Kastrering av kanin
Påstand:
Kastrering er god dyrevelferd og til dyrenes beste.
Nei, ikke med mindre det er medisinsk begrunnet. Kastrering er forbundet med dårligere immunforsvar fordi kjønnshormoner er viktige i det samspillet. Kanin som art er spesielt utsatt, fordi de fleste er naturlige bærere av virus/bakterier/parasitter som holdes i sjakk av immunsystemet. Koksidiose, snue og e.cuniculi er gode eksempler. Stress er også ofte rotårsak til magetrøbbel, og da er optimalt immunsystem livsviktig. Mangel på kjønnshormoner kan også føre til feil opptak av kalsium, og dermed beiskjørhet og/eller forkalkning samt urinstein. Den eneste positive siden med kastrering synes å være økt sjanse for at kaniner kan leve fredelig sammen uten å skade hverandre, samt evt medisinske grunner som kreft i livmorhals/testikler.
Hovedregelen i Norge er at kastrering av friske dyr ikke er ønskelig, og i noen tilfeller heller ikke lovlig. Kun dersom det er et reelt medisinsk behov. Når det gjelder kaniner så skriver Mattilsynet i sin «Veileder for hold av kanin» kun at det kan være nødvendig tilretteleggende tiltak dersom man har flere kaniner sammen. Fordi ukastrerte kaniner har større risiko for slossing. Altså anbefales ikke ukritisk og rutinemessig kastrering. Det er også større risiko for død ved kastrering av kanin, enn det er for hunder og katter. For å kastere må dyr legges i narkose. En studie viste at dødsrisiko forbundet med narkose for kaniner er mer enn 8 ganger høyere sammenlignet med hunder, og nesten 6 ganger høyere ifht katter [20].
Ifølge Mattilsynet sine nettsider er det ikke tillatt med rutinemessig kastrering av hund, ifølge den norske dyrevelferdsloven [27]. Det er sannsynligvis basert på paragraf 3 og 9 (se utklipp nederst på siden). I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd, eller hvis andre særlige grunner gjør det nødvendig. På tross av forbudet er det mange veterinærer som utfører inngrepet ulovlig [29]. Det at klinikker villig utfører inngrepet betyr altså ikke at de nødvendigvis følger lovverket. Andre land har andre regler, og kanskje kommer det av at mange veterinærer tar utdannelsen sin i land der regelverket er annerledes [26].
«Den norske dyrevelferdsloven er klar på at man ikke skal bruke kirurgiske metoder til å tilpasse dyr etter menneskers behov, bortsett fra når det er klart nødvendig. Behovet ligger ikke hos hunden, med mindre det er medisinske årsaker som ligger til grunn», Ifølge seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse hos Mattilsynet [6]. Jeg vil tro at dyrs rettigheter er uavhengig av hvilken art de tilhører, og at dette strengt tatt ikke kun gjelder for hunder.
På den andre siden oppfordrer Mattilsynet til kastrering av katter, for å hindre ukontrollert økning av antall dyr [28]. Det er jo vanlig å la katter gå løst, mens det er båndtvang på hunder. Ellers er jo forutsetningene like ifht dyrevelferdsloven. Det anses altså som dyrevelferd og til artens beste å kastrere katter som ikke skal brukes til kontrollert avl av oppdrettere.
Så hvorfor er det noen som mener det burde være rutinemessig kastrering for kaniner? De går ikke løst i gatene tross alt, slik det er med katter. Det er forbudt å slippe løs kaniner. Ukontrollert og useriøs kaninavl er det likevel mer enn nok av. Det finnes mange eksempler på dem som bare vil ha et kull så ungene skal få se hvordan det er. Eller de som tror de har kjøpt to hunner i en dyrebutikk, så viste det seg at en av dem var en hann. Noe som sannsynligvis hadde vært unngått om de heller kjøpte av seriøs oppdretter, eller andre med nødvendig kompetanse (NB! ikke ta for gitt at ansatte i dyrebutikker har denne kompetansen!). Den store mengden «unødvendige» kull handler mer om kunnskapsmangel, og ikke noe som er utenfor eiernes kontroll på samme måte som med katter. Useriøs og ukritisk kaninavl vil vi alle ha en slutt på!
Mulige negative konsekvenser av kastrering:
- Fare for død under (eller i etterkant av) inngrepet [19][20].
- Unødig påkjenning i form av stress og smerte. Det en uvisst om kronisk smerte kan være en risiko.
- Risiko for komplikasjon og infeksjon.
- Risiko for arrvev og urinstein.
- Funksjonsevne i form av reproduksjon og oppfostring av unger blir fjernet.
- Inkontinens/urinlekkasje [11]
- Beinskjørhet hos hunner [12]
- Redusert tåreproduksjon og syn for hunner [18]
- Fedme/overvekt
- Økt aggresjon mot mennesker [21]
- Redusert immunforsvar [22][25]
- Mindre hjerte hos hanner kastrert i vekstfase [30].
- Økt risiko for åreforkalkning hos begge kjønn [33]
- Økt risiko for labbesår [34].
- Økt risiko (38%) for problemer med tennene [36]
Andre teorier, antakelser eller fakta verdt å ta stilling til
Kaniner er hormonelle skapninger fra naturens side, og hormoner jobber sammen. Det er lite fokus og forskning på evt konsekvenser ved å fjerne kjønnshormoner, bortsett fra at dyrene kan bli mer renslige og rolige. Hva med hormonenes samspill i metabolisme og dermed toleranse for kulde for eksempel..? Det er anerkjent at kjønnshormoner påvirker metabolismen til mennesker [10]. Personlig hadde jeg holdt en kastrert kjælekanin i temperert rom året rundt inntil vi vet mer.
