Genkodesystemet
Kaninenes genkoder er satt sammen av genpar (såkalt alleller). Ett gen fra mor og ett gen fra far. Det finnes fem hovedgenpar og noen tilleggsgener. Genene skrives som bokstaver og de fem hovedgenpar benevnes: ABCDG i.h.t. Nordisk Kaninstandard, som er et tysk system. (Engelske og amerikanske standarder bruker andre bokstavbenevnelser). Hvert gen har sin egen bokstav og kan være store eller små, noe som beskriver om genet er henholdsvis dominant eller vikende. Det er de små bokstavene som bestemmer kaninens farge, men kun i dobbel oppsettning f.eks. aa, bb, cc osv.
Opprinnelig var alle kaniner viltgrå: AA BB CC DD GG, men når genene muterer endres arvestoffet som gir andre egenskaper/særtrekk. Dette har gitt mange ulike farger/tegninger. Alle mutasjoner er vikende med noen få unntak.
Homozygot: Like genpar f.eks. AA
Heterozygot: Ulike genpar f.eks. Aa
I tillegg kan det være greit å kjenne til følgende begreper;
Fenotyp: Individet slik det fremstår for vårt øye. Disse kan påvirkes av miljøet (eks; solbleiking av pels)
Genotyp: Individets totale sammensetning av arvelige gener. Disse påvirkes ikke av miljøet.
En kanin med Aa vil se helt lik ut som en med AA, fordi det er det dominante genet som bestemmer utseendet (Fenotypen er altså lik, men genotypen er ulik). Vi sier at en kanin med Aa er bærer av a. Nå er det også dessverre slik at genene ikke alltid er fullstendig dominante/vikende. I noen tilfeller kan såkalt vikende gener som bæres skjult påvirke fargen/utseendet. Nedenfor vil man se noen eksempler på dette, og viser viktigheten av å sette seg godt inn i genetikken før man blander farger og varianter helt ukritisk. Her kan du lese enda mer om hvilke fargevarianter som passer og ikke. Sett deg også gjerne inn i grunnleggende teori om pigmenter , samt hvilke forskjellige forskjellige fargevarianter det er for kaniner.
Her under er en beskrivelse av de forskjellige genenekodene og hvilke funksjoner de har.
Opprinnelig var alle kaniner viltgrå: AA BB CC DD GG, men når genene muterer endres arvestoffet som gir andre egenskaper/særtrekk. Dette har gitt mange ulike farger/tegninger. Alle mutasjoner er vikende med noen få unntak.
Homozygot: Like genpar f.eks. AA
Heterozygot: Ulike genpar f.eks. Aa
I tillegg kan det være greit å kjenne til følgende begreper;
Fenotyp: Individet slik det fremstår for vårt øye. Disse kan påvirkes av miljøet (eks; solbleiking av pels)
Genotyp: Individets totale sammensetning av arvelige gener. Disse påvirkes ikke av miljøet.
En kanin med Aa vil se helt lik ut som en med AA, fordi det er det dominante genet som bestemmer utseendet (Fenotypen er altså lik, men genotypen er ulik). Vi sier at en kanin med Aa er bærer av a. Nå er det også dessverre slik at genene ikke alltid er fullstendig dominante/vikende. I noen tilfeller kan såkalt vikende gener som bæres skjult påvirke fargen/utseendet. Nedenfor vil man se noen eksempler på dette, og viser viktigheten av å sette seg godt inn i genetikken før man blander farger og varianter helt ukritisk. Her kan du lese enda mer om hvilke fargevarianter som passer og ikke. Sett deg også gjerne inn i grunnleggende teori om pigmenter , samt hvilke forskjellige forskjellige fargevarianter det er for kaniner.
Her under er en beskrivelse av de forskjellige genenekodene og hvilke funksjoner de har.
A-genet
Dette genet har mutert fire ganger, og bestemmer om kaninen er farget eller albino. A betyr at kaninen er farget, mens aa tar bort alle pigmenter og kaninen blir hvit med røde øyne (albino). aa bestemmer over alle de andre genparene, og en kanin med aa vil alltid være hvit rødøyd (albino). En albino kanin kan derfor skjule mange farger i genene.
