Både rødforsterkning og wideband er det vi kaller modifiserende gener. For at buken skal bli rød så må det også være Wideband i genene. Uten det så blir kaninen viltrød, men med lysere/hvit bukfarge. Viltrød med rød buk er ofte forbundet med rasen Belgisk hare eller Deilenaar.
God kombinasjon
Beste alternativ er andre viltfargede varianter med sterk rødforsterkning og wideband, som Reverød (New Zealand Red) og Rødoransje (Sachsengold). Svart/blå/brun/ekorn tan fungerer også bra, men følg spesielt godt med på belteinndelingen til avkommene.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgrå, viltgul, viltblå er også ok, men rødforsterkningen vil bli svakere på avkommene, og man må nok jobbe med rødfargen på buken.
Dårlig kombinasjon
Chinchilla, Schwarzgrannen, White, Zobel-varianter
Viltgul
En viltgul kanin har genkode AA bb CC DD GG. Dekkfargen på pelsens ytterste del er lysegul til oransjefarget. Buken, innsiden av lårene, halens underside, kjevens kant og øyenring er fra kremfarget til hvit. Bunnfargen er lys kremfarget til hvit, øyene mørkebrune og klørne lysegrå.
En av utfordringene med viltgul er å bli kvitt soting, dvs svarte/mørke hårspisser. Disse er ofte mest fremtredende rundt nese og kanten av ørene. Dette krever selektiv avl for å bli kvitt.
Vanlige feil er ujevnheter i dekkfarge, flammete eller enkelte hår med annen farge. Diskvalifiserende feil er blåtone i bunnfargen og/eller stor dominans av viltgrått og andre farger i dekkfargen.
God kombinasjon
Andre viltgule, Orange og Gulrød (Bourgogne) er best. Velg da fortrinnsvis dyr med riktig bunnfarge og så lite soting som mulig.
Viltisabella (ikke godkjent i Norden) med lys/kremfarget bunnfarge er også et god valg.
Reverød er også greit, men da må man jobbe med å få bort rødforsterkning. På den positive siden ender man nok opp med en godkjent variant av Viltgul med rødforsterkning.
Ikke optimal kombinasjon
Gulrød (Sachsengold) med viltanlegg gjelder det samme som for Reverød, bortsett fra at man da introduserer brungenet, og alle ungene vil bære dette, samt at man da vil få frem noen Viltkanel (som ikke er godkjent).
Viltgrå kan gi soting og feil bunnfarge, men for hermeliner kan det være verdt risikoen (ekstraarbeidet) for å forbedre rasepreget. Det kan ta noen generasjoner å avle bort blålig bunnfarge og soting.
Dårlig kombinasjon
Blå varianter, som kan gi feil bunnfarge og soting. Om dette er ditt eneste tilgjengelige alternativ, så bruk gjerne blå med så lys bunnfarge som mulig. Disse ville nok de fleste avlere av blått valgt bort, men de vil ha mindre sannsynlighet for å gi feil bunnfarge i videre avl mot viltgul. Best er det om den blå bærer gult, for da kan man få viltgule i første generasjon. Ellers blir alle ungene viltgrå, med anlegg for gult og blått. Videre avl vil da kunne gi viltgul, viltblå og viltisabella (ikke godkjent).
Bruk av brune varianter kan skjule sotingen, men det er å gjøre seg selv en «bjørnetjeneste». En bedre langsiktig strategi er å avle bort genene som forårsaker soting.
Rødbrun (Madagaskar) vil potensielt kunne gi mye soting, siden disse avles spesielt frem for å ha svart maske, ører og slør.
Japaner varianter. Japanergenet (bj) er dominant overfor gult (b), men et dyr med begge (bjb) kan likevel fremstå uten japanertegn. Viltgule er derimot meget godt egnet i avl mot Japanere.
Orange
Varianten Orange har genkode AA bb CC DD GG y1. Altså en viltgul kanin med litt rødforsterkning i tillegg.
God kombinasjon
Viltgule og Gulrød (Bourgogne) er best.
Ikke optimal kombinasjon
Samme som for viltgul.
Dårlig kombinasjon
Samme som for viltgul.
Varianten Orange har genkode AA bb CC DD GG y1. Altså en viltgul kanin med litt rødforsterkning i tillegg.
God kombinasjon
Viltgule og Gulrød (Bourgogne) er best.
Ikke optimal kombinasjon
Samme som for viltgul.
Dårlig kombinasjon
Samme som for viltgul.
Gulrød/Bourgogne
Varianten Gulrød/Bourgogne har genkode AA bb CC DD GG y1y2. Altså en viltgul kanin med en del rødforsterkning i tillegg. Noe rødere enn Oransje, inkludert noe mer rød på buken.
Dekkfargen er gulrød, kraftig og varm uten innblanding av brune, grå eller blåaktig toner. Buken, innsiden av lårene, halens underside, kjevens kant og øyenring har en lysere tone. Bunnfargen har en lysere tone enn dekkfargen. Øyene mørkebrune og klørne grå.
God kombinasjon
Viltgule, Orange, Gulrød (Bourgogne) og Reverød er best.
Gulrød (Sachsengold) med viltanlegg er bedre alternativ enn for Viltgul og Orange, fordi den både har gult (bb), maks rødforsterkning (yyy) og Wideband (ww) som gir rødere buk. Ulempen er også her at man introduserer brungenet (cc), men så får man en god unnskyldning til å avle mot Gulrød også (den er tross alt helt nydelig).
Ikke optimal kombinasjon
Samme som for viltgul, bortsett fra at bruk av Gulbrun som beskrevet.
I tillegg kan Tan svart vurderes for å forbedre rødforsterkning, men pass på bunnfargen. Problemet er at man da introduserer ottergenet (go), og ingen Viltgule varianter av dette er godkjent. Derimot er det godkjent for Gulrød (Sachsengold).
Dårlig kombinasjon
Samme som for viltgul.
Varianten Gulrød/Bourgogne har genkode AA bb CC DD GG y1y2. Altså en viltgul kanin med en del rødforsterkning i tillegg. Noe rødere enn Oransje, inkludert noe mer rød på buken.
Dekkfargen er gulrød, kraftig og varm uten innblanding av brune, grå eller blåaktig toner. Buken, innsiden av lårene, halens underside, kjevens kant og øyenring har en lysere tone. Bunnfargen har en lysere tone enn dekkfargen. Øyene mørkebrune og klørne grå.
God kombinasjon
Viltgule, Orange, Gulrød (Bourgogne) og Reverød er best.
Gulrød (Sachsengold) med viltanlegg er bedre alternativ enn for Viltgul og Orange, fordi den både har gult (bb), maks rødforsterkning (yyy) og Wideband (ww) som gir rødere buk. Ulempen er også her at man introduserer brungenet (cc), men så får man en god unnskyldning til å avle mot Gulrød også (den er tross alt helt nydelig).
Ikke optimal kombinasjon
Samme som for viltgul, bortsett fra at bruk av Gulbrun som beskrevet.
I tillegg kan Tan svart vurderes for å forbedre rødforsterkning, men pass på bunnfargen. Problemet er at man da introduserer ottergenet (go), og ingen Viltgule varianter av dette er godkjent. Derimot er det godkjent for Gulrød (Sachsengold).
Dårlig kombinasjon
Samme som for viltgul.
Reverød
Varianten Reverød har genkode AA bb CC DD GG y1y2y3 ww. Altså en viltgul kanin med mye rødforsterkning. Disse er også røde på buken, og for at en viltfarget kanin skal få ordentlig rød buk, så må den også ha det vi kaller Wideband. Denne fargen er som regel forbundet med rasen New Zealand Red.
Dekkfargen er mettet reverød, og den skal gå så langt ned mot hårbunnen som mulig. Buken, innsiden av lårene, halens underside, kjevens kant og øyenring kan en noe lysere farge aksepteres. Bunnfargen skal ideelt være så lik dekkfargen som mulig, men en lysere tone kan aksepteres. Øyene og klørne er mørkebrune.
Vanlige feil som gir fratrekk i poeng er ujevn dekkfarge, lys bunnfarge, mørk eller lys farge på ørekantene, lys farge på bryst/sider/lår/beina, samt svarte hårtupper (soting).