Det forekommer også at kastrering fører til at rolige dyr har blitt aggressive, både hunner og hanner. En studie utført på kjælekaniner konkluderte med at kastrerte hanner hadde større sannsynlighet for å være mer aggressive mot mennesker enn ukastrerte [21]. En mulig forklaring på dette er at kastrerte hanner fra naturens side er opptatt av parring, og dermed mer kontaktsøkende og «flørtende». Alle kaniner er i tillegg territorielle, og vil kunne vise aggressjon for å forsvare det som er deres. Tar man bort dette «parringsbehovet» så har man dermed en kanin som kun har fokus på å forsvare sitt territorie, og ikke på å «sjarmere». Andre årsaker kan muligens være pga kronisk/forbigående smerte i etterkant, men dette blir antakelse.
En annen studie konkluderte med at hjertet var mindre i størrelse hos unge hanner som ble kastrert i vekstperiode [30]. Formålet med studien var ikke å se hvilken effekt eller konsekvens et mindre hjerte kunne hatt. Dyrene i studien ble tross alt avlivet og obdusert kun for å se hva kastrering gjorde med hjertets utvikling. Kaniner har i utgangspuntet veldig lite hjerte i forhold til kroppsstørrelse [31], så det er vel ikke usannsynlig at et enda mindre hjerte vil måtte jobbe hardere gjennom livet, og at dyret muligens vil kunne ha en negativ effekt. Normalt har kaniner en "hvilepuls" på 140 til 180 slag i minuttet, og ved stress kan det fort komme opp i 300 [32]. Kanskje en kanin med mindre hjerte vil være mer sårbar for stress og evt hjertestopp hvis den blir skremt? Alder er i selv også en risikofaktor for hjerteproblemer, og kaniner i dag har en høyere forventet levealder enn hva som strengt tatt er "naturlig". Det kan dermed muligens tenkes at tidlig kastrering av hanner kan gi noe kortere levealder. Jeg har sålangt ikke lykkes med å finne forskning som konkluderer med en langtidseffekt av et mindre hjerte enn normalt.
Ethvert inngrep er en stressfaktor, og kastrering er definitivt ikke noe unntak. Stress pga inngrepet (eller en hvilken som helst årsak) kan svekke immunforsvaret, og kaniner med svekket immunforsvar er utsatt for parasitter som forårsaker f.eks koksidiose og e.cuniculi. Det er også ifølge forskning vist at østrogen har positivt innvirkning på immunforsvaret, spesielt i luft- og urinveiene [22][23][24]. Kastrering fjerner østrogenet. Dette er følgelig mest relevant for hunner, men hanner har også østrogen.
En annen potensiell risiko ved kastrering av hunnkaniner er at forplantningsorganet fjernes, og det er her østrogen produseres. Østrogen er knyttet til kalsiumbalanse, og mangel på østrogen kan tenkes å ha en innvirkning på opptak av kalsium, og evt forhøyet risiko for urinstein [13]. Det kan være verdt å tenke på hvis du velger å kastrere en hunnkanin, spesielt i ung alder før hun er utvokst. Kaniner har lett beinbygning, så enhver ubalanse vil muligens kunne ha stor innvirkning på f.eks beinskjørhet eller forkalkning i ledd [35]. Det er utført forskning som viste at beinmassen til kastrerte hunner ble redusert (se referanser). I dette forsøket målte de først beinmassen til 36 stk hunnkaniner som var 6 måneder gamle. Deretter kastrerte de dem og målte beinmassen igjen etter 17 uker. Dvs det var 33 stk som ble målt etterpå fordi 3 stk (8%) døde av narkosen. Resultatene fra studien viste at beinmassen var redusert med mellom ca 11 og 22%. Personlig ville jeg ventet med kastering av hunn til hun var utvokst, dvs over ett år gammel, eller vurdert å la være.
Kaniner står langt nede på næringskjeden, og som byttedyr flest er de eksperter på å skjule svakhet, smerte og ubehag. Det finnes ingen forskning (såvidt jeg vet) på om kastrerte kaniner kan ende opp med kroniske smerter og/eller ubehag etter et slikt inngrep. Jeg synes det er litt betenkelig og bekymringsverdig at enkelte organisasjoner kjemper så sterkt for ukritisk kastrering av alle kaniner, uten egentlig å vite mer om eventuelle risikofaktorer.
Risiko i forbindelse med kastrering er større for de helt unge under 4-6 måneder, men øker også etterhvert som kaninen blir gammel.
Vær dessuten oppmerksom på at hannene kan ha gjenværende testikkelvev etter operasjon som fremdeles danner hormoner. Da må de eventuelt bli operert igjen og få det fjernet. Veterinæren bør da først ta en blodprøve for å påvise testosteronnivået. Dersom dette er høyt så utføres en ultralydsundersøkelse for å påvise gjenværende testikkelvev med blodgjennomstrømming. Det er kostbart med ultralydsundersøkelse, så det er lurt å starte med en blodprøve.
Når man ser på de negative sidene så sier det seg selv hvorfor det ikke er tillatt med rutinemessig kastrering av de fleste arter uten videre. Det er heller ikke den naturlige veien å gå selvsagt. Det bør være ganske tungtveiende grunner, og ved avvik på individnivå bør det være overveiende fordel for arten som helhet hvis jeg har tolket Mattilsynets anbefalinger riktig. Avgjørelsen og evt risiko er opp til eier å ta, men før du tar den endelige avgjørelsen så spør gjerne deg selv;
«Er det oppstått en medisinsk årsak til kastrering? Er det eventuelt i dyrets/artens beste interesse, eller min egen..?»