Tenk deg at ved hårroten av hvert pelsstrå så er det en "fabrikk" som produserer farge, basert på "oppskriften" som bestemmes av de øvrige genene. Disse genene på A-lokus produserer derimot ingen farge selv, men stopper produksjonen av farge helt eller delvis, slik at håret blir en eller annen. Det mest dominante (A) for full pigmetering betyr altså at det stopper ingen farge fra å bli produsert. Det mest vikende albinogenet (aa) derimot stopper all produksjon av farge i "fabrikken". Albinogenet er altså det mest vikende av A-genene, men det er fullstendig dominant overfor alle de andre genene. En albino kan bære hvilke som helst av andre gener og fremdeles være helt hvit med røde øyne.
Mutasjoner på A-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
A: Full pigmentering / farge. Fullstendig dominant overfor de under. Med unntak av at et fullfarget dyr som bærer Zobel-genet (Aam) kan få et hint av rubinskjær i øynene. Derfor bør man parre fullfargede med Zobler.
achi: Chinchilla genet fjerner det gule pigmentet helt eller delvis. Eksempelvis i belteinndelingen til en viltgrå kanin, og etterlater feltene som hvitaktig. Det fjerner ikke nødvendigvis absolutt alt, så det er f.eks. viktig å ikke bruke rødforsterkede sammen med chinchilla. Med dette genet så blir en Viltgrå til Chinchilla, Otter til White, Viltblå til Chinchilla blå og Japaner til Røhn. Som med fullfargede kan man også med en chinchilla risikere å få et hint av rubinskjær i øynene hvis det bærer Zobel-genet. Det kan også påvirke pelsfarge, sjattering og belteinndeling.
En ensfarget (gg) kanin med chinchilla-gener (achiachi) vil ofte se ut som en helt vanlig ensfarget og fullfarget (A_). Dvs kun for fargene svart, brun, blå og marburger ekorn, fordi chinchillagenet påvirker kun gult pigment. Derimot vil en enfarget chinchilla med gulgen (bb) bli til Sallander, fordi det vi kaller gulgenet egentlig bare fjerner/reduserer mørkt pigment. Chinchillagenet kan rote til øyefargen, så det kan avsløre om du egentlig har en enfarget chinchilla. De skal egentlig ha brune øyne, men kan også gi blå/gråblå øyne. En enfarget blå kanin skal egentlig ha gråblå øyne, men en enfarget blå chinchilla kan f.eks få brune øyne.
Ensfargede chinchillaer som bærer Zobel (achiam) vil ofte også se ut som vanlig ensfargede, men de kan også "lysne" litt og også muligens få et hint av rubinskjær.
am: Zobel genet bleker ned fargen ved å fjerne gule pigmenter og halvere de mørke pigmentene. Fargen blir da sjattert, svarte toner blir brunaktige, og øynene får rubinskjær.
Får Zobel kaninen dobbelt opp av dette genet (amam), så blir dyret mørkere, enn om det bærer Russer genet (aman). Dobbelt opp av Zobel-genet (amam) i kombinasjon med gulgenet (bb) blir til mørk Zobelsiameser brun, mens Zobel/Russer (aman) og gult blir lys Sobelsiameser brun. Dersom en Zobelsiameser bærer albinogenet (ama), så vil derimot fargen bli relativt mørk. Alle Zobel-varianter er kun godkjent med gen for ensfarge (gg).
Zobel-genet gjør at "fargefabrikken" ikke produserer gul farge, samt at produksjon av mørk farge hovedsakelig fungerer på de kaldere deler av kroppen, som hode, ører og bein, men stopper gradvis opp over ryggen og kroppen. Dette genet er til en viss grad temperatursensitivt, noe som betyr at en Zobel i vinterpels gjerne er mørkere enn i sommerpels. "Fabrikken" jobber altså hardere med fargeproduksjonen når det er kaldt vær. Det som betyr noe er hva temperaturen er på det tidspunkt når pelsen felles og ny pels vokser ut. Pelsen beholder deretter fargen, med mindre den blir solbleiket.
an: Russer genet fjerner all farge fra kroppen, men etterlater farge på ytterpunktene (nese, ører, ben og hale). Øynene er røde. Dette genet er enda mer sensitivt overfor temperatur enn Zobelgenet. I kalde omgivelser blir de fargede partiene mørkere.
aa: Ingen pigmentering/fargeproduksjon, og kaninen blir hvit rødøyd (albino). Hvilke som helst andre arveanlegg og gener kan likevel bæres, og nedarves videre til avkom. «Farge- og tegningsoppskriftene» er altså inntakt, men «fabrikken» er nedstengt.