Diskvalifiserende feil er blåaktig bunnfarge, meget lys dekkfarge og helt hvit farge på undersiden av halen.
God kombinasjon
Andre Reverøde og Gulrød (Sachsengold) er best. Viltgule, Orange og Gulrød (Bourgogne) er gode, men man må jobbe videre med rødforsterkning og wideband som gir rød bukfarge. Svart tan er godt egnet for å forbedre dette, men pass på bunnfargen.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgrå kan gi soting og feil bunnfarge, men for hermeliner kan det være verdt risikoen (ekstraarbeidet) for å forbedre rasepreget. Viltrød kan også gi soting og feil bunnfarge, men de har maks rødforsterkning og rød buk som kan være verdt det.
Rødbrun (Madagaskar) kan brukes, men det kan gi noe soting. Rødforsterkning hjelper til med å skjule det, men det er bedre å unngå anlegget for soting. Rødbrune med dårlig eller manglende slør kan derimot gjøre nytte for seg.
I tillegg kan Tan svart vurderes for å forbedre rødforsterkning, men pass på bunnfargen. Problemet er at man da introduserer ottergenet (go), og ingen Viltgule varianter av dette er godkjent. Derimot er det godkjent for Gulrød (Sachsengold).
Dårlig kombinasjon
Varianter med gen chinchilla (achi) , Sobel (am) eller Russer (an). Alle disse fjerner/reduserer gult pigment, og den påvirkningen kan de ha et snev av selv om de ligger skjult. Beste er å holde seg til fullfargede varianter (AA).
Blå varianter bør unngås, da de kan forårsake feil bunnfarge og soting.
Rødoransje/Sachsengold
Varianten Rødorange har genkode AA bb cc DD GG y1y2y3 ww. Altså en kanin i varianten viltkanel med mye rødforsterkning og wideband (ww). Disse er også røde på buken, og for at en viltfarget kanin skal få ordentlig rød buk, så må den også ha det vi kaller Wideband. Denne fargen er som regel forbundet med rasen Sachsengold. Det som er litt spesielt med denne fargen er at den ser så og si identisk ut i otter og ensfarget, og er derfor godkjent i disse variantene også. Genkodene blir da hhv AA bb cc DD gogo y1y2y3 og AA bb cc DD gg y1y2y3.
Dekkfargen er intensivt rødoransje og lysende, som strekker seg over hele dyret. På buken kan fargen tillates å være noe lysere. Halens underside får være kremfarget. Fargen skal gå så langt ned mot hårbunnen som mulig. Bunnfargen har en noe lysere tone enn dekkfargen. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Andre rødorange er best, men reverød, tan svart og tan brun er gode alternativer. Se etter dyr med intens farge, som går så langt ned mot huden som mulig, samt har så rød buk som mulig (inkludert underside av halen).
Ikke optimal kombinasjon
Bourgogne, Orange, Viltgul, Viltbrun og Viltkanel kan gå, men benytt dyr uten soting. Man må i så tilfelle også jobbe videre med rødforsterkning og wideband som gir rød bukfarge. Viltrød kan gi soting og feil bunnfarge, men de har maks rødforsterkning og rød buk som kan være verdt det.
Viltgrå kan også gi soting og feil bunnfarge, men for hermeliner kan det være verdt risikoen (ekstraarbeidet) for å forbedre rasepreget.
Rødbrun (Madagaskar) kan brukes, men det kan gi noe soting. Rødforsterkning hjelper til med å skjule det, men det er bedre å unngå anlegget for soting. Rødbrune med dårlig eller manglende slør kan derimot gjøre nytte for seg.
Dårlig kombinasjon
Varianter med gen chinchilla (achi) , Sobel (am) eller Russer (an). Alle disse fjerner/reduserer gult pigment, og den påvirkningen kan de ha et snev av selv om de ligger skjult. Beste er å holde seg til fullfargede varianter (AA).
Blå varianter bør unngås, da de kan forårsake feil bunnfarge og soting. Unntaket er dersom man vil avle videre mot Tan blå eller Tan ekorn.
Varianten Rødorange har genkode AA bb cc DD GG y1y2y3 ww. Altså en kanin i varianten viltkanel med mye rødforsterkning og wideband (ww). Disse er også røde på buken, og for at en viltfarget kanin skal få ordentlig rød buk, så må den også ha det vi kaller Wideband. Denne fargen er som regel forbundet med rasen Sachsengold. Det som er litt spesielt med denne fargen er at den ser så og si identisk ut i otter og ensfarget, og er derfor godkjent i disse variantene også. Genkodene blir da hhv AA bb cc DD gogo y1y2y3 og AA bb cc DD gg y1y2y3.
Dekkfargen er intensivt rødoransje og lysende, som strekker seg over hele dyret. På buken kan fargen tillates å være noe lysere. Halens underside får være kremfarget. Fargen skal gå så langt ned mot hårbunnen som mulig. Bunnfargen har en noe lysere tone enn dekkfargen. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Andre rødorange er best, men reverød, tan svart og tan brun er gode alternativer. Se etter dyr med intens farge, som går så langt ned mot huden som mulig, samt har så rød buk som mulig (inkludert underside av halen).
Ikke optimal kombinasjon
Bourgogne, Orange, Viltgul, Viltbrun og Viltkanel kan gå, men benytt dyr uten soting. Man må i så tilfelle også jobbe videre med rødforsterkning og wideband som gir rød bukfarge. Viltrød kan gi soting og feil bunnfarge, men de har maks rødforsterkning og rød buk som kan være verdt det.
Viltgrå kan også gi soting og feil bunnfarge, men for hermeliner kan det være verdt risikoen (ekstraarbeidet) for å forbedre rasepreget.
Rødbrun (Madagaskar) kan brukes, men det kan gi noe soting. Rødforsterkning hjelper til med å skjule det, men det er bedre å unngå anlegget for soting. Rødbrune med dårlig eller manglende slør kan derimot gjøre nytte for seg.
Dårlig kombinasjon
Varianter med gen chinchilla (achi) , Sobel (am) eller Russer (an). Alle disse fjerner/reduserer gult pigment, og den påvirkningen kan de ha et snev av selv om de ligger skjult. Beste er å holde seg til fullfargede varianter (AA).
Blå varianter bør unngås, da de kan forårsake feil bunnfarge og soting. Unntaket er dersom man vil avle videre mot Tan blå eller Tan ekorn.
Chinchilla
Varianten chinchilla har genkode achiachi BB CC DD GG. Dette er altså en Viltgrå med chinchillagen, som fjerner de gule/brune pigmentene (helt eller delvis). Ungene kan ha en bruntone før første felling, men dette skal så forsvinne.
I likhet med Viltgrå er altså hårene beltevis inndelt. Fra svarte hårspisser som går over til et hvitt belte, etterfulgt av et svart til gråsvart belte (mellomfarge), og til slutt en mørk gråblå bunnfarge. Mellomfargen skal være ca 0,5 cm bred, lysegrå/hvit og skarpt avgrenset. Den skal ha tydelig viltsoneinndeling som omfatter hvitt i nesen, hvite ringer rundt øynene, samt hvit farge på buken, under halen, innsiden av beina og kjevens kant. Nakkekilen er også hvit. Ørenes kant er svart. Øynene og klørne er brune.
Chinchilla har en dekkfarge som består av hvit til blåhvit grunnfarge med svarte hårspisser. Helhetsinntrykket skal være en lysende grå tone som bakgrunn til de svarte hårspissene. De svarte hårspissene skal forme seg slik at den får sin karakteristiske sjattering. Sjatteringen har en tendens til å være best på bakdelen og avta fremover mot nakken, men idealet er at den flammende sjatteringen skal gå fra halerot til nakkekilen.
Vanlige feil er lyst bryst og lyse sider, samt brunaktig tone på hode og ører. Stor nakkekile, svakt fargede ørekanter, svak sjattering, diffus mellomfarge, lys bunnfarge, manglende bunnfarge på buken, samt kraftig markerte lyse striper på beina er også vanlig. Disse medfører poengfradrag på utstilling.
Diskvalifiserende feil er brunaktig tone i dekkfargen og mellomfargen, samt manglende mellomfarge og sjattering.
God kombinasjon
Chinchilla blå, White svart/blå, Schwarzgrannen er best.