Typisk pris for kastrering er:
Hann - mellom 1500kr og 2500kr
Hunn - mellom 2000kr og 4000kr
Vanlige argumenter for kastrering av kaniner:
- Reduksjon av "uønsket" hormonell adferd. Både hanner og hunner kan bli roligere. Når kjønnshormonene er borte så mister de også lysten til å parre seg, og det gjør det lettere å ha flere kaniner sammen. Kastrering er dog ingen garanti for å ha kaniner sammen. Kaniner vil likevel være terretorielle, og arten har et rangsystem. Det finnes også en del eksempler på dyr med rolig og fint gemytt, som har blitt hissige og aggressive etter kastrering. En mulig årsak kan være langvarige eller kroniske smerter/ubehag pga inngrepet. Det kan også skyldes andre ting, deriblant feil på binyrene [8, 9]. Forskning har vist at kastrerte hanner har større sannsynlighet for å være aggressive mot mennesker [21].
Kastering kan være det riktige for din kanin, men er ikke alltid så «rosenrødt» som enkelte kaninmiljøer skal ha det til, og en «quick fix» som løser alle utfordringer. Dessverre vil man ofte oppleve at de som er veldig for kastrering ikke gir info om mulige negative konsekvenser. Kastrering kan føre til knuffing og slossing som ikke har bakgrunn i kjønnshormoner. Kun den biten som går på kjønnsdrift blir borte ved kastrering. For at hanner skal kunne fungere med andre kaniner, så må de kastreres. To ukastrerte hanner vil garantert sloss før eller siden, noen ganger med døden til følge. En hann og en hunn vil få nytt kull hver måned, så det er ikke noen god løsning. Hunner kan fungere i lag (koloni) dersom det er nok plass og gjemmesteder, samt at de blir enige om rangordningen. Alternativet er å ha ukastrerte dyr hver for seg, gjerne adskilt med netting så de har en viss kontakt med artsfrender.
- Kreftrisiko. Det finnes forskning som antyder at hunner har økt risiko for kreft i livmorhals etter de er 4-5 år gamle. Ved kastrering av hunner fjerner man disse, og dermed også risikoen for kreft akkurat der.
Vær oppmerksom på en del feilaktig tolkning av denne forskningen, der det påstås at så mye som 80% av hunnkaninene får denne type kreft. Dette er ikke ihht forskningen, og det kan du lese mer om her. Det er heller ikke utført en forskningsstudie som ser på fordelene med å beholde hunner intakt, og heller ikke forskning som sammenligner forventet alder av kastrerte og ukastrerte dyr (samt hvilke helseplager de har gjennom livet).
Hanner kan også få kreft i testiklene, men dette er ikke noe som forekommer så ofte at det rettferdiggjør kastrering [17].
Det finnes studier og undersøkelser som kan antyde at kreftfaren øker pga pellets/mat som inneholder genmodifisert (GMO) soya, noe som i praksis betyr omtrent alle typer importert gressbasert pellets på markedet i dag. I Norge er det forbudt å importere GMO soya, men disse pelletsmerkene har inntil nylig gått «utenfor radaren», men er nå forbudt å importere og selge i butikk ihht Mattilsynet. På dette området kreves det mer forskning, men en gang i tiden var jo også røyking sunt, så risikovurderingen blir opp til hver enkelt å ta inntil videre.
All forskning har sine begrensninger, så innen man kjenner til detaljene og forutsetningene så er det lov å være kritisk. Forventet levetid for større raser er uansett rundt 4-6 år, så her spørs det litt hvilke dyr studiene baserer seg på blant annet.
Velger du varianten med kastrering for å kunne ha dyr sammen, så er denne siden en fin veiledning.
Sluttord
Basert på dyrevelferdsloven og Mattilsynets retningslinjer for andre dyrearter så burde det ikke tillates rutinemessig kastrering av kaniner, med mindre man har et kaninhold der de positive sidene er mer tungtveiende enn de negative. Med mindre det er en direkte medisinsk årsak, så vil det likevel være et avvik fra lovverket på individnivå, men samtidig kan det være bedre dyrevelferd for arten i det lange løp å hindre uegnede dyr å spre sine gener videre. Inntil videre har heller ikke Mattilsynet inkludert anbefaling av rutinemessig kastrering av kaniner i sin veileder. Kun i enkelte tilfeller.
Dersom man bare skal ha én kjælekanin så er det ikke i dyrets beste interesse å kastrere, med mindre det foreligger medisinske årsaker. Da er det i så tilfelle pga eierens behov, fordi kaninen naturlige atferd blir «plagsom». Ukastrerte kaniner er hormonelle skapninger av natur, og takler man ikke det så burde man kanskje heller valgt seg en katt, eller å ha kaninen utendørs der den f.eks kan få lov å markere og grise litt. Velger man derimot å ha flere sammen så kan tilbud om sosial kontakt i noen tilfeller veie opp for det negative, samt at man unngår avl på dyr som ikke burde brukes i avl. Det er til artens beste.
Derimot er det selvsagt ikke bærekraftig for arten å kastrere alle dyr, og for en oppdretter ville det vært ganske meningsløst. Da må altså dyrene holdes hver for seg (eller hunnene i koloni), men de beholder funksjonsevnen til å kunne formere seg. Personlig tror jeg behovet for reproduksjon står høyest på prioriteringen til kaniner, hvis de selv fikk velge.
Vil gjerne poengtere at denne siden ikke er ment som en anbefaling til å la være å kastrere. I noen tilfeller kan det være nødvendig. Jeg håper derimot at denne siden kan gi et bedre helhetsperspektiv i både positive og negative sider med kastrering, slik at man kan ta en veloverveid beslutning. Man vil ikke kunne finne de negative sidene og risikoelementene på steder der det konsekvent kjempes for slutt på all avl, og dermed også rutinemessig kastrering. Uansett hvor «forskningsbasert» disse organisasjonene påstår å være, så blir det helt usaklig dersom man bare kun plukker ut bruddstykker som man tilfeldigvis liker.