NB! Genet for fullfarge (A) er fullstendig dominant over for de andre A-genene. Genene for Sobel (am) og Russer (an) er derimot ufullstendig dominant. Dersom de under i dominansrekkefølgen ligger skjult, så kan de derfor påvirke fargeproduksjonen. De forskjellige genseriene (lokus) kan også påvirke hverandre. Ensfargede dyr (gg) kan typisk få en litt dårligere farge dersom den bærer Sobel (Aam). Viltfargede dyr (A_) kan få japaner tegn selv om det ligger skjult (Bbj). Det betyr dermed også at B-genet er ufullstendig dominant overfor japaner-genet (bj).
Dette genet har mutert fire ganger, og bestemmer om kaninen er farget eller albino. A betyr at kaninen er farget, mens aa tar bort alle pigmenter og kaninen blir hvit med røde øyne (albino). aa bestemmer over alle de andre genparene, og en kanin med aa vil alltid være hvit rødøyd (albino). En albino kanin kan derfor skjule mange farger i genene.
Tenk deg at ved hårroten av hvert pelsstrå så er det en "fabrikk" som produserer farge, basert på "oppskriften" som bestemmes av de øvrige genene. Disse genene på A-lokus produserer derimot ingen farge selv, men stopper produksjonen av farge helt eller delvis, slik at håret blir en eller annen. Det mest dominante (A) for full pigmetering betyr altså at det stopper ingen farge fra å bli produsert. Det mest vikende albinogenet (aa) derimot stopper all produksjon av farge i "fabrikken". Albinogenet er altså det mest vikende av A-genene, men det er fullstendig dominant overfor alle de andre genene. En albino kan bære hvilke som helst av andre gener og fremdeles være helt hvit med røde øyne.
Mutasjoner på A-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
A: Full pigmentering / farge. Fullstendig dominant overfor de under. Med unntak av at et fullfarget dyr som bærer Zobel-genet (Aam) kan få et hint av rubinskjær i øynene. Derfor bør man parre fullfargede med Zobler.
achi: Chinchilla genet fjerner det gule pigmentet helt eller delvis. Eksempelvis i belteinndelingen til en viltgrå kanin, og etterlater feltene som hvitaktig. Det fjerner ikke nødvendigvis absolutt alt, så det er f.eks. viktig å ikke bruke rødforsterkede sammen med chinchilla. Med dette genet så blir en Viltgrå til Chinchilla, Otter til White, Viltblå til Chinchilla blå og Japaner til Røhn. Som med fullfargede kan man også med en chinchilla risikere å få et hint av rubinskjær i øynene hvis det bærer Zobel-genet. Det kan også påvirke pelsfarge, sjattering og belteinndeling.
En ensfarget (gg) kanin med chinchilla-gener (achiachi) vil ofte se ut som en helt vanlig ensfarget og fullfarget (A_). Dvs kun for fargene svart, brun, blå og marburger ekorn, fordi chinchillagenet påvirker kun gult pigment. Derimot vil en enfarget chinchilla med gulgen (bb) bli til Sallander, fordi det vi kaller gulgenet egentlig bare fjerner/reduserer mørkt pigment. Chinchillagenet kan rote til øyefargen, så det kan avsløre om du egentlig har en enfarget chinchilla. De skal egentlig ha brune øyne, men kan også gi blå/gråblå øyne. En enfarget blå kanin skal egentlig ha gråblå øyne, men en enfarget blå chinchilla kan f.eks få brune øyne.
Ensfargede chinchillaer som bærer Zobel (achiam) vil ofte også se ut som vanlig ensfargede, men de kan også "lysne" litt og også muligens få et hint av rubinskjær.
am: Zobel genet bleker ned fargen ved å fjerne gule pigmenter og halvere de mørke pigmentene. Fargen blir da sjattert, svarte toner blir brunaktige, og øynene får rubinskjær.
Får Zobel kaninen dobbelt opp av dette genet (amam), så blir dyret mørkere, enn om det bærer Russer genet (aman). Dobbelt opp av Zobel-genet (amam) i kombinasjon med gulgenet (bb) blir til mørk Zobelsiameser brun, mens Zobel/Russer (aman) og gult blir lys Sobelsiameser brun. Dersom en Zobelsiameser bærer albinogenet (ama), så vil derimot fargen bli relativt mørk. Alle Zobel-varianter er kun godkjent med gen for ensfarge (gg).
