Pelstyper
I løpet av de århundrene mennesker har hatt domestiserte kaniner, så har det oppstått mange forskjellige mutasjoner i fargegenene, men også flere mutasjoner av villkaniners pelsstruktur. Denne opprinnelige pelstypen kalles «Normal pels». Blant dagens kaninraser så eksisterer det pr i dag følgende mutasjoner av det normale pelsgenet:
- Rex pels (korthårspels) - genkode: «rex»
- Angora pels (ullhårspels) - genkode: «v»
- Satin pels (silkehårspels) - genkode: «sa»
- Fuchs pels (langhårspels)
- Løvehode
Fuchs
Fuchspelsen skyldes en egen mutasjon, men anlegget har ingen egen genkode. Det er en ekstra langhåret variant av normalpels. Fuchs sies å stamme fra avl med blanding av angora og normal pelsede dyr. Fuchspelsen skyldes et eget ressesivt gen, så et avkom må få anlegget fra begge foreldrene for å bli fuchpelset. Fuchspels vokser ikke kontinuerlig slik som angora, så de trenger ikke å klippes. Noe ekstra pelsstell må påregnes.
Fuchspelsen skyldes en egen mutasjon, men anlegget har ingen egen genkode. Det er en ekstra langhåret variant av normalpels. Fuchs sies å stamme fra avl med blanding av angora og normal pelsede dyr. Fuchspelsen skyldes et eget ressesivt gen, så et avkom må få anlegget fra begge foreldrene for å bli fuchpelset. Fuchspels vokser ikke kontinuerlig slik som angora, så de trenger ikke å klippes. Noe ekstra pelsstell må påregnes.
Løvehode
Vi har også rasen Løvehode. Denne har normal pels på kroppen, men lang pels kun i partiet rundt hodet for å få frem dyr med den karakteristiske «løvemanken». Hvordan denne varianten oppstod er noe usikkert. Noen mener det begynte med blanding av normalpels mot fuchs og/eller angora. Genetikken i avl med løvehode fungerer på samme måte som med farger og pelstyper, men løvehode-genet er dominant og det trengs dobbel oppsetning av genet for å få en ordentlig løvehodemanke ihht Standarden. I tysk genkodesystem har «løvemanke»-genet ikke fått noen betegnelse, men i det engelske opereres det med «M» og «m». Følgelig er «M» er dominant og gir manke i dobbel oppsetting «MM». Videre blir «mm» normalpelset, og «Mm» det som kalles «enkeltmanket». Enkeltmankede dyr vil normalt ha mye svakere utviklet manke enn dobbelmankede dyr.
Les gjerne mer om løvehode i artikkel i Tidsskrift for kaninavl (7 - 2007), side 21-25.
Vi har også rasen Løvehode. Denne har normal pels på kroppen, men lang pels kun i partiet rundt hodet for å få frem dyr med den karakteristiske «løvemanken». Hvordan denne varianten oppstod er noe usikkert. Noen mener det begynte med blanding av normalpels mot fuchs og/eller angora. Genetikken i avl med løvehode fungerer på samme måte som med farger og pelstyper, men løvehode-genet er dominant og det trengs dobbel oppsetning av genet for å få en ordentlig løvehodemanke ihht Standarden. I tysk genkodesystem har «løvemanke»-genet ikke fått noen betegnelse, men i det engelske opereres det med «M» og «m». Følgelig er «M» er dominant og gir manke i dobbel oppsetting «MM». Videre blir «mm» normalpelset, og «Mm» det som kalles «enkeltmanket». Enkeltmankede dyr vil normalt ha mye svakere utviklet manke enn dobbelmankede dyr.
Les gjerne mer om løvehode i artikkel i Tidsskrift for kaninavl (7 - 2007), side 21-25.
Jamora
I tillegg har vi en rase som kalles Jamora. Dette er egentlig en slags «dvergangora», og har altså ullhårspels men er mindre i størrelse, men i motsetning til angoraen så vokser visstnok ikke pelsen kontinuerlig og trenger så tilfelle heller ikke jevnlig klipping. Den er kun godkjent i tegningen «Japaner», så derav kommer nok navnet.
I tillegg har vi en rase som kalles Jamora. Dette er egentlig en slags «dvergangora», og har altså ullhårspels men er mindre i størrelse, men i motsetning til angoraen så vokser visstnok ikke pelsen kontinuerlig og trenger så tilfelle heller ikke jevnlig klipping. Den er kun godkjent i tegningen «Japaner», så derav kommer nok navnet.
Cashmere vedder
Et siste eksempel på godkjent rase er Cashmere vedder, som er en type dvergvedder med viltfarget angorapels.