Gjennom selektiv avl utført av seriøse oppdrettere brukes alltid de sterkeste og friskeste individer i avl, som også har best kvalitet i forhold til pelskvalitet og dermed kuldetoleranse. Fra deres avkom velges igjen kun de med best kvaliteter til videre avl. Dette er naturens egen metode og prinsipp, på tross av at utvelgelsen gjøres av mennesker istedenfor rovdyr. På denne måten blir kaninen som art kontinuerlig forbedret, med sunne, friske og robuste dyr. Hos noen oppdrettere bidrar også disse svakeste individene positivt til miljøet i form av klimavennlig og kortreist kjøtt. Om man en gang i fremtiden kun har slik avl, så ville genetisk forårsakede misdannelser og tannfeil blitt utryddet. DET er dyrevelferd og DET er bærekraftig for kaninarten.... og det hadde gjort hverdagen til mange kaniner og kanineiere lettere, enten man har kanin for kjøtt, konkurranse og/eller kun for selskaps skyld. Dette burde vi alle støttet opp om, da useriøs avl med tilfeldige og svake individer er til belastning for arten og dyrevelferden.
Det er overflod av kaniner, og av kaniner med diverse kroniske lidelser og helseutfordringer. Seriøs kaninavl er ikke problemet, men en del av løsningen.
Kastrering er god dyrevelferd og til dyrenes beste.
Nei, ikke med mindre det er medisinsk begrunnet. Kastrering er forbundet med dårligere immunforsvar fordi kjønnshormoner er viktige i det samspillet. Kanin som art er spesielt utsatt, fordi de fleste er naturlige bærere av virus/bakterier/parasitter som holdes i sjakk av immunsystemet. Koksidiose, snue og e.cuniculi er gode eksempler. Stress er også ofte rotårsak til magetrøbbel, og da er optimalt immunsystem livsviktig. Mangel på kjønnshormoner kan også føre til feil opptak av kalsium, og dermed beiskjørhet og/eller forkalkning samt urinstein. Den eneste positive siden med kastrering synes å være økt sjanse for at kaniner kan leve fredelig sammen uten å skade hverandre, samt evt medisinske grunner som kreft i livmorhals/testikler.
Hovedregelen i Norge er at kastrering av friske dyr ikke er ønskelig, og i noen tilfeller heller ikke lovlig. Kun dersom det er et reelt medisinsk behov. Når det gjelder kaniner så skriver Mattilsynet i sin «Veileder for hold av kanin» kun at det kan være nødvendig tilretteleggende tiltak dersom man har flere kaniner sammen. Fordi ukastrerte kaniner har større risiko for slossing. Altså anbefales ikke ukritisk og rutinemessig kastrering. Det er også større risiko for død ved kastrering av kanin, enn det er for hunder og katter. For å kastere må dyr legges i narkose. En studie viste at dødsrisiko forbundet med narkose for kaniner er mer enn 8 ganger høyere sammenlignet med hunder, og nesten 6 ganger høyere ifht katter [20].
Ifølge Mattilsynet sine nettsider er det ikke tillatt med rutinemessig kastrering av hund, ifølge den norske dyrevelferdsloven [27]. Det er sannsynligvis basert på paragraf 3 og 9 (se utklipp nederst på siden). I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd, eller hvis andre særlige grunner gjør det nødvendig. På tross av forbudet er det mange veterinærer som utfører inngrepet ulovlig [29]. Det at klinikker villig utfører inngrepet betyr altså ikke at de nødvendigvis følger lovverket. Andre land har andre regler, og kanskje kommer det av at mange veterinærer tar utdannelsen sin i land der regelverket er annerledes [26].
«Den norske dyrevelferdsloven er klar på at man ikke skal bruke kirurgiske metoder til å tilpasse dyr etter menneskers behov, bortsett fra når det er klart nødvendig. Behovet ligger ikke hos hunden, med mindre det er medisinske årsaker som ligger til grunn», Ifølge seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse hos Mattilsynet [6]. Jeg vil tro at dyrs rettigheter er uavhengig av hvilken art de tilhører, og at dette strengt tatt ikke kun gjelder for hunder.
På den andre siden oppfordrer Mattilsynet til kastrering av katter, for å hindre ukontrollert økning av antall dyr [28]. Det er jo vanlig å la katter gå løst, mens det er båndtvang på hunder. Ellers er jo forutsetningene like ifht dyrevelferdsloven. Det anses altså som dyrevelferd og til artens beste å kastrere katter som ikke skal brukes til kontrollert avl av oppdrettere.
Så hvorfor er det noen som mener det burde være rutinemessig kastrering for kaniner? De går ikke løst i gatene tross alt, slik det er med katter. Det er forbudt å slippe løs kaniner. Ukontrollert og useriøs kaninavl er det likevel mer enn nok av. Det finnes mange eksempler på dem som bare vil ha et kull så ungene skal få se hvordan det er. Eller de som tror de har kjøpt to hunner i en dyrebutikk, så viste det seg at en av dem var en hann. Noe som sannsynligvis hadde vært unngått om de heller kjøpte av seriøs oppdretter, eller andre med nødvendig kompetanse (NB! ikke ta for gitt at ansatte i dyrebutikker har denne kompetansen!). Den store mengden «unødvendige» kull handler mer om kunnskapsmangel, og ikke noe som er utenfor eiernes kontroll på samme måte som med katter. Useriøs og ukritisk kaninavl vil vi alle ha en slutt på!
Mulige negative konsekvenser av kastrering:
- Fare for død under (eller i etterkant av) inngrepet [19][20].
- Unødig påkjenning i form av stress og smerte. Det en uvisst om kronisk smerte kan være en risiko.
- Risiko for komplikasjon og infeksjon.
- Risiko for arrvev og urinstein.
- Funksjonsevne i form av reproduksjon og oppfostring av unger blir fjernet.