Zobel-genet gjør at "fargefabrikken" ikke produserer gul farge, samt at produksjon av mørk farge hovedsakelig fungerer på de kaldere deler av kroppen, som hode, ører og bein, men stopper gradvis opp over ryggen og kroppen. Dette genet er til en viss grad temperatursensitivt, noe som betyr at en Zobel i vinterpels gjerne er mørkere enn i sommerpels. "Fabrikken" jobber altså hardere med fargeproduksjonen når det er kaldt vær. Det som betyr noe er hva temperaturen er på det tidspunkt når pelsen felles og ny pels vokser ut. Pelsen beholder deretter fargen, med mindre den blir solbleiket.
an: Russer genet fjerner all farge fra kroppen, men etterlater farge på ytterpunktene (nese, ører, ben og hale). Øynene er røde. Dette genet er enda mer sensitivt overfor temperatur enn Zobelgenet. I kalde omgivelser blir de fargede partiene mørkere.
aa: Ingen pigmentering/fargeproduksjon, og kaninen blir hvit rødøyd (albino). Hvilke som helst andre arveanlegg og gener kan likevel bæres, og nedarves videre til avkom. «Farge- og tegningsoppskriftene» er altså inntakt, men «fabrikken» er nedstengt.
NB! Genet for fullfarge (A) er fullstendig dominant over for de andre A-genene. Genene for Sobel (am) og Russer (an) er derimot ufullstendig dominant. Dersom de under i dominansrekkefølgen ligger skjult, så kan de derfor påvirke fargeproduksjonen. De forskjellige genseriene (lokus) kan også påvirke hverandre. Ensfargede dyr (gg) kan typisk få en litt dårligere farge dersom den bærer Sobel (Aam). Viltfargede dyr (A_) kan få japaner tegn selv om det ligger skjult (Bbj). Det betyr dermed også at B-genet er ufullstendig dominant overfor japaner-genet (bj).
B-genet
Dette genet har mutert 3 ganger, og bestemmer mengden svart/mørkt pigment på hårene. B gir normal pigmentering, mens b fjerner mesteparten eller alt av de mørke pigmentene og tillater de underliggende gule eller hvite pigmentene å synes.
Mutasjoner på B-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
Be: Jerngrå genet produserer en overflod av mørkt pigment og dekker mellomfargen på viltfargens hårsoner samt fyller opp de normalt lyse viltsonene med farge. Kun de lysere hårtuppene synes, og gir kaninen en "ticking" i fargen. Finnes dette genet i dobbel oppsettning BeBe vil hele hårstrået dekkes og vi får en svart kanin.
B: Normal pigmentering.
bj: Japaner genet fører til at svart og gult blir arrangert i helfargede felter, i stedet for svart-gult-svart belter på hårstråene. Selvom japanergenet oppføres som recessivt for B er det flere tilfeller hvor dette slår igjennom å gir skyggetegninger på viltfargede.
bb: Gul, genet fjerner (helt eller delvis) de mørke pigmentene.
NB! Japaner genet (bj) er ikke fullstendig vikende, og kan påvirke farge selv om det ligger skjult under det mer dominante B. Dyr med genkode Bbj kan derfor få uregelmessige striper i pelsen pga japaner genet.
Dette genet har mutert 3 ganger, og bestemmer mengden svart/mørkt pigment på hårene. B gir normal pigmentering, mens b fjerner mesteparten eller alt av de mørke pigmentene og tillater de underliggende gule eller hvite pigmentene å synes.
Mutasjoner på B-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
Be: Jerngrå genet produserer en overflod av mørkt pigment og dekker mellomfargen på viltfargens hårsoner samt fyller opp de normalt lyse viltsonene med farge. Kun de lysere hårtuppene synes, og gir kaninen en "ticking" i fargen. Finnes dette genet i dobbel oppsettning BeBe vil hele hårstrået dekkes og vi får en svart kanin.
B: Normal pigmentering.
bj: Japaner genet fører til at svart og gult blir arrangert i helfargede felter, i stedet for svart-gult-svart belter på hårstråene. Selvom japanergenet oppføres som recessivt for B er det flere tilfeller hvor dette slår igjennom å gir skyggetegninger på viltfargede.
bb: Gul, genet fjerner (helt eller delvis) de mørke pigmentene.
NB! Japaner genet (bj) er ikke fullstendig vikende, og kan påvirke farge selv om det ligger skjult under det mer dominante B. Dyr med genkode Bbj kan derfor få uregelmessige striper i pelsen pga japaner genet.
C-genet
Dette genet har kun mutert én gang. Den dominante C gir svart pigmentering, mens c bleker ned til brunt og kaninen får rubinskjær i øynene. Fargen brun kalles også Havanna.