Et siste eksempel på godkjent rase er Cashmere vedder, som er en type dvergvedder med viltfarget angorapels.
Pelskombinasjoner
I tillegg finnes det noen kanintyper som ikke er godkjent i kaninstandarden. En av disse er den som kalles «Teddy». Dette er kaniner som er fremavlet med lang pels over hele kroppen, og hele ansiktet inkludert øynene blir tildekket. Denne varianten er forbundet med en rekke utfordringer ifbm pelsstell, og det er nok endel som stiller seg tvilende til seriøsiteten av oppdrettere som bevisst fremavler Teddy-kaniner. De er nesten «uimotståelig» søte og ser faktisk ut som små «Teddybjørner», så dessverre lar uvitende seg lokke til å skaffe seg en. Eksemplene er dessverre mange på folk som fort går lei pga pelsutfordringene.
Akkurat som med fargegenene, så kan også pelsgenene kombineres for å gi ulike pelsvarianter. Eksempelvis «Satinrex», «Angorarex», «Satinangora», osv. Satinangora er faktisk godkjent pelsvariant ihht Nordisk kaninstandard. Satinrex er basert på erfaringer forbundet med risiko for kalsiummangel og følgelig tannfeil, og frarådes på det sterkeste å begi seg ut på. I Sverige arbeides det med å forby avl på satinrex.
I tillegg finnes det noen kanintyper som ikke er godkjent i kaninstandarden. En av disse er den som kalles «Teddy». Dette er kaniner som er fremavlet med lang pels over hele kroppen, og hele ansiktet inkludert øynene blir tildekket. Denne varianten er forbundet med en rekke utfordringer ifbm pelsstell, og det er nok endel som stiller seg tvilende til seriøsiteten av oppdrettere som bevisst fremavler Teddy-kaniner. De er nesten «uimotståelig» søte og ser faktisk ut som små «Teddybjørner», så dessverre lar uvitende seg lokke til å skaffe seg en. Eksemplene er dessverre mange på folk som fort går lei pga pelsutfordringene.
Akkurat som med fargegenene, så kan også pelsgenene kombineres for å gi ulike pelsvarianter. Eksempelvis «Satinrex», «Angorarex», «Satinangora», osv. Satinangora er faktisk godkjent pelsvariant ihht Nordisk kaninstandard. Satinrex er basert på erfaringer forbundet med risiko for kalsiummangel og følgelig tannfeil, og frarådes på det sterkeste å begi seg ut på. I Sverige arbeides det med å forby avl på satinrex.
Pelsens oppbygning
Hva består pelshår av, og hvor kommer fargen fra?
I Tidsskrift for Kaninavl kan man lese følgende artikler om dette:
Artikkel 1. Hårsekken (TK 4 - 2005, s. 11-13)
Artikkel 2. Pigmentene (TK 5 - 2005, s 22-25)
Artikkel 3. Melanocyttene, del 1 (TK 6 - 2005, s 12-15)
Artikkel 4. Melanocyttene, del 2 (TK 7 - 2005, s 12-15)
Artikkel 5. Kaninens øyenfarge (TK 3 - 2006, s 12-14)
I Tidsskrift for Kaninavl kan man lese følgende artikler om dette:
Artikkel 1. Hårsekken (TK 4 - 2005, s. 11-13)
Artikkel 2. Pigmentene (TK 5 - 2005, s 22-25)
Artikkel 3. Melanocyttene, del 1 (TK 6 - 2005, s 12-15)
Artikkel 4. Melanocyttene, del 2 (TK 7 - 2005, s 12-15)
Artikkel 5. Kaninens øyenfarge (TK 3 - 2006, s 12-14)
Her kommer mer etterhvert... :-)
Kilder
[1] Nordisk kaninstandard (6.utgave)
[2] Färglära för kaninavel, kompendie av Birgit Lundberg.
[3] Tidsskrift for kaninavl (nr 1 i 2019). Artikkel skrevet av Bjørn Egeland, basert på info i det tyske bladet «Kaninchen» med Von André Fisher som opphav.
[4] Nordisk kaninstandard - Løvehode
[5] Nordisk kaninstandard - Cashmere vedder
[6] Wikipedia - Info om løvehode
[1] Nordisk kaninstandard (6.utgave)
[2] Färglära för kaninavel, kompendie av Birgit Lundberg.
[3] Tidsskrift for kaninavl (nr 1 i 2019). Artikkel skrevet av Bjørn Egeland, basert på info i det tyske bladet «Kaninchen» med Von André Fisher som opphav.
[4] Nordisk kaninstandard - Løvehode
[5] Nordisk kaninstandard - Cashmere vedder
[6] Wikipedia - Info om løvehode