- Inkontinens/urinlekkasje [11]
- Beinskjørhet hos hunner [12]
- Redusert tåreproduksjon og syn for hunner [18]
- Fedme/overvekt
- Økt aggresjon mot mennesker [21]
- Redusert immunforsvar [22][25]
- Mindre hjerte hos hanner kastrert i vekstfase [30].
- Økt risiko for åreforkalkning hos begge kjønn [33]
- Økt risiko for labbesår [34].
- Økt risiko (38%) for problemer med tennene [36]
Andre teorier, antakelser eller fakta verdt å ta stilling til
Kaniner er hormonelle skapninger fra naturens side, og hormoner jobber sammen. Det er lite fokus og forskning på evt konsekvenser ved å fjerne kjønnshormoner, bortsett fra at dyrene kan bli mer renslige og rolige. Hva med hormonenes samspill i metabolisme og dermed toleranse for kulde for eksempel..? Det er anerkjent at kjønnshormoner påvirker metabolismen til mennesker [10]. Personlig hadde jeg holdt en kastrert kjælekanin i temperert rom året rundt inntil vi vet mer.
Det forekommer også at kastrering fører til at rolige dyr har blitt aggressive, både hunner og hanner. En studie utført på kjælekaniner konkluderte med at kastrerte hanner hadde større sannsynlighet for å være mer aggressive mot mennesker enn ukastrerte [21]. En mulig forklaring på dette er at kastrerte hanner fra naturens side er opptatt av parring, og dermed mer kontaktsøkende og «flørtende». Alle kaniner er i tillegg territorielle, og vil kunne vise aggressjon for å forsvare det som er deres. Tar man bort dette «parringsbehovet» så har man dermed en kanin som kun har fokus på å forsvare sitt territorie, og ikke på å «sjarmere». Andre årsaker kan muligens være pga kronisk/forbigående smerte i etterkant, men dette blir antakelse.
En annen studie konkluderte med at hjertet var mindre i størrelse hos unge hanner som ble kastrert i vekstperiode [30]. Formålet med studien var ikke å se hvilken effekt eller konsekvens et mindre hjerte kunne hatt. Dyrene i studien ble tross alt avlivet og obdusert kun for å se hva kastrering gjorde med hjertets utvikling. Kaniner har i utgangspuntet veldig lite hjerte i forhold til kroppsstørrelse [31], så det er vel ikke usannsynlig at et enda mindre hjerte vil måtte jobbe hardere gjennom livet, og at dyret muligens vil kunne ha en negativ effekt. Normalt har kaniner en "hvilepuls" på 140 til 180 slag i minuttet, og ved stress kan det fort komme opp i 300 [32]. Kanskje en kanin med mindre hjerte vil være mer sårbar for stress og evt hjertestopp hvis den blir skremt? Alder er i selv også en risikofaktor for hjerteproblemer, og kaniner i dag har en høyere forventet levealder enn hva som strengt tatt er "naturlig". Det kan dermed muligens tenkes at tidlig kastrering av hanner kan gi noe kortere levealder. Jeg har sålangt ikke lykkes med å finne forskning som konkluderer med en langtidseffekt av et mindre hjerte enn normalt.
Ethvert inngrep er en stressfaktor, og kastrering er definitivt ikke noe unntak. Stress pga inngrepet (eller en hvilken som helst årsak) kan svekke immunforsvaret, og kaniner med svekket immunforsvar er utsatt for parasitter som forårsaker f.eks koksidiose og e.cuniculi. Det er også ifølge forskning vist at østrogen har positivt innvirkning på immunforsvaret, spesielt i luft- og urinveiene [22][23][24]. Kastrering fjerner østrogenet. Dette er følgelig mest relevant for hunner, men hanner har også østrogen.
En annen potensiell risiko ved kastrering av hunnkaniner er at forplantningsorganet fjernes, og det er her østrogen produseres. Østrogen er knyttet til kalsiumbalanse, og mangel på østrogen kan tenkes å ha en innvirkning på opptak av kalsium, og evt forhøyet risiko for urinstein [13]. Det kan være verdt å tenke på hvis du velger å kastrere en hunnkanin, spesielt i ung alder før hun er utvokst. Kaniner har lett beinbygning, så enhver ubalanse vil muligens kunne ha stor innvirkning på f.eks beinskjørhet eller forkalkning i ledd [35]. Det er utført forskning som viste at beinmassen til kastrerte hunner ble redusert (se referanser). I dette forsøket målte de først beinmassen til 36 stk hunnkaniner som var 6 måneder gamle. Deretter kastrerte de dem og målte beinmassen igjen etter 17 uker. Dvs det var 33 stk som ble målt etterpå fordi 3 stk (8%) døde av narkosen. Resultatene fra studien viste at beinmassen var redusert med mellom ca 11 og 22%. Personlig ville jeg ventet med kastering av hunn til hun var utvokst, dvs over ett år gammel, eller vurdert å la være.
Kaniner står langt nede på næringskjeden, og som byttedyr flest er de eksperter på å skjule svakhet, smerte og ubehag. Det finnes ingen forskning (såvidt jeg vet) på om kastrerte kaniner kan ende opp med kroniske smerter og/eller ubehag etter et slikt inngrep. Jeg synes det er litt betenkelig og bekymringsverdig at enkelte organisasjoner kjemper så sterkt for ukritisk kastrering av alle kaniner, uten egentlig å vite mer om eventuelle risikofaktorer.
Risiko i forbindelse med kastrering er større for de helt unge under 4-6 måneder, men øker også etterhvert som kaninen blir gammel.
Vær dessuten oppmerksom på at hannene kan ha gjenværende testikkelvev etter operasjon som fremdeles danner hormoner. Da må de eventuelt bli operert igjen og få det fjernet. Veterinæren bør da først ta en blodprøve for å påvise testosteronnivået. Dersom dette er høyt så utføres en ultralydsundersøkelse for å påvise gjenværende testikkelvev med blodgjennomstrømming. Det er kostbart med ultralydsundersøkelse, så det er lurt å starte med en blodprøve.