Viltblå er også greit valg, samt ensfarget Svart og Blå. En ensfarget Svart/Blå/Brun/Ekorn farget kanin med chinchillagen (achi_) vil normalt fremstå som om den var genetisk ensfarget (A_).
Pass på at chinchilla avkom ikke blir for mørke ved bruk av White svart og Svart. Samtidig kan de også da hjelpe deg hvis du har for lyse Chinchillaer.
Vær obs på at Chinchilla kan forårsake feil (grå) øyenfarge hos White svart.
Hvit-rødøyd kan være bra, men vær obs på at den kan bære nesten hva som helst.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgrå kan være ok, men velg da dyr med lyseste mellomfargen. Viltgrå har noe «rødforsterket» mellomfarge som kan påvirke Chinchillaer tilsvarende.
Dårlig kombinasjon
Zobel varianter kan gi feil øyenfarge, sjattering og belteinndeling. Styr unna! Himalaya og Russer bør også unngås av samme grunn.
Rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med Chinchillaer som har bruntone. Dette er diskvalifiserende feil og kan ta flerfoldige generasjoner å avle bort igjen.
Brune varianter bør styres unna.
Varianten chinchilla har genkode achiachi BB CC DD GG. Dette er altså en Viltgrå med chinchillagen, som fjerner de gule/brune pigmentene (helt eller delvis). Ungene kan ha en bruntone før første felling, men dette skal så forsvinne.
I likhet med Viltgrå er altså hårene beltevis inndelt. Fra svarte hårspisser som går over til et hvitt belte, etterfulgt av et svart til gråsvart belte (mellomfarge), og til slutt en mørk gråblå bunnfarge. Mellomfargen skal være ca 0,5 cm bred, lysegrå/hvit og skarpt avgrenset. Den skal ha tydelig viltsoneinndeling som omfatter hvitt i nesen, hvite ringer rundt øynene, samt hvit farge på buken, under halen, innsiden av beina og kjevens kant. Nakkekilen er også hvit. Ørenes kant er svart. Øynene og klørne er brune.
Chinchilla har en dekkfarge som består av hvit til blåhvit grunnfarge med svarte hårspisser. Helhetsinntrykket skal være en lysende grå tone som bakgrunn til de svarte hårspissene. De svarte hårspissene skal forme seg slik at den får sin karakteristiske sjattering. Sjatteringen har en tendens til å være best på bakdelen og avta fremover mot nakken, men idealet er at den flammende sjatteringen skal gå fra halerot til nakkekilen.
Vanlige feil er lyst bryst og lyse sider, samt brunaktig tone på hode og ører. Stor nakkekile, svakt fargede ørekanter, svak sjattering, diffus mellomfarge, lys bunnfarge, manglende bunnfarge på buken, samt kraftig markerte lyse striper på beina er også vanlig. Disse medfører poengfradrag på utstilling.
Diskvalifiserende feil er brunaktig tone i dekkfargen og mellomfargen, samt manglende mellomfarge og sjattering.
God kombinasjon
Chinchilla blå, White svart/blå, Schwarzgrannen er best.
Viltblå er også greit valg, samt ensfarget Svart og Blå. En ensfarget Svart/Blå/Brun/Ekorn farget kanin med chinchillagen (achi_) vil normalt fremstå som om den var genetisk ensfarget (A_).
Pass på at chinchilla avkom ikke blir for mørke ved bruk av White svart og Svart. Samtidig kan de også da hjelpe deg hvis du har for lyse Chinchillaer.
Vær obs på at Chinchilla kan forårsake feil (grå) øyenfarge hos White svart.
Hvit-rødøyd kan være bra, men vær obs på at den kan bære nesten hva som helst.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgrå kan være ok, men velg da dyr med lyseste mellomfargen. Viltgrå har noe «rødforsterket» mellomfarge som kan påvirke Chinchillaer tilsvarende.
Dårlig kombinasjon
Zobel varianter kan gi feil øyenfarge, sjattering og belteinndeling. Styr unna! Himalaya og Russer bør også unngås av samme grunn.
Rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med Chinchillaer som har bruntone. Dette er diskvalifiserende feil og kan ta flerfoldige generasjoner å avle bort igjen.
Brune varianter bør styres unna.
Chinchilla blå
Varianten chinchilla blå har genkode achiachi BB CC dd GG.
Kombinasjoner
Samme som for Chinchilla, men her er jo da blå varianter mer aktuelle å blande med.
Varianten chinchilla blå har genkode achiachi BB CC dd GG.
Kombinasjoner
Samme som for Chinchilla, men her er jo da blå varianter mer aktuelle å blande med.
Schwarzgrannen
Varianten Schwarzgrannen har genkode achiachi bb CC DD GG. Dette er egentlig en viltgul kanin med chinchilla-gen, men chinchillagenet fjerner det gule pigmentet. Dette er en hvit kanin med litt «sotet» preg jevnt fordelt over kroppen. Sotingen skyldes at den ytterste delen er svart på en del av dekkhårene. Bunnfargen er hvit. Øynene er mørkebrune og klørne er grå.
Vanlige feil er små flekker, uren dekkfarge, antydning til blå eller sotet bunnfarge, bunnfargen er oppblandet med svart, mindre avvik fra øye/klofarge.
Diskvalifiserende feil er mangel av svarte topper, feil farge på toppene som danner sotingen, meget uren dekkfarge, utpreget mørkt slør, grå/blågrå bunnfarge, sterkt oppblandet med svart i bunnfargen, samt annen farge på øyne/klør.
God kombinasjon
Chinchilla og viltgule (gjerne med soting) er bra. Viltgrå er også bra, men det vil kreve minst to generasjoner å få frem Schwarzgrannen, fordi genene for chinchilla (achi) og gult (b) er ressesive overfor fullfarget (A) og svart (B). Med mindre den viltgrå bærer disse genene skjult.
Ikke optimal kombinasjon
Brune og Blå varianter. Schwarzgrannen er kun godkjent i hvit med svarte tupper.
Dårlig kombinasjon
Zobel, Russer og Himalaya, samt Japanere
Varianten Schwarzgrannen har genkode achiachi bb CC DD GG. Dette er egentlig en viltgul kanin med chinchilla-gen, men chinchillagenet fjerner det gule pigmentet. Dette er en hvit kanin med litt «sotet» preg jevnt fordelt over kroppen. Sotingen skyldes at den ytterste delen er svart på en del av dekkhårene. Bunnfargen er hvit. Øynene er mørkebrune og klørne er grå.
Vanlige feil er små flekker, uren dekkfarge, antydning til blå eller sotet bunnfarge, bunnfargen er oppblandet med svart, mindre avvik fra øye/klofarge.
Diskvalifiserende feil er mangel av svarte topper, feil farge på toppene som danner sotingen, meget uren dekkfarge, utpreget mørkt slør, grå/blågrå bunnfarge, sterkt oppblandet med svart i bunnfargen, samt annen farge på øyne/klør.
God kombinasjon
Chinchilla og viltgule (gjerne med soting) er bra. Viltgrå er også bra, men det vil kreve minst to generasjoner å få frem Schwarzgrannen, fordi genene for chinchilla (achi) og gult (b) er ressesive overfor fullfarget (A) og svart (B). Med mindre den viltgrå bærer disse genene skjult.
Ikke optimal kombinasjon
Brune og Blå varianter. Schwarzgrannen er kun godkjent i hvit med svarte tupper.
Dårlig kombinasjon
Zobel, Russer og Himalaya, samt Japanere
Otter varianter
Otter Svart
Varianten Otter Svart har genkode AA BB CC DD gogo. Den er også godkjent i grunnfargene Blå, Brun og Marburger ekorn (gråblå med bruntanlegg). Tegningens farge er ikke så intens på Otter Blå og Otter Marburger ekorn.
Buken er hvit med en gul kant som grenser mot grunnfargen på sidene og bakkroppen. Øyeringen, underkjeven, innsiden av ørene og halens underside er hvit med gul kant. Stikkelhårene er gule, og er jevnt fordelt på sidene og bak. Langs sidene skal stikkelhårene helst dekke rundt 2/3 av kroppens høyde. Jo flere og lengre stikkelhår, jo bedre. Nakkekilen og de lyse stripene er gule. På pelsvarianten rex er stikkelhårene lite fremtredende på grunn av pelsstrukturen. Dette skal derfor ikke straffes.