Mutasjoner på C-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
C: Full pigmentering, kaninen har svart pigment.
cc: Brungenet gjør svart pigment om til brunt.
NB! Genet for svart (C) er ikke alltid 100% dominant overfor brunt (c). C er altså ufullstendig dominant overfor c, selv om det ikke er snakk om mye eller at det alltid vil vises. Eksempelvis kan en svart kanin som bærer brunt (Cc) få et snev av bruntone. En viltgul kanin med soting kan også få mer bruntone på sotingen. For best mulig farge bør man derfor unngå brungenet hvis det ikke er brune varianter man avler mot. Brungenet gir også litt lysere farge på iris, samt et rubinskjær i pupillen. Hos hvit blåøyde (xx) kan faktisk iris få en lilla tone, så her er det ekstra viktig å unngå brungenet (c).
Dette genet har kun mutert én gang. Den dominante C gir svart pigmentering, mens c bleker ned til brunt og kaninen får rubinskjær i øynene. Fargen brun kalles også Havanna.
Mutasjoner på C-genet:
Fra mest dominant til mest vikende
C: Full pigmentering, kaninen har svart pigment.
cc: Brungenet gjør svart pigment om til brunt.
NB! Genet for svart (C) er ikke alltid 100% dominant overfor brunt (c). C er altså ufullstendig dominant overfor c, selv om det ikke er snakk om mye eller at det alltid vil vises. Eksempelvis kan en svart kanin som bærer brunt (Cc) få et snev av bruntone. En viltgul kanin med soting kan også få mer bruntone på sotingen. For best mulig farge bør man derfor unngå brungenet hvis det ikke er brune varianter man avler mot. Brungenet gir også litt lysere farge på iris, samt et rubinskjær i pupillen. Hos hvit blåøyde (xx) kan faktisk iris få en lilla tone, så her er det ekstra viktig å unngå brungenet (c).
D-genet
Dette genet har kun mutert én gang. Det dominante D gir full farge og brune øyne, mens dd genet utvanner fargen og gir gråblå øyne.
Mutasjoner på D-genet
Fra mest dominant til mest vikende
D: Full pigmentering.
dd: Det svarte pigmentet utvannes og gir blå farge. Tilsvarende vil brun farge utvannes og gi en lysegrå farge som kalles Marburger ekorn.
Dette genet har kun mutert én gang. Det dominante D gir full farge og brune øyne, mens dd genet utvanner fargen og gir gråblå øyne.
Mutasjoner på D-genet
Fra mest dominant til mest vikende
D: Full pigmentering.
dd: Det svarte pigmentet utvannes og gir blå farge. Tilsvarende vil brun farge utvannes og gi en lysegrå farge som kalles Marburger ekorn.
G-genet
Dette genet bestemmer hvordan pigmenteringen på hårstråene arrangeres og hvordan disse vises, men ikke fargen på kaninen. G gir en viltfarget kanin hvor hårstråene er inndelt i fargebelter, mens gg dekker hele hårstrået med farge og kaninen blir ensfarget.
Mutasjoner på G-genet
Fra mest dominant til mest vikende
G: Viltfarget. Hårstråene er delt inn i tre til fem belter, og kaninen får lysere viltsoner (rundt øynene, i nesebor, i ører, magens og halens underside osv.)
go: Otter. Kroppens farge er ensfarget, men har i tillegg de normale viltsonene. I kombinasjon med rødforsterkning så kalles det tan istedenfor otter.
gg: Ensfarget. Kaninen er solid farget.
Dette genet bestemmer hvordan pigmenteringen på hårstråene arrangeres og hvordan disse vises, men ikke fargen på kaninen. G gir en viltfarget kanin hvor hårstråene er inndelt i fargebelter, mens gg dekker hele hårstrået med farge og kaninen blir ensfarget.
Mutasjoner på G-genet
Fra mest dominant til mest vikende
G: Viltfarget. Hårstråene er delt inn i tre til fem belter, og kaninen får lysere viltsoner (rundt øynene, i nesebor, i ører, magens og halens underside osv.)
go: Otter. Kroppens farge er ensfarget, men har i tillegg de normale viltsonene. I kombinasjon med rødforsterkning så kalles det tan istedenfor otter.
gg: Ensfarget. Kaninen er solid farget.
Andre gener
H: Forsterkningsgen som gir sterkere farge. F.eks vil en blå kanin få en mørkere blå farge.
h: Fortynningsgen som "vanner ut" farge. F.eks vil en blå kanin få en lysere blå farge.