Når man ser på de negative sidene så sier det seg selv hvorfor det ikke er tillatt med rutinemessig kastrering av de fleste arter uten videre. Det er heller ikke den naturlige veien å gå selvsagt. Det bør være ganske tungtveiende grunner, og ved avvik på individnivå bør det være overveiende fordel for arten som helhet hvis jeg har tolket Mattilsynets anbefalinger riktig. Avgjørelsen og evt risiko er opp til eier å ta, men før du tar den endelige avgjørelsen så spør gjerne deg selv;
«Er det oppstått en medisinsk årsak til kastrering? Er det eventuelt i dyrets/artens beste interesse, eller min egen..?»
Typisk pris for kastrering er:
Hann - mellom 1500kr og 2500kr
Hunn - mellom 2000kr og 4000kr
Vanlige argumenter for kastrering av kaniner:
- Reduksjon av "uønsket" hormonell adferd. Både hanner og hunner kan bli roligere. Når kjønnshormonene er borte så mister de også lysten til å parre seg, og det gjør det lettere å ha flere kaniner sammen. Kastrering er dog ingen garanti for å ha kaniner sammen. Kaniner vil likevel være terretorielle, og arten har et rangsystem. Det finnes også en del eksempler på dyr med rolig og fint gemytt, som har blitt hissige og aggressive etter kastrering. En mulig årsak kan være langvarige eller kroniske smerter/ubehag pga inngrepet. Det kan også skyldes andre ting, deriblant feil på binyrene [8, 9]. Forskning har vist at kastrerte hanner har større sannsynlighet for å være aggressive mot mennesker [21].
Kastering kan være det riktige for din kanin, men er ikke alltid så «rosenrødt» som enkelte kaninmiljøer skal ha det til, og en «quick fix» som løser alle utfordringer. Dessverre vil man ofte oppleve at de som er veldig for kastrering ikke gir info om mulige negative konsekvenser. Kastrering kan føre til knuffing og slossing som ikke har bakgrunn i kjønnshormoner. Kun den biten som går på kjønnsdrift blir borte ved kastrering. For at hanner skal kunne fungere med andre kaniner, så må de kastreres. To ukastrerte hanner vil garantert sloss før eller siden, noen ganger med døden til følge. En hann og en hunn vil få nytt kull hver måned, så det er ikke noen god løsning. Hunner kan fungere i lag (koloni) dersom det er nok plass og gjemmesteder, samt at de blir enige om rangordningen. Alternativet er å ha ukastrerte dyr hver for seg, gjerne adskilt med netting så de har en viss kontakt med artsfrender.
- Kreftrisiko. Det finnes forskning som antyder at hunner har økt risiko for kreft i livmorhals etter de er 4-5 år gamle. Ved kastrering av hunner fjerner man disse, og dermed også risikoen for kreft akkurat der.
Vær oppmerksom på en del feilaktig tolkning av denne forskningen, der det påstås at så mye som 80% av hunnkaninene får denne type kreft. Dette er ikke ihht forskningen, og det kan du lese mer om her. Det er heller ikke utført en forskningsstudie som ser på fordelene med å beholde hunner intakt, og heller ikke forskning som sammenligner forventet alder av kastrerte og ukastrerte dyr (samt hvilke helseplager de har gjennom livet).
Hanner kan også få kreft i testiklene, men dette er ikke noe som forekommer så ofte at det rettferdiggjør kastrering [17].
Det finnes studier og undersøkelser som kan antyde at kreftfaren øker pga pellets/mat som inneholder genmodifisert (GMO) soya, noe som i praksis betyr omtrent alle typer importert gressbasert pellets på markedet i dag. I Norge er det forbudt å importere GMO soya, men disse pelletsmerkene har inntil nylig gått «utenfor radaren», men er nå forbudt å importere og selge i butikk ihht Mattilsynet. På dette området kreves det mer forskning, men en gang i tiden var jo også røyking sunt, så risikovurderingen blir opp til hver enkelt å ta inntil videre.
All forskning har sine begrensninger, så innen man kjenner til detaljene og forutsetningene så er det lov å være kritisk. Forventet levetid for større raser er uansett rundt 4-6 år, så her spørs det litt hvilke dyr studiene baserer seg på blant annet.
Velger du varianten med kastrering for å kunne ha dyr sammen, så er denne siden en fin veiledning.
Sluttord
Basert på dyrevelferdsloven og Mattilsynets retningslinjer for andre dyrearter så burde det ikke tillates rutinemessig kastrering av kaniner, med mindre man har et kaninhold der de positive sidene er mer tungtveiende enn de negative. Med mindre det er en direkte medisinsk årsak, så vil det likevel være et avvik fra lovverket på individnivå, men samtidig kan det være bedre dyrevelferd for arten i det lange løp å hindre uegnede dyr å spre sine gener videre. Inntil videre har heller ikke Mattilsynet inkludert anbefaling av rutinemessig kastrering av kaniner i sin veileder. Kun i enkelte tilfeller.
Dersom man bare skal ha én kjælekanin så er det ikke i dyrets beste interesse å kastrere, med mindre det foreligger medisinske årsaker. Da er det i så tilfelle pga eierens behov, fordi kaninen naturlige atferd blir «plagsom». Ukastrerte kaniner er hormonelle skapninger av natur, og takler man ikke det så burde man kanskje heller valgt seg en katt, eller å ha kaninen utendørs der den f.eks kan få lov å markere og grise litt. Velger man derimot å ha flere sammen så kan tilbud om sosial kontakt i noen tilfeller veie opp for det negative, samt at man unngår avl på dyr som ikke burde brukes i avl. Det er til artens beste.