Bunnfargen er mørkeblå, men det bør etterstrebes at den svarte dekkfargen skal gå så langt ned mot huden som mulig. Øyne og klør er mørkebrune.
Vanlige feil som gir trekk på utstilling er:
Diskvalifiserende feil er.
Denne er meget populær i rasen hermelin og et vanlig syn på utstillinger. Det finnes dermed mange førsteklasses dyr, og kan dermed være nyttig å ha et eksemplar av i stallen.
God kombinasjon
Otter blå, Viltgrå og Viltblå er bra. Ensfarget Svart og Blå også, men bruk dyr med mest mulig fargeforsterkning, og at fargen går så langt ned mot huden som mulig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom.
Ved bruk av viltfargede så vil det i første generasjon (F1) kun komme viltfargede avkom, med mindre den viltfargede forelderen bærer gen for otter (go) eller ensfarge (g). Ved bruk av ensfargede så vil hele kullet garantert bli ottertegnet, med mindre otteren bærer ensfarge.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter, med mindre målet er å avle mot Otter brun eller Otter ekorn.
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, med mindre målet er å avle mot Tan.
Otter er ikke godkjent i noen varianter med gulgenet (b), så styr unna.
Varianten Otter Svart har genkode AA BB CC DD gogo. Den er også godkjent i grunnfargene Blå, Brun og Marburger ekorn (gråblå med bruntanlegg). Tegningens farge er ikke så intens på Otter Blå og Otter Marburger ekorn.
Buken er hvit med en gul kant som grenser mot grunnfargen på sidene og bakkroppen. Øyeringen, underkjeven, innsiden av ørene og halens underside er hvit med gul kant. Stikkelhårene er gule, og er jevnt fordelt på sidene og bak. Langs sidene skal stikkelhårene helst dekke rundt 2/3 av kroppens høyde. Jo flere og lengre stikkelhår, jo bedre. Nakkekilen og de lyse stripene er gule. På pelsvarianten rex er stikkelhårene lite fremtredende på grunn av pelsstrukturen. Dette skal derfor ikke straffes.
Bunnfargen er mørkeblå, men det bør etterstrebes at den svarte dekkfargen skal gå så langt ned mot huden som mulig. Øyne og klør er mørkebrune.
Vanlige feil som gir trekk på utstilling er:
- Svake eller avbrutte innfatninger rundt øynene, , ører, neseborenes rand samt kjevens kant.
- Svake og ujevnt fordelte stikkelhår.
- Lang og dårlig formet nakkekile.
- Svak eller utflytende tegning på beina.
- Dekkfargen isprengt med hår av fremmed farge på bryst, overkropp, hode og ører.
- Bryst uten mørkeblå bunnfarge.
Diskvalifiserende feil er.
- Meget svak eller delvis manglende tegning.
- Sterkt blandet dekkfarge.
Denne er meget populær i rasen hermelin og et vanlig syn på utstillinger. Det finnes dermed mange førsteklasses dyr, og kan dermed være nyttig å ha et eksemplar av i stallen.
God kombinasjon
Otter blå, Viltgrå og Viltblå er bra. Ensfarget Svart og Blå også, men bruk dyr med mest mulig fargeforsterkning, og at fargen går så langt ned mot huden som mulig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom.
Ved bruk av viltfargede så vil det i første generasjon (F1) kun komme viltfargede avkom, med mindre den viltfargede forelderen bærer gen for otter (go) eller ensfarge (g). Ved bruk av ensfargede så vil hele kullet garantert bli ottertegnet, med mindre otteren bærer ensfarge.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter, med mindre målet er å avle mot Otter brun eller Otter ekorn.
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, med mindre målet er å avle mot Tan.
Otter er ikke godkjent i noen varianter med gulgenet (b), så styr unna.
Otter Blå
Varianten Otter Blå har genkode AA BB CC dd gogo. Grunnfargen på dekkhårene er ikke like intens som hos Otter svart og Otter brun, og heller ikke stikkelhårene. Blågenet (d) er egentlig et gen som fortynner svart/brunt pigment, inkludert øyefargen.
Bunnfargen er noe lysere blå enn dekkfargen, Øynene er blågrå og klørne er mørkegrå.
Kombinasjoner
Samme som for Otter svart, men her er jo da blå varianter mer aktuelle å blande med. Pass ekstra godt på at ikke bunnfargen blir for lys.
Varianten Otter Blå har genkode AA BB CC dd gogo. Grunnfargen på dekkhårene er ikke like intens som hos Otter svart og Otter brun, og heller ikke stikkelhårene. Blågenet (d) er egentlig et gen som fortynner svart/brunt pigment, inkludert øyefargen.
Bunnfargen er noe lysere blå enn dekkfargen, Øynene er blågrå og klørne er mørkegrå.
Kombinasjoner
Samme som for Otter svart, men her er jo da blå varianter mer aktuelle å blande med. Pass ekstra godt på at ikke bunnfargen blir for lys.
Otter Brun
Varianten Otter Brun har genkode AA BB cc DD gogo.
Grunnfargen på dekkhårene skal helst være så mørk sjokoladebrun og intens som mulig. Bunnfargen er gråblå. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Otter ekorn eller Otter svart. Ensfarget Brun/Havanna, Ekorn og Svart også, men bruk dyr med mest mulig fargeforsterkning, og at fargen går så langt ned mot huden som mulig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom. Utfordringen er å få så mørk brunfarge som mulig.
Viltbrun og viltgrå kan også være bra. Lux kan også fungere, men det kan gjøre bunnfargen lys på otter.
Ikke optimal kombinasjon
Otter blå og viltblå. Med mindre man vil avle videre mot Otter Marburger ekorn
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, og dyr med wideband, med mindre målet er å avle mot Tan eller Rødoransje (Sachsengold).
Varianten Otter Brun har genkode AA BB cc DD gogo.
Grunnfargen på dekkhårene skal helst være så mørk sjokoladebrun og intens som mulig. Bunnfargen er gråblå. Øynene og klørne er mørkebrune. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Otter ekorn eller Otter svart. Ensfarget Brun/Havanna, Ekorn og Svart også, men bruk dyr med mest mulig fargeforsterkning, og at fargen går så langt ned mot huden som mulig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom. Utfordringen er å få så mørk brunfarge som mulig.
Viltbrun og viltgrå kan også være bra. Lux kan også fungere, men det kan gjøre bunnfargen lys på otter.
Ikke optimal kombinasjon
Otter blå og viltblå. Med mindre man vil avle videre mot Otter Marburger ekorn
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, og dyr med wideband, med mindre målet er å avle mot Tan eller Rødoransje (Sachsengold).
Otter Ekorn
Varianten Otter Ekorn har genkode AA BB cc dd gogo. Den offisielle betegnelsen er "Otter Gråblå m/brunt".
Grunnfargen på dekkhårene er mindre intens enn for Otter svart og Otter Brun, og er gråblå med en brunaktig tone. Bunnfargen er gråblå, så lik dekkfargen som mulig og helst gå så langt ned mot huden som mulig uten noen skarp avgrensning. Øynene er gråblå og klørne er mørkegrå. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Otter brun, Otter blå eller Otter svart. Ensfarget Brun/Havanna, Blå, Ekorn og Svart også, men bruk dyr med minst mulig fargeforsterkning, og at fargen gjerne kan være lysere enn vanlig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom.
Viltbrun og Viltgrå kan også være bra. Man vil da i første generasjon (F1) få unger som er viltfarget som bærer ottergen (Ggo), med mindre disse bærer ottergenet (go) fra tidligere parringer.
Ikke optimal kombinasjon
Viltblå, Otter blå og ensfarget Blå kan gi for blåaktig og "kald" tone. Bedre å holde seg til brune varianter, men da helst noen med lite intens brunfarge og dyr som bærer blått.
Lux kan være greit, men disse skal normal ha svært lys til hvit bunnfarge som skyldes modifiserende gener. Fra et rent genetisk og teoretisk synspunkt, så skulle bunnfargen vært mer lyst gråblå. All bruk av riktig farget Lux medfører derfor en risiko for feil i bunnfarge for andre fargevarianter, som så må avles bort. Fordelen med Lux er at den genetisk er den viltfargede varianten av Otter ekorn, og har derfor også både brungenet (cc) og blågenet (dd).