K: Kappe (Broket). Dette genet er ufullstendig dominant og fører til hvite felter. Det etterlates derfor fargede områder som kan fremstå som flekker (dalmatiner), kappe- og schecketegning alt etter hvordan genet avles på. En normalt tegnet kanin har genkode Kk, men forekommer dette genet dobbelt (KK) blir kaninen hovedsaklig hvit, og kalles en hvitschecke. Les mer om kappetegning her.
kk: Ingen kappetegning.
S: Ingen Hollendertegning
s1 s2 s3 : Hollendergen.
XX: Ingen wienertegning
xx: Hvit blåøyd. Kroppens farge blir hvit og øynene blå. Skjuler annen farge som en albino. Bærere av hvit b.ø. (Xx) kan vise hollenderlignende avtegn, som kalles wienertegning.
Les mer om dette genet her.
W: Normal båndbredde på viltfargens gule og hvite hårstråbelter.
ww: Dobbel båndbredde (wideband) av det gule og hvite på viltfargens belter. Sammen med gulforsterkningsgenet gir dette en mer intensiv rødfarge og bunnfarge på magen.
Les om wideband her.
y1 y2 y3: Rødforsterkning. De gule pigmentene forsterkes og gir en mer intens farge.
Les om rødforsterkning her.
p1 p2p3: Sølv gen. Produserer hvite og hvittuppede hår som fordeles jevnt i pelsen. Dette er et eget gen, og må ikke forveksles med de karakteristiske hvite hår som er typisk for rasene Trønder og Svensk pels. TK nr 8 i 2010 har en fin artikkel som forklarer forskjellen.
H: Forsterkningsgen som gir sterkere farge. F.eks vil en blå kanin få en mørkere blå farge.
h: Fortynningsgen som "vanner ut" farge. F.eks vil en blå kanin få en lysere blå farge.
K: Kappe (Broket). Dette genet er ufullstendig dominant og fører til hvite felter. Det etterlates derfor fargede områder som kan fremstå som flekker (dalmatiner), kappe- og schecketegning alt etter hvordan genet avles på. En normalt tegnet kanin har genkode Kk, men forekommer dette genet dobbelt (KK) blir kaninen hovedsaklig hvit, og kalles en hvitschecke. Les mer om kappetegning her.
kk: Ingen kappetegning.
S: Ingen Hollendertegning
s1 s2 s3 : Hollendergen.
XX: Ingen wienertegning
xx: Hvit blåøyd. Kroppens farge blir hvit og øynene blå. Skjuler annen farge som en albino. Bærere av hvit b.ø. (Xx) kan vise hollenderlignende avtegn, som kalles wienertegning.
Les mer om dette genet her.
W: Normal båndbredde på viltfargens gule og hvite hårstråbelter.
ww: Dobbel båndbredde (wideband) av det gule og hvite på viltfargens belter. Sammen med gulforsterkningsgenet gir dette en mer intensiv rødfarge og bunnfarge på magen.
Les om wideband her.
y1 y2 y3: Rødforsterkning. De gule pigmentene forsterkes og gir en mer intens farge.
Les om rødforsterkning her.
p1 p2p3: Sølv gen. Produserer hvite og hvittuppede hår som fordeles jevnt i pelsen. Dette er et eget gen, og må ikke forveksles med de karakteristiske hvite hår som er typisk for rasene Trønder og Svensk pels. TK nr 8 i 2010 har en fin artikkel som forklarer forskjellen.
Snowball
Snowball er mer en "fargefeil" og har ikke noen egen genkode. Les om snowball her.
Snowball er mer en "fargefeil" og har ikke noen egen genkode. Les om snowball her.
Linker om genetikk
Fargegenetikk for kanin
https://www.kaninklok.com/genkoder.html
- veldig god side for fargegenetikk
Kort innføring laget av Sølvi Lysfjord:
http://www.geocities.ws/slysfjord/fargegenetikk.doc
Å avle med kappetegning
Det engelske systemet for fargegenetikk
Vitenskapelig artikkel om fargegenetikk for marsvin, med fokus på hvordan albinoanleggene påvirker svart og gult pigment.
https://www.kaninklok.com/genkoder.html
- veldig god side for fargegenetikk
Kort innføring laget av Sølvi Lysfjord:
http://www.geocities.ws/slysfjord/fargegenetikk.doc
Å avle med kappetegning
Det engelske systemet for fargegenetikk
Vitenskapelig artikkel om fargegenetikk for marsvin, med fokus på hvordan albinoanleggene påvirker svart og gult pigment.