Derimot er det selvsagt ikke bærekraftig for arten å kastrere alle dyr, og for en oppdretter ville det vært ganske meningsløst. Da må altså dyrene holdes hver for seg (eller hunnene i koloni), men de beholder funksjonsevnen til å kunne formere seg. Personlig tror jeg behovet for reproduksjon står høyest på prioriteringen til kaniner, hvis de selv fikk velge.
Vil gjerne poengtere at denne siden ikke er ment som en anbefaling til å la være å kastrere. I noen tilfeller kan det være nødvendig. Jeg håper derimot at denne siden kan gi et bedre helhetsperspektiv i både positive og negative sider med kastrering, slik at man kan ta en veloverveid beslutning. Man vil ikke kunne finne de negative sidene og risikoelementene på steder der det konsekvent kjempes for slutt på all avl, og dermed også rutinemessig kastrering. Uansett hvor «forskningsbasert» disse organisasjonene påstår å være, så blir det helt usaklig dersom man bare kun plukker ut bruddstykker som man tilfeldigvis liker.
Gjennom selektiv avl utført av seriøse oppdrettere brukes alltid de sterkeste og friskeste individer i avl, som også har best kvalitet i forhold til pelskvalitet og dermed kuldetoleranse. Fra deres avkom velges igjen kun de med best kvaliteter til videre avl. Dette er naturens egen metode og prinsipp, på tross av at utvelgelsen gjøres av mennesker istedenfor rovdyr. På denne måten blir kaninen som art kontinuerlig forbedret, med sunne, friske og robuste dyr. Hos noen oppdrettere bidrar også disse svakeste individene positivt til miljøet i form av klimavennlig og kortreist kjøtt. Om man en gang i fremtiden kun har slik avl, så ville genetisk forårsakede misdannelser og tannfeil blitt utryddet. DET er dyrevelferd og DET er bærekraftig for kaninarten.... og det hadde gjort hverdagen til mange kaniner og kanineiere lettere, enten man har kanin for kjøtt, konkurranse og/eller kun for selskaps skyld. Dette burde vi alle støttet opp om, da useriøs avl med tilfeldige og svake individer er til belastning for arten og dyrevelferden.
Det er overflod av kaniner, og av kaniner med diverse kroniske lidelser og helseutfordringer. Seriøs kaninavl er ikke problemet, men en del av løsningen.
Utdrag fra
«Lov om dyrevelferd»
Kilder og referanser
1. Lov om dyrevelferd
2. Mattilsynets veileder for kaninhold
3. Norges Kaninavlsforbund sin veiledning for kaninhold
4. Genmodifisert soya (GMO)
5. Vet times - Dispelling myths about neutering. (NB! Utenlandsk artikkel, så vær oppmerksom på at regelverk og praksis kan være annerledes)
6. Bør hunden kastreres? (Forskning.no)
7. Anestesi og analgesi hos kanin - Bacheloroppgave NMBU
8. Sex hormones in altered rabbits
9. Adrenal gland and sex hormones
10. Sex hormone synthesis, regulation and function. (For mennesker)
11. Kastrering og urinlekkasje hos hunner - Medirabbit
12. Rabbit dental disease and calcium metabolism - the science behind divided opinions.
13. Chronic kidney desease and the involvement of estrogen
14. Reproductive tract og the female rabbit (Medirabbit).
15. Neutering and complications of surgery. (Skrevet av Frances Harcourt-Brown)
16. Female reproductive tract and ovariohysterectomy (spay surgery) -
- artikkel fra Medirabbit
17. Rabbit neutering - artikkel skrevet av veterinær og kirurg, som tar for seg fordeler, ulemper og etikk rundt inngrepet, inkludert risiko og sammenheng med beinskjørhet, inkontinens, urinstein, osv.
18. Forskningsrapport om kastering av hunner og øyefunksjon.
19. Anesthesia-associated Death in 160 Rabbits
20. The risk of death: the Confidential Enquiry into Perioperative Small Animal Fatalities
21. Sex differences in human-directed social behavior in pet rabbits
22. Immunomodulatory Effects of 17β-Estradiol on Epithelial Cells during Bacterial Infections
23. Sex Hormones Determine Immune Response
24. Histological and Immunological Changes in Uterus During the Different Reproductive Stages at Californian Rabbit.
25. Sex Hormones and Immune Dimorphism.
26. Kastrering av hunder i England - artikkel skrevet av veterinær.
27. Bør hunder kastreres? - Artikkel som belyser Norske regler
28. På tide å kastrere katten? - Mattilsynet sin nettside
29. NRK innslag om veterinærer som bryter regelverket.
30. Effects of gonadectomy and steroid administration on histomorphometric properties of heart in male rabbit
31. Congestive heart failure in Rabbits. Publidert på Medirabbit av Esther van Praag.
32. Heart desease in Rabbits.
33. Gender-Specific Differences in the Effects of Testosterone and Estrogen on the Development of Atherosclerosis in Rabbits
34. Husbandry risk factors associated with hock pododermatitis in UK pet rabbits (Oryctolagus cuniculus).
35. Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" om kalsiumopptak. Av veterinær Jørgen Larsen. Utg. 1-2022, s 10-13.
36. «Dental disease in companion rabbits under UK primary veterinary care: Frequency and risk factors»
Om sammenheng mellom østrogen og kalsium/urinstein:
https://www.livestrong.com/article/454779-the-relationship-between-estrogen-calcium-levels/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23326957/
http://e.hormone.tulane.edu/learning/estrogens.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=1.61290
https://www.msdvetmanual.com/endocrine-system/the-parathyroid-glands-and-disorders-of-calcium-metabolism/calcium-physiology-and-calcium-regulating-hormones
http://www.medirabbit.com/EN/Uro_gen_diseases/castration/Spay/Steril_en.html
Forskning og artikler om kastrering av hunnkanin og osteporose (beinskjørhet)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=24.1935
https://www.researchgate.net/profile/David_Perpinan/publication/332206942_Rabbit_neutering/links/5d2dd747458515c11c363053/Rabbit-neutering.pdf?origin=publication_detail
Forskningsartikkel
Rabbit dental disease and calcium metabolism - the science behind divided opinions.