Kanel varianter (ikke godkjent) kan fungere, men da introduserer man gulgenet (b).
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, og dyr med wideband, med mindre målet er å avle mot Tan.
Varianten Otter Ekorn har genkode AA BB cc dd gogo. Den offisielle betegnelsen er "Otter Gråblå m/brunt".
Grunnfargen på dekkhårene er mindre intens enn for Otter svart og Otter Brun, og er gråblå med en brunaktig tone. Bunnfargen er gråblå, så lik dekkfargen som mulig og helst gå så langt ned mot huden som mulig uten noen skarp avgrensning. Øynene er gråblå og klørne er mørkegrå. Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Otter brun, Otter blå eller Otter svart. Ensfarget Brun/Havanna, Blå, Ekorn og Svart også, men bruk dyr med minst mulig fargeforsterkning, og at fargen gjerne kan være lysere enn vanlig. Pass på stikkelhår og øyesirkler til avkom.
Viltbrun og Viltgrå kan også være bra. Man vil da i første generasjon (F1) få unger som er viltfarget som bærer ottergen (Ggo), med mindre disse bærer ottergenet (go) fra tidligere parringer.
Ikke optimal kombinasjon
Viltblå, Otter blå og ensfarget Blå kan gi for blåaktig og "kald" tone. Bedre å holde seg til brune varianter, men da helst noen med lite intens brunfarge og dyr som bærer blått.
Lux kan være greit, men disse skal normal ha svært lys til hvit bunnfarge som skyldes modifiserende gener. Fra et rent genetisk og teoretisk synspunkt, så skulle bunnfargen vært mer lyst gråblå. All bruk av riktig farget Lux medfører derfor en risiko for feil i bunnfarge for andre fargevarianter, som så må avles bort. Fordelen med Lux er at den genetisk er den viltfargede varianten av Otter ekorn, og har derfor også både brungenet (cc) og blågenet (dd).
Kanel varianter (ikke godkjent) kan fungere, men da introduserer man gulgenet (b).
Dårlig kombinasjon
Unngå rødforsterkede varianter, og dyr med wideband, med mindre målet er å avle mot Tan.
Tan Svart
Varianten Tan Svart har genkode AA BB CC DD gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
God kombinasjon
Tan blå, Reverød og Viltrød. Gulrød (Sachsengold) er grei også, fordi de har sterk rødforsterkning og wideband, men de har også brunt som ikke er like gunstig.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter bør styres unna. Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Varianten Tan Svart har genkode AA BB CC DD gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
God kombinasjon
Tan blå, Reverød og Viltrød. Gulrød (Sachsengold) er grei også, fordi de har sterk rødforsterkning og wideband, men de har også brunt som ikke er like gunstig.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter bør styres unna. Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Tan Blå
Varianten Tan Blå har genkode AA BB CC dd gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
God kombinasjon
Tan svart, Reverød og Viltrød. Gulrød (Sachsengold) er grei også, fordi de har sterk rødforsterkning og wideband, men de har også brunt som ikke er like gunstig.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter bør styres unna. Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Varianten Tan Blå har genkode AA BB CC dd gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
God kombinasjon
Tan svart, Reverød og Viltrød. Gulrød (Sachsengold) er grei også, fordi de har sterk rødforsterkning og wideband, men de har også brunt som ikke er like gunstig.
Ikke optimal kombinasjon
Brune varianter bør styres unna. Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Tan Brun
Varianten Tan Brun har genkode AA BB cc DD gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Tan svart, Tan ekorn, Gulrød (Sachsengold), Reverød og Viltrød.
Ikke optimal kombinasjon
Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Varianten Tan Brun har genkode AA BB cc DD gogo y1y2y3 ww. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband.
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Tan svart, Tan ekorn, Gulrød (Sachsengold), Reverød og Viltrød.
Ikke optimal kombinasjon
Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Tan Ekorn
Varianten Tan Ekorn har genkode AA BB cc dd gogo y1y2y3. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband. Den offisielle betegnelsen er "Tan Gråblå m/brunt".
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Tan svart, Tan brun, Tan blå, Gulrød (Sachsengold), Reverød og Viltrød.
Ikke optimal kombinasjon
Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
Varianten Tan Ekorn har genkode AA BB cc dd gogo y1y2y3. Den er altså en otter med mye rødforsterkning. Den har også rød buk, og for å få det må den også ha Wideband. Den offisielle betegnelsen er "Tan Gråblå m/brunt".
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Tan svart, Tan brun, Tan blå, Gulrød (Sachsengold), Reverød og Viltrød.
Ikke optimal kombinasjon
Ensfargede kan gi dårlige øyeringer og stikkelhår, samt mye jobb med å få individer med riktig rødforsterkning og bukfarge. Pass også på bunnfargen hvis det benyttes viltfargede.
Dårlig kombinasjon
Varianter med chinchilla og/eller sobel gen.
White Svart
Varianten White har genkode achiachi BB CC DD gogo. Det er altså en Svart otter med chinchillagenet.
God kombinasjon
White blå, Chinchilla og Chinchilla blå er best. En spesiell ting å være oppmerksom på ved bruk av Chinchilla er at øyenfargen kan bli gråaktig, men de skal være mørke. Blågenet kan også føre til lysere øyefarge.
Otter svart, Otter blå, Viltgrå og Viltblå er også generelt godt egnet. Går man for viltgrå eller Otter, så velg da et eksemplar med minst mulig rødforsterkning. Pass spesielt på øyenringer og stikkelhår hos resulterende avkom.
Ikke optimal kombinasjon
Bruk av ensfargede kan føre til at øyenringer og stikkelhår forsvinner helt eller delvis. Bruk derfor helst evt ensfargede med gode Ottere og/eller White i slekten, da disse ensfargede da vil være bærere av de modifiserende genene som gir stikkelhår og korrekte øyenringer.
Dårlig kombinasjon
Zobel varianter (am) kan gi feil øyenfarge, og kan klusse til fargene for dyr med ottergenet (go), så disse genene bør ikke kombineres. Styr unna!
Himalaya og Russer (an) bør også unngås, med mindre man skal avle videre mot disse, eller kommer over eksemplariske dyr som kan forbedre kropp og rasepreg.
Som alltid når chinchillagenet (achi) er involvert, så styr unna rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med en White som har «rustpreg». Dette kan ta flerfoldinge generasjoner å avle bort igjen.
Brune varianter bør styres unna, med mindre man skal avle videre mot White brun (med genkode (Achi_ B_ cc D_ go_).
Varianten White har genkode achiachi BB CC DD gogo. Det er altså en Svart otter med chinchillagenet.
God kombinasjon
White blå, Chinchilla og Chinchilla blå er best. En spesiell ting å være oppmerksom på ved bruk av Chinchilla er at øyenfargen kan bli gråaktig, men de skal være mørke. Blågenet kan også føre til lysere øyefarge.
Otter svart, Otter blå, Viltgrå og Viltblå er også generelt godt egnet. Går man for viltgrå eller Otter, så velg da et eksemplar med minst mulig rødforsterkning. Pass spesielt på øyenringer og stikkelhår hos resulterende avkom.
Ikke optimal kombinasjon
Bruk av ensfargede kan føre til at øyenringer og stikkelhår forsvinner helt eller delvis. Bruk derfor helst evt ensfargede med gode Ottere og/eller White i slekten, da disse ensfargede da vil være bærere av de modifiserende genene som gir stikkelhår og korrekte øyenringer.
Dårlig kombinasjon
Zobel varianter (am) kan gi feil øyenfarge, og kan klusse til fargene for dyr med ottergenet (go), så disse genene bør ikke kombineres. Styr unna!
Himalaya og Russer (an) bør også unngås, med mindre man skal avle videre mot disse, eller kommer over eksemplariske dyr som kan forbedre kropp og rasepreg.
Som alltid når chinchillagenet (achi) er involvert, så styr unna rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med en White som har «rustpreg». Dette kan ta flerfoldinge generasjoner å avle bort igjen.
Brune varianter bør styres unna, med mindre man skal avle videre mot White brun (med genkode (Achi_ B_ cc D_ go_).
White Blå
Varianten White Blå har genkode achiachi BB CC dd gogo. Det er altså en Blå otter med chinchillagenet.
