Rødforsterkning
English: Rufus modifier
Først og fremst; det foreligger pr dags dato ikke genetisk forskning som fullt ut kan forklare genene som gir rødforsterkning. Så det meste man kan lese om dette (inkludert her) er basert på oppdretteres erfaringer og teorier.
Rødforsterkningsgenet er et gen/anlegg som forsterker det gule pigmentet og gjør fargen kraftigere. Det påvirker alle farger som har synlig gult pigment. De gule beltene hos en viltgrå blir rødere og en viltgul kanin kan bli helt rød. Rødforsterkningen (sammen med wideband) kan også farge inn de hvite viltsonene, som man ser hos tanfargede kaniner med flammende rød underside.
Også farger med gener som normalt fjerner gult pigment som chinchilla og siameser kan ha noe synlig rødforsterkning. Ensfarger som helt mangler gult pigment (som svart, blå, brun og ekorn) vil skjule rødforsterkning, men det kan gi utslag i et rustpreg på fargen.
Arv
I motsetning til gener som er "enten eller", skyldes rødforsterkning modifiserende gener som virker sammen og blir kraftige jo flere de er, såkalte polygener. I det tyske genetiske systemet angis rødforsterkning med bokstavene y1y2 y3 etter hvor rødforsterket fargen er. Så enkelt fungerer det ikke i praksis, ettersom det er mange flere gener med i bildet. I det engelske systemet beskrives en rødforsterket farge kun "+ rødforsterkning (rufus)" uten å angi hvor rødforsterket den er.
Polygener arves slik at avkommene kan arve varierende mengde gener fra foreldrene. Parrer man to halvrøde kaniner vil noen av ungene kunne få mindre rødforsterkning enn foreldrene, mens andre kan bli rødere. Parrer man en kanin uten rødforsterkning med en kraftig rødforsterket kanin vil ungene bli en mellomting, med variasjoner i intensitet. Det er dog en grense for hvor rød en kanin kan bli, og parrer man to kaniner som er mettet med rødforsterkning vil ungene iblant kunne få svakere rødfarge enn foreldrene.
Hvordan rødforsterkningen fremtrer avhenger av de modifiserende genene, som kan styres via selektiv avl. Hos viltrøde er hele kaninen rødforsterket, også de normalt hvite viltsonene, men de er normalt blekere enn kroppsfargen. Hos tanfargede er det omvendt, viltsonene er kraftig rødforsterket. Hos castor rex derimot, er det bare kroppsfargen som er rødforsterket mens mage og viltsoner er rent hvite. Hos varianter med slør, så kan fargen på sløret bli dempet eller forsvinne helt. Et eksempel på dette er fargevarianten rødoransje (som rasen Sachsengold). Kanel i otter og vilt kan også med nok rødforsterkning og wideband få fargen rødoransje.
Rødforsterkede varianter.
Alle farger med noe synlig gult pigment kan rødforsterkes.
Godkjente røde farger er:
Først og fremst; det foreligger pr dags dato ikke genetisk forskning som fullt ut kan forklare genene som gir rødforsterkning. Så det meste man kan lese om dette (inkludert her) er basert på oppdretteres erfaringer og teorier.
Rødforsterkningsgenet er et gen/anlegg som forsterker det gule pigmentet og gjør fargen kraftigere. Det påvirker alle farger som har synlig gult pigment. De gule beltene hos en viltgrå blir rødere og en viltgul kanin kan bli helt rød. Rødforsterkningen (sammen med wideband) kan også farge inn de hvite viltsonene, som man ser hos tanfargede kaniner med flammende rød underside.
Også farger med gener som normalt fjerner gult pigment som chinchilla og siameser kan ha noe synlig rødforsterkning. Ensfarger som helt mangler gult pigment (som svart, blå, brun og ekorn) vil skjule rødforsterkning, men det kan gi utslag i et rustpreg på fargen.
Arv
I motsetning til gener som er "enten eller", skyldes rødforsterkning modifiserende gener som virker sammen og blir kraftige jo flere de er, såkalte polygener. I det tyske genetiske systemet angis rødforsterkning med bokstavene y1y2 y3 etter hvor rødforsterket fargen er. Så enkelt fungerer det ikke i praksis, ettersom det er mange flere gener med i bildet. I det engelske systemet beskrives en rødforsterket farge kun "+ rødforsterkning (rufus)" uten å angi hvor rødforsterket den er.
Polygener arves slik at avkommene kan arve varierende mengde gener fra foreldrene. Parrer man to halvrøde kaniner vil noen av ungene kunne få mindre rødforsterkning enn foreldrene, mens andre kan bli rødere. Parrer man en kanin uten rødforsterkning med en kraftig rødforsterket kanin vil ungene bli en mellomting, med variasjoner i intensitet. Det er dog en grense for hvor rød en kanin kan bli, og parrer man to kaniner som er mettet med rødforsterkning vil ungene iblant kunne få svakere rødfarge enn foreldrene.
Hvordan rødforsterkningen fremtrer avhenger av de modifiserende genene, som kan styres via selektiv avl. Hos viltrøde er hele kaninen rødforsterket, også de normalt hvite viltsonene, men de er normalt blekere enn kroppsfargen. Hos tanfargede er det omvendt, viltsonene er kraftig rødforsterket. Hos castor rex derimot, er det bare kroppsfargen som er rødforsterket mens mage og viltsoner er rent hvite. Hos varianter med slør, så kan fargen på sløret bli dempet eller forsvinne helt. Et eksempel på dette er fargevarianten rødoransje (som rasen Sachsengold). Kanel i otter og vilt kan også med nok rødforsterkning og wideband få fargen rødoransje.
Rødforsterkede varianter.
Alle farger med noe synlig gult pigment kan rødforsterkes.
Godkjente røde farger er:
- Viltrød - Rødforsterket viltgrå.
- Orange - Rødforsterket viltgul.
- Gulrød - Rødforsterket viltgul (kraftigere enn hos orange).
- Reverød - Rødforsterket viltgul (kraftigere rødforsterkning enn hos gulrød).
- Rødoransje - Rødforsterket viltkanel, kanel, kanel otter og evnt viltgul.
- Tan - Rødforsterket otter.