- Denne tar for seg diverse temaer og årsaker, deriblant risiko for kastrerte hunner (ref s. 486).
Forskning om kastrering av hunner og konsekvenser for øyefunksjon
Influence of timing (pre-puberty or skeletal maturity) of ovariohysterectomy on mRNA levels in corneal tissues of female rabbits
Forskning om økt aggresjon mot mennesker pga kastrering
Sex differences in human-directed social behavior in pet rabbits
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1558787816301423?dgcid=raven_sd_recommender_email
Forskning og tilfeller av arrvev etter kastrering
Case report:
Urinary Obstruction Due to a Prostatic Abscess in a Young Neutered Rabbit
Engelske uttrykk
Ovariectomy (fjerning av eggleder)
Bilateral ovariectomy (fjerning av begge egglederne)
https://www.healthdirect.gov.au/ovariectomy
2. Mattilsynets veileder for kaninhold
3. Norges Kaninavlsforbund sin veiledning for kaninhold
4. Genmodifisert soya (GMO)
5. Vet times - Dispelling myths about neutering. (NB! Utenlandsk artikkel, så vær oppmerksom på at regelverk og praksis kan være annerledes)
6. Bør hunden kastreres? (Forskning.no)
7. Anestesi og analgesi hos kanin - Bacheloroppgave NMBU
8. Sex hormones in altered rabbits
9. Adrenal gland and sex hormones
10. Sex hormone synthesis, regulation and function. (For mennesker)
11. Kastrering og urinlekkasje hos hunner - Medirabbit
12. Rabbit dental disease and calcium metabolism - the science behind divided opinions.
13. Chronic kidney desease and the involvement of estrogen
14. Reproductive tract og the female rabbit (Medirabbit).
15. Neutering and complications of surgery. (Skrevet av Frances Harcourt-Brown)
16. Female reproductive tract and ovariohysterectomy (spay surgery) -
- artikkel fra Medirabbit
17. Rabbit neutering - artikkel skrevet av veterinær og kirurg, som tar for seg fordeler, ulemper og etikk rundt inngrepet, inkludert risiko og sammenheng med beinskjørhet, inkontinens, urinstein, osv.
18. Forskningsrapport om kastering av hunner og øyefunksjon.
19. Anesthesia-associated Death in 160 Rabbits
20. The risk of death: the Confidential Enquiry into Perioperative Small Animal Fatalities
21. Sex differences in human-directed social behavior in pet rabbits
22. Immunomodulatory Effects of 17β-Estradiol on Epithelial Cells during Bacterial Infections
23. Sex Hormones Determine Immune Response
24. Histological and Immunological Changes in Uterus During the Different Reproductive Stages at Californian Rabbit.
25. Sex Hormones and Immune Dimorphism.
26. Kastrering av hunder i England - artikkel skrevet av veterinær.
27. Bør hunder kastreres? - Artikkel som belyser Norske regler
28. På tide å kastrere katten? - Mattilsynet sin nettside
29. NRK innslag om veterinærer som bryter regelverket.
30. Effects of gonadectomy and steroid administration on histomorphometric properties of heart in male rabbit
31. Congestive heart failure in Rabbits. Publidert på Medirabbit av Esther van Praag.
32. Heart desease in Rabbits.
33. Gender-Specific Differences in the Effects of Testosterone and Estrogen on the Development of Atherosclerosis in Rabbits
34. Husbandry risk factors associated with hock pododermatitis in UK pet rabbits (Oryctolagus cuniculus).
35. Artikkel i "Tidsskrift for kaninavl" om kalsiumopptak. Av veterinær Jørgen Larsen. Utg. 1-2022, s 10-13.
36. «Dental disease in companion rabbits under UK primary veterinary care: Frequency and risk factors»
Om sammenheng mellom østrogen og kalsium/urinstein:
https://www.livestrong.com/article/454779-the-relationship-between-estrogen-calcium-levels/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23326957/
http://e.hormone.tulane.edu/learning/estrogens.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=1.61290
https://www.msdvetmanual.com/endocrine-system/the-parathyroid-glands-and-disorders-of-calcium-metabolism/calcium-physiology-and-calcium-regulating-hormones
http://www.medirabbit.com/EN/Uro_gen_diseases/castration/Spay/Steril_en.html
Forskning og artikler om kastrering av hunnkanin og osteporose (beinskjørhet)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5821917/#!po=24.1935
https://www.researchgate.net/profile/David_Perpinan/publication/332206942_Rabbit_neutering/links/5d2dd747458515c11c363053/Rabbit-neutering.pdf?origin=publication_detail
Forskningsartikkel
Rabbit dental disease and calcium metabolism - the science behind divided opinions.
- Denne tar for seg diverse temaer og årsaker, deriblant risiko for kastrerte hunner (ref s. 486).
Forskning om kastrering av hunner og konsekvenser for øyefunksjon
Influence of timing (pre-puberty or skeletal maturity) of ovariohysterectomy on mRNA levels in corneal tissues of female rabbits
Forskning om økt aggresjon mot mennesker pga kastrering
Sex differences in human-directed social behavior in pet rabbits
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1558787816301423?dgcid=raven_sd_recommender_email
Forskning og tilfeller av arrvev etter kastrering
Case report:
Urinary Obstruction Due to a Prostatic Abscess in a Young Neutered Rabbit
Engelske uttrykk
Ovariectomy (fjerning av eggleder)
Bilateral ovariectomy (fjerning av begge egglederne)
https://www.healthdirect.gov.au/ovariectomy