God kombinasjon
Ikke optimal kombinasjon
Dårlig kombinasjon
Varianten White Blå har genkode achiachi BB CC dd gogo. Det er altså en Blå otter med chinchillagenet.
God kombinasjon
Ikke optimal kombinasjon
Dårlig kombinasjon
Ensfargede varianter
Svart
Varianten Svart har genkode AA BB CC DD gg. Bortsett fra ensfargegenet (gg) så er denne genkoden lik som for viltgrå. Ensfargegenet gjør at all belteinndeling og hvite viltsoner blir borte, og hele kaninen får samme farge. Når man avler mot svart, så er det best å avle mot dyr med fargeforsterkning, så den svarte fargen er så intens som mulig og samtidig går så langt ned mot huden som mulig. Svarte dyr har en helt spesiell og vakker glans i pelsen. Bunnfargen er blå, og øynene brune. Dyr med svart pels har en tendens til å ha lengre og mykere pels, noe som er uønsket for hermelinen og de fleste andre raser. En annen utfordring er hvite hår, som er en feil og vanskelig å avle bort.
God kombinasjon
Andre svarte, blå, otter svart, otter blå, viltgrå og viltblå. Dyr med fargeforsterkningsgen (H) kan være gunstige for å få så intens og mørk svart farge som mulig.
Ikke optimal kombinasjon
Gulbaserte farger som Viltgul, Rødbrun (Madagaskar) og Gulbrun (Isabella) kan forårsake feil bunnfarge.
Dårlig kombinasjon
Marburger ekorn har ofte en ekstra lys fargetone som kan skyldes fargefortynningsgen (h), som er det motsatte av fargeforsterkningsgen. Andre varianter med fargefortynningsgen bør unngås.
Sobel brun bør unngås. Det er vanskelig å skille en mørk sobel brun fra svart.
Varianten Svart har genkode AA BB CC DD gg. Bortsett fra ensfargegenet (gg) så er denne genkoden lik som for viltgrå. Ensfargegenet gjør at all belteinndeling og hvite viltsoner blir borte, og hele kaninen får samme farge. Når man avler mot svart, så er det best å avle mot dyr med fargeforsterkning, så den svarte fargen er så intens som mulig og samtidig går så langt ned mot huden som mulig. Svarte dyr har en helt spesiell og vakker glans i pelsen. Bunnfargen er blå, og øynene brune. Dyr med svart pels har en tendens til å ha lengre og mykere pels, noe som er uønsket for hermelinen og de fleste andre raser. En annen utfordring er hvite hår, som er en feil og vanskelig å avle bort.
God kombinasjon
Andre svarte, blå, otter svart, otter blå, viltgrå og viltblå. Dyr med fargeforsterkningsgen (H) kan være gunstige for å få så intens og mørk svart farge som mulig.
Ikke optimal kombinasjon
Gulbaserte farger som Viltgul, Rødbrun (Madagaskar) og Gulbrun (Isabella) kan forårsake feil bunnfarge.
Dårlig kombinasjon
Marburger ekorn har ofte en ekstra lys fargetone som kan skyldes fargefortynningsgen (h), som er det motsatte av fargeforsterkningsgen. Andre varianter med fargefortynningsgen bør unngås.
Sobel brun bør unngås. Det er vanskelig å skille en mørk sobel brun fra svart.
Blå
Varianten Blå har genkode AA BB CC dd gg. Genet for blått er egentlig er gen som fortynner andre farger. Blått er derfor egentlig en «fortynnet svart».
God kombinasjon
Svart er best, da det fordyper blåfargen samt gir bedre farge på øyne og klør, men pass på at avkom ikke blir for mørke. Andre blå er bra, men parrer man kun med blått eller blåbaserte så kan avkommene bli for lyse. Viltgrå og viltblå er bra, og det er også otter svart og otter blå.
Marburger ekorn har ofte en ekstra lys fargetone som kan skyldes fargefortynningsgen (h), som er det motsatte av fargeforsterkningsgen (H). Andre varianter med fargefortynningsgen bør unngås, med mindre man ønsker å avle mot de lysere blå variantene (som også er godkjent i standarden). Se mer om disse under.
Ikke optimal kombinasjon
Gulbaserte farger som Viltgul, Rødbrun (Madagaskar) og Gulbrun (Isabella) kan forårsake feil bunnfarge. Blå dyr er derimot fine å bruke dersom det avles mot Isabella.
Dårlig kombinasjon
Dyr som har "Snowball" (kritthvit bunnfarge). Det ligger oftest hos blå og gulbaserte farger, men kan også oppstå blant brune dyr.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Blå med fargefortynning (h)
Det finnes to ekstra varianter av Blå, med forskjellig grad av fargefortynning (h). Dette er et modifiserende gen som kan variere i styrke. En litt lysere godkjent variant heter «Gråblå uten bruntanlegg» (som rasen Liten ekorn). En enda litt lysere variant er «Lyseblå» (som rasen Blå Beveren), mens den aller lyseste kalles «Lys gråblå (som i rasen Gouwenaar).
Hvis du avler mot ensfarget Blå, så kan du med andre ord ha diverse godkjente varianter selv om fargetonen/intensiteten er forskjellig. Litt tilsvarende slik rødforsterkning fungerer, og kan brukes i avl med Viltgule varianter.
Blå med fargefortynningsgen vil dermed være ypperlig å kombinere med Marburger ekorn.
Genkoder
Gråblå u/brunt: AA BB CC dd gg h1...
Lyseblå: AA BB CC dd gg h1 h2h3.....
Iflg genkodesystemet så skrives ikke fargefortynningsgenet som annet enn en enkelt «h» uansett styrke. Jeg velger å gjøre det likevel, for å illustrere at også dette er et modifiserende gen som kommer i varierende grad av intensitet/styrke.
NB! Disse lysere blå variantene er godkjent i normal pels, men ikke godkjent i rexpels.
Varianten Blå har genkode AA BB CC dd gg. Genet for blått er egentlig er gen som fortynner andre farger. Blått er derfor egentlig en «fortynnet svart».
God kombinasjon
Svart er best, da det fordyper blåfargen samt gir bedre farge på øyne og klør, men pass på at avkom ikke blir for mørke. Andre blå er bra, men parrer man kun med blått eller blåbaserte så kan avkommene bli for lyse. Viltgrå og viltblå er bra, og det er også otter svart og otter blå.
Marburger ekorn har ofte en ekstra lys fargetone som kan skyldes fargefortynningsgen (h), som er det motsatte av fargeforsterkningsgen (H). Andre varianter med fargefortynningsgen bør unngås, med mindre man ønsker å avle mot de lysere blå variantene (som også er godkjent i standarden). Se mer om disse under.
Ikke optimal kombinasjon
Gulbaserte farger som Viltgul, Rødbrun (Madagaskar) og Gulbrun (Isabella) kan forårsake feil bunnfarge. Blå dyr er derimot fine å bruke dersom det avles mot Isabella.
Dårlig kombinasjon
Dyr som har "Snowball" (kritthvit bunnfarge). Det ligger oftest hos blå og gulbaserte farger, men kan også oppstå blant brune dyr.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Blå med fargefortynning (h)
Det finnes to ekstra varianter av Blå, med forskjellig grad av fargefortynning (h). Dette er et modifiserende gen som kan variere i styrke. En litt lysere godkjent variant heter «Gråblå uten bruntanlegg» (som rasen Liten ekorn). En enda litt lysere variant er «Lyseblå» (som rasen Blå Beveren), mens den aller lyseste kalles «Lys gråblå (som i rasen Gouwenaar).
Hvis du avler mot ensfarget Blå, så kan du med andre ord ha diverse godkjente varianter selv om fargetonen/intensiteten er forskjellig. Litt tilsvarende slik rødforsterkning fungerer, og kan brukes i avl med Viltgule varianter.
Blå med fargefortynningsgen vil dermed være ypperlig å kombinere med Marburger ekorn.
Genkoder
Gråblå u/brunt: AA BB CC dd gg h1...
Lyseblå: AA BB CC dd gg h1 h2h3.....
Iflg genkodesystemet så skrives ikke fargefortynningsgenet som annet enn en enkelt «h» uansett styrke. Jeg velger å gjøre det likevel, for å illustrere at også dette er et modifiserende gen som kommer i varierende grad av intensitet/styrke.
NB! Disse lysere blå variantene er godkjent i normal pels, men ikke godkjent i rexpels.
Brun / Havanna
Varianten Brun har genkode AA BB cc DD gg. Brunfargen skal helst være så mørk som mulig. Med andre ord kan man litt «uoffisielt» legge til det modifiserende genet vi kaller fargeforsterkning (H). Intensiteten i ett og samme kull kan variere en god del. Avler du mot Havanna, så gå for de mørkeste. Det er de med mest modifiserende gener som fargeforsterkning (H). Dersom du avler mot Marburger ekorn eller de lysere blå variantene, så er de lyseste i kullet fine å bruke til det.
Øynene er brune, og pupillen har gjerne et rubinskjær som skyldes brungenet.
En ting å være obs på er at brune dyr blir ofte veldig solbleiket.
God kombinasjon
Svart er meget bra å bruke. Mørke Marburger ekorn er også supert. Viltbrune og Viltgrå kan også være bra. Kanel og beige er også bra. Alle typer Otter og White kan også fungere bra.
Ikke optimal kombinasjon
Lux kan være ok, men en ordentlig farget Lux har hvit/lys bunnfarge som kan påvirke bunnfargen til andre farger.
Dårlig kombinasjon
Rødforsterkede varianter bør unngås.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Varianten Brun har genkode AA BB cc DD gg. Brunfargen skal helst være så mørk som mulig. Med andre ord kan man litt «uoffisielt» legge til det modifiserende genet vi kaller fargeforsterkning (H). Intensiteten i ett og samme kull kan variere en god del. Avler du mot Havanna, så gå for de mørkeste. Det er de med mest modifiserende gener som fargeforsterkning (H). Dersom du avler mot Marburger ekorn eller de lysere blå variantene, så er de lyseste i kullet fine å bruke til det.
Øynene er brune, og pupillen har gjerne et rubinskjær som skyldes brungenet.
En ting å være obs på er at brune dyr blir ofte veldig solbleiket.
God kombinasjon
Svart er meget bra å bruke. Mørke Marburger ekorn er også supert. Viltbrune og Viltgrå kan også være bra. Kanel og beige er også bra. Alle typer Otter og White kan også fungere bra.
Ikke optimal kombinasjon
Lux kan være ok, men en ordentlig farget Lux har hvit/lys bunnfarge som kan påvirke bunnfargen til andre farger.
Dårlig kombinasjon
Rødforsterkede varianter bør unngås.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Marburger ekorn / Gråblå med brunanlegg
Varianten Marburger ekorn har genkode AA BB cc dd gg, så den består altså både av fargen blå (bb) og brun (cc). Genet for blått er egentlig er gen som fortynner mørkt pigment (svart og brunt). Marburger ekorn er derfor egentlig en «fortynnet brun». I tillegg blir fargen lysere dersom man avler bevisst mot dyr med fargefortynning (h). Marburger ekorn skal ideelt sett ha et slags brunt og "rosaaktig" preg.
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Brun/Havanna og Svart er best, men bruk gjerne individer med lite fargeforsterkning. Følg gjerne med på øyefargen. Jo lysere øyne, jo lysere har pelsen en tendens til å bli. Beige og Isabella er også gode alternativer.
Lux og viltkanel er også bra, og det samme gjelder Otter svart og Otter brun.
Ikke optimal kombinasjon
Chinchilla og White
Blå kan også fungere bra, spesielt dersom du velger en lys blå. Pass på at avkom ikke blir for kalde i tonen og mister det brune preget.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter, da disse ikke er godkjent i Marburger ekorn farge.Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Marburger ekorn med fargefortynning (h)
Det finnes en enda lysere variant av Marburger ekorn, som skyldes ekstra fargefortynning (h). Dette er et modifiserende gen som kan variere i styrke. Denne litt lysere godkjente varianten kalles «Lys gråblå» (som i rasen Gouwenaar).
Marburger ekorn og Blå (og forsåvidt brun) med fargefortynningsgen (h) vil dermed være ypperlig å kombinere med.
Genkode:
Lys gråblå: AA BB cc dd gg h1h2h3....
NB! Denne lysere gråblå varianten er godkjent i normal pels, men ikke godkjent i rexpels.
Varianten Marburger ekorn har genkode AA BB cc dd gg, så den består altså både av fargen blå (bb) og brun (cc). Genet for blått er egentlig er gen som fortynner mørkt pigment (svart og brunt). Marburger ekorn er derfor egentlig en «fortynnet brun». I tillegg blir fargen lysere dersom man avler bevisst mot dyr med fargefortynning (h). Marburger ekorn skal ideelt sett ha et slags brunt og "rosaaktig" preg.
Pupillen kan få rubinskjær i enkelte lysforhold, som skyldes brungenet (cc).
God kombinasjon
Brun/Havanna og Svart er best, men bruk gjerne individer med lite fargeforsterkning. Følg gjerne med på øyefargen. Jo lysere øyne, jo lysere har pelsen en tendens til å bli. Beige og Isabella er også gode alternativer.
Lux og viltkanel er også bra, og det samme gjelder Otter svart og Otter brun.
Ikke optimal kombinasjon
Chinchilla og White
Blå kan også fungere bra, spesielt dersom du velger en lys blå. Pass på at avkom ikke blir for kalde i tonen og mister det brune preget.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter, da disse ikke er godkjent i Marburger ekorn farge.Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Marburger ekorn med fargefortynning (h)
Det finnes en enda lysere variant av Marburger ekorn, som skyldes ekstra fargefortynning (h). Dette er et modifiserende gen som kan variere i styrke. Denne litt lysere godkjente varianten kalles «Lys gråblå» (som i rasen Gouwenaar).
Marburger ekorn og Blå (og forsåvidt brun) med fargefortynningsgen (h) vil dermed være ypperlig å kombinere med.
Genkode:
Lys gråblå: AA BB cc dd gg h1h2h3....
NB! Denne lysere gråblå varianten er godkjent i normal pels, men ikke godkjent i rexpels.
Ensfargede med slør
Rødbrun (Madagaskar)
Varianten Rødbrun har genkode AA bb CC DD gg. Den har gult (bb) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart pigment. Dette er altså egentlig en ensfarget svart kanin der mye av den svarte fargen er fjernet, og forårsaker dermed at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende svarte partiene dannes dermed det karakteristiske sløret. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Andre rødbrune er best. Svart er også bra, men man kan risikere at videre avl gir rødbrune som er altfor mørke.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgul og Viltgrå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget med mindre de bærer ensfarge (gg) og/eller gult (bb). Når disse avkom så brukes videre så kan man få rødbrun, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Orange og/eller Bourgogne kan brukes for å få sterkere rødfarge, men rødforsterkning kan også skjule det svarte sløret.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og sorte bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på de rødbrune.
Varianten Rødbrun har genkode AA bb CC DD gg. Den har gult (bb) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart pigment. Dette er altså egentlig en ensfarget svart kanin der mye av den svarte fargen er fjernet, og forårsaker dermed at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende svarte partiene dannes dermed det karakteristiske sløret. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Andre rødbrune er best. Svart er også bra, men man kan risikere at videre avl gir rødbrune som er altfor mørke.
Ikke optimal kombinasjon
Viltgul og Viltgrå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget med mindre de bærer ensfarge (gg) og/eller gult (bb). Når disse avkom så brukes videre så kan man få rødbrun, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Orange og/eller Bourgogne kan brukes for å få sterkere rødfarge, men rødforsterkning kan også skjule det svarte sløret.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og sorte bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på de rødbrune.
Gulbrun (Isabella)
Varianten Gulbrun har genkode AA bb CC dd gg. Den har altså gult (bb), blått (dd) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart pigment. Blågenet er heller egentlig ikke en egen farge, men et gen som «fortynner» svart og brunt. Dette er altså egentlig en ensfarget svart kanin der mye av den svarte fargen er «fortynnet» til blått, og og gulgenet fjerner mesteparten av det blå slik at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende blå partiene danner dermed det karakteristiske blå sløret til Isabella, mens resten er gulbrunt. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Beste alternativer er Rødbrun (Madagaskar), Svart og Blå. Man kan risikere at videre avl gir Isabellaer som er altfor mørke, men det bør la seg løse ved å ikke bruke disse for mye. De Rødbrune bør helst ha minst mulig rødforsterkning.
Marburger ekorn og Beige kan være fine å bruke, men da introduserer man brungenet (cc).
Ikke optimal kombinasjon
Viltgul og Viltblå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget med mindre de bærer ensfarge (gg) og/eller gult (bb). Når disse avkom så brukes videre så kan man få rødbrun, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Dårlig kombinasjon
Orange, Bourgogne og andre rødforsterkede bør styres unna, da Isabella ikke skal ha rødforsterkning.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og blå bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på Isabellaene.
Varianten Gulbrun har genkode AA bb CC dd gg. Den har altså gult (bb), blått (dd) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart pigment. Blågenet er heller egentlig ikke en egen farge, men et gen som «fortynner» svart og brunt. Dette er altså egentlig en ensfarget svart kanin der mye av den svarte fargen er «fortynnet» til blått, og og gulgenet fjerner mesteparten av det blå slik at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende blå partiene danner dermed det karakteristiske blå sløret til Isabella, mens resten er gulbrunt. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Beste alternativer er Rødbrun (Madagaskar), Svart og Blå. Man kan risikere at videre avl gir Isabellaer som er altfor mørke, men det bør la seg løse ved å ikke bruke disse for mye. De Rødbrune bør helst ha minst mulig rødforsterkning.
Marburger ekorn og Beige kan være fine å bruke, men da introduserer man brungenet (cc).
Ikke optimal kombinasjon
Viltgul og Viltblå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget med mindre de bærer ensfarge (gg) og/eller gult (bb). Når disse avkom så brukes videre så kan man få rødbrun, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Dårlig kombinasjon
Orange, Bourgogne og andre rødforsterkede bør styres unna, da Isabella ikke skal ha rødforsterkning.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og blå bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på Isabellaene.
Beige
Varianten Beige har genkode AA bb cc dd gg.
Den har altså gult (bb), brunt (cc), blått (dd) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart/brunt pigment. Blågenet er heller egentlig ikke en egen farge, men et gen som «fortynner» svart/brunt. Dette er altså egentlig en ensfarget brun kanin der mye av den brune fargen er «fortynnet» til lys gråblå ( Marburger ekorn). Gulgenet fjerner deretter mesteparten av det gråblå slik at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende gråblå partiene danner dermed det karakteristiske gråblå sløret til Beige, mens resten er gulbeige. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Beste alternativer er Marburger ekorn, Brun og Kanel (uten rødforsterkning). Gulbrun (Isabella) er også ok.
Ikke optimal kombinasjon
Svart og Blå er ok, men ikke optimalt. Rødbrun (Madagaskar) kan fungere, men bruk dyr uten rødforsterkning i så tilfelle.
Viltgul og Viltblå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget. Når disse avkom så brukes videre så kan man etterhvert få Beige, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Dårlig kombinasjon
Orange, Bourgogne og andre rødforsterkede bør styres unna, da Beige ikke skal ha rødforsterkning.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og blå bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på Isabellaene.
Varianten Beige har genkode AA bb cc dd gg.
Den har altså gult (bb), brunt (cc), blått (dd) og ensfarge (gg). Gulgenet er egentlig ikke en farge, men et gen som fjerner/reduserer svart/brunt pigment. Blågenet er heller egentlig ikke en egen farge, men et gen som «fortynner» svart/brunt. Dette er altså egentlig en ensfarget brun kanin der mye av den brune fargen er «fortynnet» til lys gråblå ( Marburger ekorn). Gulgenet fjerner deretter mesteparten av det gråblå slik at det gjenværende gule/oransje pigmentet blir synlig. De gjenværende gråblå partiene danner dermed det karakteristiske gråblå sløret til Beige, mens resten er gulbeige. For at sløret skal vises riktig ihht Standarden så må man avle selektivt mot de modifiserende genene som gir det riktige preget.
God kombinasjon
Beste alternativer er Marburger ekorn, Brun og Kanel (uten rødforsterkning). Gulbrun (Isabella) er også ok.
Ikke optimal kombinasjon
Svart og Blå er ok, men ikke optimalt. Rødbrun (Madagaskar) kan fungere, men bruk dyr uten rødforsterkning i så tilfelle.
Viltgul og Viltblå kan være ok, men de er dominante, så alle ungene vil bli viltfarget. Når disse avkom så brukes videre så kan man etterhvert få Beige, men hold øye med slør, hvite hår, bunnfarge og bukfarge.
Dårlig kombinasjon
Orange, Bourgogne og andre rødforsterkede bør styres unna, da Beige ikke skal ha rødforsterkning.
Sobel varianter bør styres unna. Ensfargede som bærer sobel-genet kan få dårlig ("utvasket") farge.
Japanere bør styres unna! Japaner-genet (bj) ligger på samme lokus som gult (b), men sammen er de delvis dominante overfor hverandre. Dyr med kun ett japanergen (bjb) kan fremstå uten japanertegning. Dersom man bruker avkommene videre mot Japanere, så kan man ende opp med Japaner som har antydning til slør, maske og blå bein. Dette er uønsket på Japanere og kan ta generasjoner å avle bort.
Otter- og White varianter bør styres unna, da ingen av dem er godkjent med gult (bb), samt at det kan ødelegge sløret på Isabellaene.
Sallander
Varianten Sallander har genkode achiachi bb CC DD gg. Genetisk er den som en Rødbrun (Madagaskar) med chinchillagen.
God kombinasjon
Andre Sallandere er best. Rødbrun (Madagaskar) er bra, men bruk dyr med minst mulig rødforsterkning og med bra slør. Sløret til disse variantene er ikke noe som kommer av seg selv, men er et resultat av selektiv avl for å få det riktig. Ensfarget Svart kan være fint å bruke. Chinchilla og Schwarzgrannen er også greit.
Ikke optimal kombinasjon
White svart (og andre White farger) har også chinchillagen, men er ikke optimalt fordi White varianter ikke er godkjent med gulgenet (bb). Otter varianter er best å styre unna av samme grunn. Ottergenet har dessuten en tendens til å ødelegge sløret.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter kan gi Sobelsiameser, som kan være vanskelige å skille fra Sallander.
Rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med Sallander som har «rustpreg». Dette kan ta flerfoldinge generasjoner å avle bort igjen.
Varianten Sallander har genkode achiachi bb CC DD gg. Genetisk er den som en Rødbrun (Madagaskar) med chinchillagen.
God kombinasjon
Andre Sallandere er best. Rødbrun (Madagaskar) er bra, men bruk dyr med minst mulig rødforsterkning og med bra slør. Sløret til disse variantene er ikke noe som kommer av seg selv, men er et resultat av selektiv avl for å få det riktig. Ensfarget Svart kan være fint å bruke. Chinchilla og Schwarzgrannen er også greit.
Ikke optimal kombinasjon
White svart (og andre White farger) har også chinchillagen, men er ikke optimalt fordi White varianter ikke er godkjent med gulgenet (bb). Otter varianter er best å styre unna av samme grunn. Ottergenet har dessuten en tendens til å ødelegge sløret.
Dårlig kombinasjon
Sobel varianter kan gi Sobelsiameser, som kan være vanskelige å skille fra Sallander.
Rødforsterkede varianter. Chinchillagenet fjerner gult pigment, men ikke alt. Med andre ord kan man da ende opp med Sallander som har «rustpreg». Dette kan ta flerfoldinge generasjoner å avle bort igjen.
Kilder
Kaninraser godkjent i Nordisk kaninstandard
Godkjente varianter av hermelin i England
Färglära för kaninavel - Av Birgit Lundberg
Colour and Pattern varieties of the Netherland dwarf rabbit - Divina Blackwell-Bates
Colour crossing rules for mini rex rabbits
What can I breed to..? - by Amy Hinkle
Advanced rabbit genetics - by Amy Hinkle
Amata’s rabbit ranch
Godkjente varianter av hermelin i England
Färglära för kaninavel - Av Birgit Lundberg
Colour and Pattern varieties of the Netherland dwarf rabbit - Divina Blackwell-Bates
Colour crossing rules for mini rex rabbits
What can I breed to..? - by Amy Hinkle
Advanced rabbit genetics - by Amy Hinkle
Amata’s rabbit ranch